Klimaendringene øker risikoen for flom og oversvømmelser. Havnivået kan stige opp mot en meter i ulike regioner fram mot år 2100. På samme tidspunkt anslår FN at verden vil være befolket av over 10 milliarder mennesker.
En rekke arkitekter verden over har utformet visjonære design for flytende øysamfunn. Et av de mest iøyenfallende konseptene er Lilypad, en øy for klimaflyktninger laget av den belgiske arkitekten Vincent Callebaut.
Les også: New York kan få verden første underjordiske park
Selvforsynt
Den flytende konstruksjonen, med kapasitet til å huse 50.000 klimaflyktninger som følge av havnivåstigning, består av tre marinaer og tre fjell som omkranser en kunstig lagune som samler og renser vann.
Øya skal produsere egen elektrisitet ved bruk av sol-, vindkraft og bioenergi. Strukturen skal være dekket med dobbel "hud" av polyesterfibre dekket av et lag titandioksid, som reagerer med ultrafiolette stråler og derfor absorberer atmosfæriske forurensinger i prosessen, som følge av en fotokatalytisk effekt.
Visjonære, kjemiske prosesser til side, hvor vanskelig vil det være å lage en fungerende, varig konstruksjon som kan fungere som bosted for et helt samfunn?
Les også: Vil bygge motorvei fra London til New York
Futuristisk
– Dette er futuristiske ideer som det vil gå lang tid før noen har mulighet til å realisere. En ting er selve konstruksjonen. Hovedproblemet vil være logistikken inn og ut. Et cruiseskip kan håndtere forsyninger og kloakk fra 2-3.000 mennesker over kortere perioder, med mellomlagring og tanker. Over lengre tidsperioder får man større logistikkproblemer, sier Stein Atle Haugerud, leder for Samferdsel og infrastruktur i Dr. Techn. Olav Olsen.
Selskapet, som i sin tid var med å utvikle de første, norske flytende oljeinstallasjonene i Nordsjøen, er involvert i en mengde prosjekter som involverer flytende konstruksjoner.
Selv om Haugerud mener Lilypad og tilsvarende prosjekter kan bli vel visjonære, tror han behovet for å trekke ut i vannet er en trend som vil bli stadig sterkere med årene. Men først og fremst som flytende konstruksjoner i forlengelse fra land, primært i storbyer.
Les også: Dette kan bli Norges første innendørs skianlegg
Trenden kommer
– Det er fra før knapphet på landområder i store byer. Når du legger til befolkningsvektst og pressede boligpriser tror vi at det er nettopp i tilknytning til byer behovet for flytende konstruksjoner kommer i framtiden, sier Haugerud.
Også i Norge har aktører valgt å trekke til sjøs for å få tilgang til nye areal. Ett eksempel er Park-i-sjø-anlegget på Sørengautstikkeren i Oslo, som stod klart i fjor.
Her har Sørenga-beboerne fått et 200 meter langt sjøbad basert på en 200 meter lang flytende betongkonstruksjon som blant annet inkluderer et 50 meter langt åpent svømmebasseng med åtte baner.
Et annet eksempel er flytende parkeringshus, og ikke minst planene om en ny flytekai i Longyearbyen på tilsammen 10.000 kvadratmeter, som skal løse mange utfordringer for den arktiske byen.
Les mer om flytekaia: Flytebrygge skal ta imot cruiseskip, lagre drivstoff, huse ansatte og laboratorium
Ifølge Dr. Techn. Olav Olsen vil flytende byutvikling ha en tomtepris på rundt 10.000 til 20.000 kroner kvadratmeteren.
– Da snakker vi om prisen for konsepter som varierer fra helt enkle flytebrygger, som Sørenga-badet til flytebryggen i Longyearbyen, som har tre etasjer og stor kjeller med god plass til støttefunksjoner, sier Haugerud.
Crowdfunder kunstig øy
Kritiske innvendinger til tross, det finnes de som er overbevist om at autonome øysamfunn bare er få år unna realisering.
Ifølge ideelle The Seastanding Institute kan en autonom bosettning i havet kunne bli en realitet allerede i 2020. Instituttet jobber i øyeblikket med å crowdfunde et design for en flytende by, i samarbeid med det nederlandske marine designfirmaet DeltaSync.
Så langt har det San Fransico-baserte instituttet klart å samle inn 27.000 dollar for å gjennomføre designjobben, og utlyst en arkitektkonkurranse for å finne beste design. Fristen er i august.
DeltaSync ser for seg en by sammensatt av flere modulplattformer i armert betong med hulrom. Hver modul, formes enten i kvadrater på 50 x 50 meter, eller som pentagon, med 50 meter lange sider.
Alle plattformene har grøntanlegg, og kobles sammen i mange ulike grenformede strukturer.
Et konsept på elleve moduler, med plass til 225-300 permanente innbyggere, samt 50 hotellsenger, har en estimert prislapp på 167 millioner dollar.
Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper - med verdens høyeste kransystem
