16. januar i fjor fikk professor-ekteparet May-Britt og Edvard Moser overrakt Louisa Gross Horwitz-prisen sammen med deres gamle mentor, John Michael O`Keefe.
Dette er en pris der 43 av 91 tidligere prisvinnere har endt opp med å motta Nobelprisen. Derfor er det heller ikke overraskende at ekteparet sammen med Keefe nå er tildelt Nobelprisen for sin medisinske forskning.
Ekteparet som leder Kavli-instituttet for nevrovitenskap ved NTNU, har fått en rekke priser tidligere for sin forskning på hjernens GPS. Nylig fikk Edvard 20 millioner i stipend fra det europeiske forskningsrådet. May-Britt ble i fjor høst kåret til årets kvinnelige leder i Trondheim.
Hyllest til Kavli
Prisdrysset er samtidig en hyllest til forretningsmannen og filantropen Fred Kavli som døde 21. november i fjor, 86 år gammel i sitt hjem i California.
Han glemte aldri sin forundring over stjernehimmelen som guttunge i Eresfjord i Møre og Romsdal der han i fjor åpnet en storslått gjestegård.
Etter eksamen i teoretisk fysikk ved NTH reiste Kavli til USA hvor han bygde opp teknologiselskapet Kavlico som utviklet og produserte sensorer. Ved årtusenskiftet solgte han bedriften og satt igjen med en fortjeneste på 2,5 milliarder kroner.
Et stor andel ble donert til The Kavli Foundation som nå er med på å finansiere 17 forskningsinstitutter ved noen av verdens beste universiteter.
Ifølge Moser er det få personer med ikke-vitenskapelig bakgrunn som har satt større spor etter seg i vitenskapens historie enn Kavli. Hans visjon var å fremme forståelse av «det største, det minste og det mest komplekse» - det vil si astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
NTNU var favoritten
Jeg hadde gleden av å hilse på Fred Kavli i februar 2010 på hans kontor i Santa Barbara. Med sin lune humor var han glad for besøk fra Norge. Men det som gjorde sterkest inntrykk var hans engasjement for faglig kvalitet som kriterium for å gi støtte til forskning.
Årlig ble instituttene evaluert for sine prestasjoner, men Kavli la ikke skjul på at instituttet i Trondheim var favoritten.
Gjennom forsøk på rotter har ekteparet Moser dokumentert hvordan hjernecellene fungerer som et navigasjonssystem. Gridceller finnes både hos dyr og mennesker.
De gjør oss i stand til å huske hvor vi er, hvor vi har vært og hvor vi skal. Arbeidet har stor betydning for kunnskap om hvordan hukommelse og kognitive evner går tapt når man rammes av Alzheimers sykdom.
At May-Britt og Edvard Moser nå er tildelt Nobelprisen, er en fortjent hyllest til grunnforskningens betydning for utvikling av medisiner og behandlingsmetoder. Men den største takken vil de rette til Fred Kavli.
