Ristende bak på en snøskuterslede over isbreene på Svalbard.
Georadaren Rimfax er på vei til Mars, og forskningsbyen Ny-Ålesund er første stoppested.
Prestisjekontrakt
Når Nasa sender den neste roveren til Mars i 2020 er det med sju nye instrumenter på farkosten.
Ett av dem er i ferd med å utvikles hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.
Det var 31. juli i fjor at Nasa kunngjorde at norske Rimfax (Radar Imager for Mars' Subsurface Experiment) var blant teknologien som i sterk internasjonal konkurranse var valgt til å utgjøre nyttelasten på den nye roveren.
Mars 2020-roverdesignen baserer seg på Curiosity-roveren som landet på den røde planeten i 2012. Georadaren blir et nytt tilskudd i roverens verktøykasse.
Les også: Slik ser den nye superradaren fra Saab ut
Tørt og kaldt
Rimfax skal bidra med informasjon om geologien roveren kjører gjennom, og målet er å finne steder der det har vært vann.
Radar, antenne og hardware testes kontinuerlig på lab, men det første feltarbeidet med Rimfax-prototypen ble utført på Svalbard i månedsskiftet april/mai.
– Mars er en veldig tørr og kald planet. Det er kaldt og tørt på Svalbard også, så for oss nordmenn er det gunstig å teste ut fra Ny-Ålesund, sier Svein-Erik Hamran, som leder Rimfax-prosjektet der det også deltar forskere fra Canada, Tyskland og USA i tillegg til Norge.
Rimfax vil for første gang gjøre det mulig å se under bakkenivå på Mars, og det er veldig gunstig å bruke radar der.
– Ettersom det ikke er noe fuktighet som demper radiobølgene, vil de gå mye dypere enn de gjør på Jorda, sier Hamran som er arkitekten bak Rimfax og sjefforsker ved FFI.
Les også: Nasa vil la alger lage oksygen på Mars
Tre meter i minuttet
På Svalbard testes radarsystemet ved at den slepes langs senterlinjen av en isbre. Underveis stopper forskerne jevnlig for å lagre data og sjekke at radaren gjør som den skal.
Her kjører riktignok Rimfax nesten hundre ganger så raskt som den vil gjøre på Mars.
Mens snøskuteren frakter radaren rundt 15 kilometer i timen, vil roveren ha en hastighet på under tre meter i minuttet (0,18 kilometer i timen).
Les også: Laservåpen skal gjøre at dette aldri skjer igjen
Om fem år
Hamran forteller at de i løpet høsten skal lage en såkalt «engineering model» som er lik den radaren som skal til Mars. Den skal være ferdig i 2016.
Når de er fornøyd med den, går de løs på den endelige oppgaven: Å bygge «flight model», altså instrumentet som faktisk skal operere på Mars.
Nasas såkalte Jet Propulsion Laboratory (JPL) besøkte Kjeller tidligere i år og godkjente romtilpasningen av Rimfax.
Instrumentet skal være ferdig i juni 2018. Da leveres det til JPL som skal bruke to år på å integrere Rimfax på roveren sammen med resten av instrumentene.
Les også: Nasa skal hente en stein på en asteroide og plassere den i bane rundt månen
Ikke i Norge
Oppskytning er planlagt i juli/august 2020. Dette er en viktig frist, ettersom det er to år til neste oppskytingsvindu.
Bakkeoperasjonene starter etter planen i mai 2021, og operasjonssenteret for Rimfax etableres hos University of California, Los Angeles (UCLA).
– Hvorfor ikke i Norge?
– Det har med penger å gjøre. Senteret finansieres av Nasa, og etter min mening er det nesten umulig å få finansert noe slikt i Norge, sier FFI-forskeren.
Les også: Fascinerende bilder viser jorden fra baksiden av månen
