OLJE OG GASS

Denne bakterien skal gi økt oljeproduksjon

Goe-Ip utvikler en ny teknologi som skal kunne gi betydelig økt oljeutvinning.

11. jan. 2013 - 15:14
Vis mer

STAVANGER: Vanninjeksjon blir ofte brukt som en boost for å øke produksjonen fra oljefelt.

Men i et oljefelt hvor vann har blitt injisert over tid, kan det formes vannkanaler med lav oljemetning. Dette betyr at feltet produserer store mengder vann og lite olje.

Plugg-bakterie

Det vesle norske firmaet Goe-Ip har kommet frem med en ny og innovativ måte å øke oljeproduksjonen fra såkalte halefelt, hvor oljeproduksjonen begynner å nærme seg slutten.

Firmaet har dyrket frem en mikrobiologisk bakterie som kan plugge de vannbærende reservoarsonene. Dermed vil injeksjonsvannet heller strømme inn i områder med høyere oljemetning, som i utgangspunktet er mindre tilgjengelige for vanninjeksjon.

Goe-Ip mener teknologien kan føre til et økt utvinningspotensial på mellom fire og åtte prosent. Med en oljepris på over 100 dollar fatet, vil dette gi store ekstrainntekter.

Les også: Denne soppen kan gi mer olje

Kan variere injeksjon

Pluggen som formes kan justeres ved å variere injeksjonsraten og næringen som tilsettes bakterien. Pluggen kan også fjernes ved å avslutte næringstilfødsel eller ved kjemisk injeksjon.

Sammen med forskningsorganet Iris i Stavanger er Goe-Ip i full gang med utvikling og testing av teknologien. Nylig gikk Iris inn på eiersiden i selskapet med 20 prosent andel. Det er Iris' eget investeringsselskap, Iris Forskningsinvest, som står for oppkjøpet.

Daglig leder i Goe-Ip, Asle Ravnås, startet allerede i 2002 med prosjektet, som den gang hadde et helt annet formål.

Ideen var å produsere biogass fra tomme hydro­karbonreservoar. Med et team på 16 fagfolk, mesteparten tidligere kolleger eller venner, gikk de i sin egen fritid løs på kartlegging og strukturering av informasjonen til de kom frem til en database over ulike mikrober.

I arbeidet kom de frem til en spesifikk bakterie som tolererte høyt trykk, forurensning og ikke var fiendtlig mot olje. Ravnås kom også frem til at bakterien kunne forme pluggene som dirigerer vannet dit man vil.

Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner

Asle Ravnås i GOE IP er hjernen bak bakterien som ser ut til å kunne gi en økt utvinning for oljefelt i halefasen.
Asle Ravnås i GOE IP er hjernen bak bakterien som ser ut til å kunne gi en økt utvinning for oljefelt i halefasen.

Elektronikkbakgrunn

– Vi var 16 høykompetente personer som kom frem til teknologien. I dag er stort sett de samme folkene bidragsytere til prosjektet, sier Ravnås.

Han blir ofte omtalt som outsideren som tenkte utenfor boksen, med sin elektronikkbakgrunn.

Seniorforsker ved Iris, Kate Boccadoro, er entusiastisk for Goe-Ip sin teknologi. Hun leder testingen av teknologien.

– Dette er en bakterie som er godt egnet for å overleve i oljereservoar. Den vokser fortrinnsvis i vannrike områder. Økt oljeutvinning ved hjelp fra bakterie, men denne typen teknologi er ikke i bruk i stor skala, og jeg kjenner ikke til noen prosjekter som ligner det Goe-Ip har på gang, sier Boccadoro.

Vil ha med oljeselskaper

Goe-Ip har nå tilnærmet seg fire oljeselskaper i håp om å lande kontrakter for felles forskningsprosjekter.

– Videreutviklingen av dette vil fungere best dersom vi får med oss oljeselskapene, som tross alt skal bruke teknologien, sier Ravnås.

Målet er å få på plass en pilot i 2015, og en offshoretest samme år.

– Jeg håper vi har klart å lande en kontrakt med minimum to av selskapene innen andre kvartal i år. Teknologien har vært svært godt mottatt i industrien. Oljeselskapene har ofte et tidspress når det gjelder økt utvinning fra modne felt. Utfordringen blir beslutningstidspunktet, om man skal gå fra pilot til investering. Derfor ønsker vi nå å gå sammen med oljeselskapene, sier Ravnås.

Les også: Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen

Gigantavtale

Tidligere i år inngikk Statoil en gigantavtale med tyske Wintershall. Som en del av avtalen skal Statoil få innpass i Wintershalls teknologi for økt utvinning, kalt Schizophyllan.

Dette er en biopolymer som produseres fra en sopp og danner et gelatinlignende fortykningsmiddel når det injiseres inn i reservoaret.

Ravnås sier at Wintershalls teknologi ikke er en konkurrent, men snarere at de to kan kombineres.

– Det virkelig store potensialet ligger i å kombinere ulike teknologier, som fortykningsmidler og de vanndiversifiserende.

– De beste løsningene for økt oljeutvinning kan vise seg å bli en kombinasjon av metoder, sier Boccadoro.

Les også:

Vil sveise på 4000 meters dyp

Skal grave seismikk ned i havbunnen

Denne gjengen gjør jobben der både dykkere og roboter må gi opp  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.