2014 er året der it-arbeidet i politiet skal ta en ny vending. En egen avdeling i Politidirektoratet (POD) bygges opp for å styre utviklingen av teknologi og arbeidsmetoder.
Tidligere var det meste overlatt til det såkalte særorganet Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), som ble avviklet i oktober i fjor.
I neste måned kommer de nye etterfølgerne Politiets IKT-tjenester og Politiets Fellestjenester.
Den store forskjellen ligger i at Politidirektoratet selv skal legge strategien for alt som har med informasjonsteknologi å gjøre.
Her er Cato Rindal hyret som etatens første ikt-direktør. Nå er han i ferd med å bygge opp en helt ny organisasjon.
– Nå er vi åtte personer i ikt-avdelingen, mens vi i løpet av året skal være 30 medarbeidere. Ansettelsen av fire seksjonsledere er i sluttfasen, sier Rindal til Teknisk Ukeblad.
Les også: Alfakrøll skapte arkiv-trøbbel. Nå dropper man IKT@Politiet
Krangel
Det er ingen hemmelighet at PDMT og POD ikke var bestevenner.
Særorganet var spesialistene, mens direktoratet hadde vanskeligheter med å formidle hva man egentlig ville at PDMT skulle levere.
Et eksempel var en løsning for Riksalarm.
POD insisterte på den omstridte løsningen med e-post, som PDMT mente var uholdbar.
POD sto på sitt, men etter terrorhandlingene 22. juli 2011 kom det frem at løsningen ikke fungerte. Og selv ikke direktoratet hadde rutiner for å sjekke slike alarmer om alvorlige hendelser.
Rindal kom til Politidirektoratet i september i fjor. Han var da it-direktør hos Sykehuspartner og uten forhistorie fra politietaten.
– Så slike forhold kan jeg ikke kommentere. Jeg er opptatt av det vi skal få til.
Tre pilarer
Og det han ønsker å få til bygger på en strategi som hviler på det Rindal kaller tre pilarer.
- IT-systemene skal støtte politiet ute i felt
- Mer støtte til politiarbeid utført på stedet. Den enkelte tjenestemann- og kvinne skal få brukervennlige og mobile arbeidsverktøy som gjør at det kan løse og avslutte flere oppdrag ute blant folk.
- Kunnskapsbasert politi
- Etaten skal få nye og bedre verktøy for å jobbe smartere og dele kunnskap enklere og mer effektivt. Det skal gjøre politiet i stand til å respondere raskere og ha bedre analyser som utgangspunkt for å bekjempe kriminalitet.
- Digitale publikumstjenester
- Publikum skal oppleve et helhetlig og effektivt politi, som ivaretar trygghet, lov og orden. Det skal være enkelt å ha dialog med politiet – også i digitale kanaler.
Her er detaljene: Slik blir det moderne Politi-Norge
Sterk styring
– Hovedtanken er at vi skal opptre som én politietat. Det skal gjøre oss bedre i stand til å løse samfunnsoppdraget vårt, erklærer Rindal.
Derfor varsler han en stram sentralisert styring. Politidistrikt og særorgan vil ikke uten videre kunne anskaffe løsninger de mener er kjekke å ha.
– Vi skal velge færre og felles standardiserte løsninger. Duplikater, altså ulike løsninger som gjør de samme oppgavene, skal fases ut, sier Rindal.
Her ligger det en viktig forutsetning:
Regjeringens varslede reduksjon av antall politidistrikter. Færre enheter vil gjøre det enklere å ha styring med en felles it-utvikling.
Ut på shopping
Løsningene som velges skal kjøpes inn utenfra i større grad enn før.
– Vi skal velge hyllevare der det er mulig. Det kan for eksempel spare oss for tid sammenlignet med å utvikle selv, forklarer ikt-direktøren.
Det kan også bli aktuelt i deler av Merverdiprogrammet. Dette er et omfattende it-program med et beregnet budsjett på 2,4 milliarder kroner for å fornye it-støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse.
Den første forsiktige testen kan bli et nytt intranett for alle politidistriktene.
– Kanskje kommersielle aktører kan drifte og forvalte den for oss, spør Rindal.
Mer om smarte innkjøp: IT-bransjen vil samarbeide med det offentlige, men anbudsreglene stopper dem
Låner handlelisten
Han kommer til å hente inspirasjon fra politiet i andre land på jakt etter løsninger som fungerer og som norsk politi kan gjenbruke.
– Her kan det være semihyllevare, altså løsninger fra eksterne leverandører som vi kan få tilpasset vår bruk, mener han.
Her er noen eksempler på aktuelt feltutstyr:
- Video på åstedet
- Sikre og kontrollere fingeravtrykk på stedet
- Sjekke id og bakgrunn
- Innhente ekspertisehjelp over nettet ute på åsted
Les også: Norsk politi starter pilotprosjekt for 3D-skanning av åsteder
Svikter hver dag
Mye av dette ligger frem i tid, mens dagens politiansatte klager over systemer som er utgått på dato og svikter hver eneste dag.
Situasjonen har ført til at etaten har hatt søkelyset på seg i flere år. Det gjør jobben vanskeligere, medgir den nye it-direktøren.
– Det er ikke tvil om at vi har flomlyset på oss og at it er hovedutfordringen. Vi har jo nærmest blitt røntgenfotografert de siste årene, sier han.
Inntil videre velger han å ha is i magen og mane til tålmodighet. Ellers kan vondt bli verre:
Systemene som benyttes på operasjonssentralene er mange og komplekse, og det er mye integrasjon mellom løsninger som blant annet geografisk beslutningsverktøy, samband og telefoni, sanntids flåtestyring, mobile voldsalarmer og arrestovervåking.
– Vår erfaring er at det å jobbe med kortsiktige løsninger ofte forverrer det allerede komplekse systemlandskapet. Vi har et helhetlig og langsiktig perspektiv på vårt arbeid med å fornye systemene i norsk politi, sier Rindal.
Krevende
I mellomtiden må han sørge for å holde liv i dagens løsninger. En jobb ikt-direktøren overlater til det nye særorganet Politiets IKT-tjenester.
– Er det i det hele tatt mulig, med den virkelighetsbeskrivelsen som de ansatte gir?
– Det er krevende, men mulig å levere sikker og stabil drift av de virksomhetskritiske løsningene i politiet. Vi skal sikre mest mulig stabil drift på de løsningene vi har og samtidig starte arbeidet med den mer helhetlige moderniseringen av politiet, lyder svaret.
Det er ikke gjort i en fei.
Merverdiprogrammet har ikke den planlagte fremdriften etter at analyser avdekket mangelfull modenhet i etaten til å ta i bruk ny teknologi.
– Vi har ikke vært gode nok til å styre og utvikle it-området i politiet de siste årene, og vi er i gang med å gjøre en rekke grep i organisasjonen før vi kan gå i gang med store investeringer, forklarer Cato Rindal.
Det handler om blant annet kompetanse, ressurser, organisering og styring.
– Dette arbeidet er godt i gang. Når dette er på plass kan vi starte jobben med å bygge nye teknologiske løsninger for fremtiden. Vi er ikke interessert i å gå i gang med en storstilt investering i teknologi som mislykkes fordi organisasjonen ikke er godt nok rustet, påpeker ikt-direktøren.
Les også:
