Ved hjelp av bakterier skal betongkonstruksjoner automatisk kunne reparere seg selv når det oppstår sprekker.
Oppfinnelsen, fra nederlandske Hendrik Jonker, er en av finalistene i det europeiske patentkontorets årlige oppfinnerpris.
Les også: Disse rørene skal gi syklistene medvind
Inspirert av kroppen
Oppfinnelsen er inspirert av kroppens evne til å lege beinbrudd, og tar utgangspunkt i en kalksteinsproduserende bakterie som oppstår naturlig i alkaliske vulkanske innsjøer.
Bakterien, som kan ligge i dvale i opptil 200 år av gangen, vekkes til live av vann når det oppstår sprekker i betongkonstruksjonen.
Løsningen til Jonker går ut på at det bakes to til fire millimeter store leirkapsler med sovende bakterier inn i betongen når den støpes.
– Denne betongen vil kunne revolusjonere måten vi bygger på i dag, fordi vi har latt oss inspirere av naturen. Planter og dyr har evnen til å lege seg selv, nå har vi gjort det mulig for betong å gjøre det samme, sier Jonker.
Våren har kommet: Våren har kommet: Her er en ni meter høy brøytekant
Dobler levetiden
Rundt 70 prosent av infrastrukturen i Europa består av betong, så potensialet for oppfinnelsen kan være stort.
Patentkontoret estimerer at kostnaden for renovering av betongbruer, tunneler og andre betongkonstruksjoner langs veiene til sammen koster Europa rundt femti milliarder kroner i året.
– Denne betongen vil forlenge livet til bruer, gater og tunneler, og åpner for helt nye perspektiver for betongbygging, sa presidenten for patentkontoret, Benoît Battistelli, da Jonker ble annonsert som finalist i konkurransen.
Ifølge Jonker skal oppfinnelsen kunne doble levetiden på bruer og tunneler og gi en estimert levetid for betongkonstruksjoner på rundt 200 år.
Siden produksjonen av ny betong står for mellom syv og 12 prosent av det totale CO2-utslippet i verden mener han i tillegg at oppfinnelsen vil være bra for miljøet.
Les også: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S
Ikke noe nytt
Selvreparerende betong er likevel ikke noe nytt, ifølge Stefan Jacobsen, professor ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.
– Allerede så tidlig som for rundt 100 år oppdaget forskere mulighetene for selvreperasjon av betong, forteller han.
Selv uten tilsetninger av bakterier har betong, ifølge forskeren, selvreparerende egenskaper.
– Det finnes alltid et potensial for hydratisering i betongkonstruksjoner. Ureagert sement og ureagert bindemiddel gir muligheter for selvreparasjon selv i betong som har stått i mange år, sier han.
Han mener likevel det er spennende med nye løsninger.
– I forbindelse med utbygging av Ferjefri E39 er dette et felt det skal jobbes mer med, også i Norge, sier han.
Arkitekt var lei alle energikravene: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet
Snart i markedet
Oppfinnelsen til Jonker skal, i tillegg til å kunne blandes inn i betongen når den produseres, kunne påføres på eksiterende betongkonstruksjoner.
Patentkontoret har ifølge deres hjemmesider allerede betongen til testing på bygg, og mener den kan komme på markedet allerede i år.
Prisen skal ligge på omtrent det dobbelte av konvensjonell betong.
Vil bygge 65 meter høyt: Vil bygge 65 meter høyt - Oslos brannstiger er bare 32 meter
