I midten av april seilte den siste og sjette korvetten i Skjold-klassen ut fra verftet til Umoe Mandal.
Det markerte slutten på et tiårig prosjekt som var preget av underskudd, konstruksjonsfeil, ombygginger og forsinkelser.
Men inni Sjøforsvarets nye forsvarsvåpen finnes det egenutviklet teknologi som Umoe nå tar med seg inn i det sivile markedet.
Kraftige puter
Korvettene er nemlig utstyrt med en gigantisk luftpute som løfter dem ut av vannet og får dem til å «ta» sjøen på en bedre måte.
Lufttrykket i putene blir styrt av et kontrollsystem som leser bølgene, og når bølgebevegelsen varierer, justeres trykket i luftputene opp og ned for å gjøre seilasen mykere.
Resultatet er at båtene bare stikker rundt 90 centimeter under vannoverflaten og raskt når en toppfart på 60 knop.
Les også: Frakter amerikanske tanks med hjelp av norsk teknologi
Nytt marked
Denne teknologien blir nå plassert i en atskillig mindre og spesialisert båt som skal brukes til serviceoppdrag på vindturbiner offshore.
Ute på det åpne havet er ofte bølgene store, noe som gjør det vanskelig å komme til vindturbiner for å gjøre vedlikeholdsarbeid.
Båtene fra Umoe Mandal skal kunne brukes inn mot turbinene i en signifikant bølgehøyde på opp mot 2,5 meter ved at trykket i luftputen reguleres for å redusere vertikalbevegelsen til fartøyet.
I tillegg skal den kunne holde en toppfart på over 40 knop, noe som er rundt dobbelt så fort som konkurrerende båter på markedet.
Les også: Nå får supplybåtene mobildekning
Nødvendig
Den første prototypen skal leveres til Umoe-konsernet i begynnelsen av 2015 og skal deretter prøves ut på flere felt i Nordsjøen.
Finansdirektør Espen Klitzing i Umoe vil ikke si hvor mye båten koster, men sier det var nødvendig å kjøpe den fra eget verft.
– For Umoe er det uvanlig å kontrahere, men vi mente at det var nødvendig akkurat i dette tilfellet. Umoe Mandal har kommet veldig langt med konseptet, men prosjektet sto i fare for å bli forsinket. Derfor måtte vi gjøre dette, sier han.
– Men vi gjør det først og fremst fordi vi har tro på konseptet. Vi mener det finnes et behov for denne typen fartøyer ettersom nye vindparker bygges lenger fra land. De vil dekke et behov som ikke er der akkurat nå, sier Klitzing.
Les også: Dette skipet er det fjerde av sitt slag i verden
Bygging snart i gang
Frem til nå har Umoe kjørt tester på mindre modeller for å kvalifisere de viktigste delene av teknologien, deriblant kontrollsystemet og båtens evne til å seile i høy fart i store bølger.
I tillegg mener verftet at teknologien gir båten bedre sjøegenskaper, noe som skal bidra til mindre sjøsyke for landkrabber. Det kan bety at teknikerne om bord kan gjøre vedlikeholdet raskere.
Les også: Her er bølgekraftverket som virker som en radio
Fornøyd med farten
Prosjektleder for utviklingen av fartøyet, Trygve Halvorsen Espeland, tror spesielt farten på 40 knop vil være en stor fordel.
– Den bruker bare halvparten av tiden som dagens båter bruker fra land og ut til vindturbinene. Med stor avstand blir det mye dødtid for teknikerne med lite tid igjen til å drive vedlikehold. Etter 30 nautiske mil fra land må de fleste si stopp, men vi klarer det dobbelte av dette, sier han.
– Vi skal nå jobbe med å få alt riktig med den første båten slik at vi kan få den ut i verden. Den fungerer i prinsippet på alle oppgaver som krever at man frakter og overfører folk offshore. Det er jo flere steder der man frakter folk direkte ut til plattformene på denne måten, blant annet i Asia og Afrika, sier han.
Les også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn
Flere felt
Det kan i alle fall se ut som timingen til Umoe er rett. Den europeiske vindenergiforeningen EWEA spår nemlig at antall ansatte innenfor offshore vind skal øke fra dagens 35 000 til 170 000 i 2020 og 300 000 i 2030.
Det er med andre ord en bransje i vekst, og en bransje Umoe Mandal ønsker å komme seg inn i.
– Denne kontrakten gjør at vi nå har full ordrebok neste år. Det er spennende at vi nå har et eget produkt som vi tar inn i et nytt marked for oss, sier administrerende direktør Rigmor Fardal.
– Men båten er dyrere enn andre båter på markedet?
– Den er litt dyrere, men vi mener ytelsen og teknologien mer enn veier opp for dette. Totalt sett er det god økonomi i å investere i en båt som dette, sier hun.
Les også: Havvindsubsidier lønner seg ikke
Snuser på teknologien
Statoil er ett av selskapene som er spente på båten. Den norske oljegiganten er i dialog med verftet om mulig testing av båten på Hywind Demo-prosjektet utenfor Karmøy.
– Hywind Scotland og Dudgeon-prosjektene vil begge ha turbiner i drift i 2017, men det vil også være behov for vedlikeholdsbåter i byggefasen. Disse båtene er også interessante for Sheringham Shoal-vindparken vi har sammen med Statkraft og for Doggerbank, sier Anders Wikborg, marine operation manager i Statoils divisjon for offshore vindenergi.
Les også: – Finansdepartementet fratar Norge muligheten til å ta en posisjon på havvindteknologi
Egner seg
– Hva er det som gjør Umoes båt interessant for dere?
– Det er ingen andre tilbydere som har en båt som klarer en så høy hastighet med god komfort. Sikker tilkomst i høy sjø er viktig for oss. Bedre tilkomst kan forsvare en høyere pris. Hvis man for eksempel har en turbin som ikke produserer, kan en båt som dette komme seg ut i høy sjø slik at teknikerne kan få den i gang igjen, sier han.
– Vi har tro på at Umoe Mandal er en av dem som vil klare å realisere et slikt prosjekt på grunn av en dyktig stab og deres kompetanse på Surface Effect Ship-teknologi (SES). Det er samtidig mange andre innovative vindfartøyer som kommer på markedet, deriblant flere norske som Fjellstrands Windserver swath-trimaran og Måløy Verfts swath-catamaran, sier Wikborg.
Les også: Statoil utsetter vindprosjekt
