Risør kommune, sørlandsperlen med 6909 innbyggere, har som de fleste norske kommuner i en lang årrekke slitt med få nok kompetente søkere til ledige ingeniørstillinger.
Da Risør kommune nylig lyste ut en stilling for driftsingeniør for bygg var tonen en annen. Hele 55 søkere meldte seg til stillingen, og så godt som alle var kvalifisert. Elleve av de 55 søkerne kom fra oljebransjen. En sjelden opplevelse, for de som kjenner til utfordringene norske kommuner har hatt med å rekruttere kompetent personell til sine tekniske avdelinger.
En annen ingeniørstilling innen vann- og avløp/kommunalteknikk fikk også 55 søkere. Også her kom flere av søkerne fra oljenæringen.
- Har betalt skatt til Norge i flere år: Har betalt skatt til Norge i flere år, men får ikke et rødt øre fra Nav etter å ha mistet jobben
– Da vi lyste ut to ingeniørstillinger i 2012 og 2013 innen vei- og samferdsel, fikk vi mellom 10 og 15 søkere. Maks halvparten var kvalifiserte. Vi har fått langt flere kvalifiserte søkere i år, sier avdelingsingeniør og Nito-leder Martin Dahlen Krogstad i Risør kommune til TU, som har vært med på kommunens ansettelsesprosesser de fire siste årene.
Selv om det har blitt noe lettere for kommunene å få tak i kvalifiserte ingeniører- og sivilingeniører de to siste årene, var mangelen på ingeniørfaglig kompetanse prekær senest forrige vinter.
I februar i år viste Nitos behovsundersøkelse, gjennomført av MMI, at 71 prosent av kommunale ledere opplevde det som kav umulig å få tak i kvalifisert teknisk personell. Nå tyder mye på at trenden har snudd. I hvert fall i noen deler av landet.
– Helt til ganske nylig har rekruttering av ingeniører har vært en kjempeutfordring for kommunene. Nå hører vi fra noen kommuner at de får gode søkertall på utlysningene. Vi ser ikke tendensen over hele landet, men på sør- og vestkysten, sier Kjetil E. Lein, leder for kommuneansatte ingeniører i Nito.
- Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
Stor forskjell
Et image preget av gubbevelde og forestillingen om trauste arbeidsoppgaver, har fått mye av skylden for dårlig rekruttering av sivilingeniører og ingeniører til kommunene.
Nå viser rykende ferske tall fra Nito at medlemmers syn på en jobb i kommunesektoren nærmest er snudd opp ned. For få uker siden spurte Nito 1066 medlemmer om de kunne tenke seg å jobbe i en kommune. Av de ingeniørene som jobber i privat sektor, svarte over 58 prosent ja.
I en lignende undersøkelse fra 2009 svarer bare 17 prosent av 895 Nito-organiserte ingeniører at de kan tenke seg å bytte jobb og begynne i en offentlig stilling i stat eller kommune.
Lønn, geografisk beliggenhet og utfordrende arbeidsoppgaver er blant de viktigste faktorene for de som svarte at de kunne tenke seg å søke jobb i en kommune.
– Vann i krana
Både Tekna og Nito har de siste årene jobbet for å motivere ingeniør- og sivilingeniørstudenter til å søke kommunale ingeniørstillinger etter endte studier.
– Vi må alle ha vann i kranene, lys i pærene, og strødde veier, vi er dønn avhengige av kommunale tjenester. Derfor er jeg kjempeglad for det som skjer nå, sier Nito-president Trond Markussen.
Markussen tror det primært er kommuner på sørvest-landet som opplever større tilgang på ingeniører. Markussen mener årsaken til den store holdningsendringen er sammensatt.
– Utviklingen sier noe om mulighetene til norske ingeniører, de ønsker å være i jobb. Mange har syntes det har vært gøy å jobbe innen petroleum og i leverandørindustrien. Men når mulighetene i oljen forsvinner, leter man etter andre muligheter, og graver kanskje litt dypere. Da ser man at kommunene har mange spennende oppgaver, og at den trauste, kjedelige kommunejobben ikke finnes, sier Markussen.
– Fortsatt image-problem
Når det kommer til sivilingeniører, melder kommunene om en noe lettere tilgang enn for få år siden. I KS' arbeidsgivermonitor fra september i år, oppga 55 prosent av kommunene at det var veldig eller ganske utfordrende å rekruttere sivilingeniører i 2015. Det er en nedgang fra 62 prosent i 2014.
Det betyr ikke at kommunene ikke lenger sliter med rekruttering og et image-problem, mener Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, selv om hun tror organisasjonens arbeid med å få nyutdannede sivilingeniører til å søke seg til kommunene, har gitt resultater.
– Hvor er kommunene når det er jobb-messer? For å rekruttere nødvendig kompetanse, må kommunene være mer aktive på arenaer hvor studentene møter fremtidige arbeidsgivere. De har en betydelig jobb å gjøre med å vise fram de spennende jobbene i kommunesektoren. Sivilingeniører har utrolig viktige posisjoner i kommunene, når det kommer til alt fra byplanlegging til miljø og klimatiltak i kommunene, sier Randeberg.
– Det er fortsatt et stort gap mellom kommuner som rapporterer om ingeniørmangel, og antall arbeidsledige sivilingeniører. Er det noe som ikke stemmer?
– Jeg tror det er kommunikasjonen mellom de som tilbyr jobb og de som vil ha jobb, som ikke har vært riktig. Enten har de ikke snakket sammen, eller så har de snakket forbi hverandre, sier Lyngsnes Randaberg.
- Karine mistet dagpengene: Karine mistet dagpengene etter fire dagers studie. Nav aner ikke hvor mange andre som har fått samme behandling
Hett i Ålesund
Ålesund kommune har samme erfaring som Risør. Nylig fikk de skyhøyt antall søkere til en stilling innen oppmåling til kartverk, sammenlignet med tidligere søkertall.
– Der vi før ofte bare har kunnet innkalle 1-3 kvalifiserte søkere til intervju, fikk vi over 30 søknader fra ingeniører til stillingen. Over halvparten kommer fra oljenæringen og den maritime sektoren. Med tanke på utviklingen i oljenæringen, er det ikke veldig overraskende. Samtidig har Møre- og Romsdal hittil vært forskånet fra utviklingen Rogaland har gått igjennom. Nå skjer det her også, sier Tom Rian, planlegger i Ålesund kommune og NITO-leder i Møre- og Romsdal.
Nylig gikk fristen ut for å søke en annen ingeniørstilling i Ålesund kommune, denne gangen innen byggsaksbehandling.
– Denne er så fersk at jeg ikke har full oversikt over søkerne, men det er et 30-talls søkere til denne også, forteller Rian.
Fikk noen fra oljebransjen jobb?
Ingen av de Nito-tillitsvalgte TU har snakket med kan fortelle om kommuner som har ansatt ingeniører fra petroleumssektoren eller leverandørindustrien.
Men i en Nito-undersøkelse fra april i år svarer 7,8 prosent av snaut 300 spurte at de har rekruttert ingeniører fra oljebransjen det siste året. Over 20 prosent svarer "vet ikke". Det er første gang arbeidstakerorganisasjonen stiller spørsmål om rekruttering fra oljebransjen.
– Mange av oljeingeniørene har bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen, de kan gå rett inn og håndtere vann- og avløpsoppgaver i kommunene. Rør er rør, uavhengig om du legger dem på havbunnen eller i en grøft. Men har du bakgrunn fra kjemi- og prosess, blir du kjapt uinterressant for kommunen, sier Lein til Teknisk Ukeblad.
Likevel mener Nito-lederen det er langt bedre å ansette en oljeingeniør med "feil" kompetanse, enn en med lavere utdanning.
– Mange kommuner som har mistet ingeniører har måttet rekruttere folk med lavere kompetanse. En kommune i Østfold ansatte for eksempel en rørlegger i en ingeniørstilling. Han løste jobben bra, men når det blant annet skal dimensjoneres store boligfelt, vil jeg tro slike kommuner må ty til konsulenthjelp for å løse oppgaven.
– Poenget er at det er mer fornuftig å ansette en ingeniør, og heller satse på opplæring i nytt fagfelt enn å rekruttere en med for lav kompetanse. Her har kommunene store muligheter nå, sier Lein.
- Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
