En vindmølle på et flytende fundament med tre ben kan bli sjøsatt utenfor Bjugn i Trøndelag, dersom NTNU og Sintef får det som de vil.
I disse dager jobber blant annet NTNU på spreng for å ta over et havarert EU-prosjektet for flytende offshore vindkraft, forskningsprosjektet Hiprwind.
EU-prosjektet er i øyeblikket eiet av et konsortie bestående av Fraunhofer Institute, en rekke industripartnere og nettopp NTNU og Sintef.
Lykkes NTNU kan Norge få sitt andre flytende havvind-konsept sjøsatt. Fra før snurrer Statoils flytende havvindturbin Hywind i havet utenfor Karmøy og leverer strøm til nettet.
Målet med prosjektovertagelsen er å etablere et forskningslaboratorium for flytende havvind i Bjugn.
Lagt på is
Hiprwind skulle sørge for at Spania skulle få sin første flytende havvindturbin, men prosjektet ble lagt på is etter den største industripartneren i prosjektet, spanske Acciona, trakk seg ut.
Bakteppet er spanske myndigheters avlysning av subsidier til nye fornybarprosjekter i kjølvannet av Spanias økonomiske problemer.
Hiprwind-turbinen skal stå på et halvt nedsenkbart triangulært stålfundament (semi-sub, journ.anm) festet med anker til havbunnen. Det er norske Dr. Techn. Olav Olsen som har utviklet konseptet.
Endelige mål er ikke bestemt, men tårnhøyden blir sannsynligvis i størrelsesorden 60 meter, med en rotordiameter på 70 meter.
Les også: Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
I 2015
Hiprwind-flyteren skal få en effekt på 1,5 MW. Till sammenligning har Hywind utenfor Karmøy en effekt på 2,2 MW.
Flyteren skulle opprinnelig sjøsettes utenfor Spania i fjor sommer, 1,7 kilometer ut i Biscaya-bukten, på 50 meters dyp. Nå håper prosjektleder Jan Onarheim at Hiprwind-turbinen kan sjøsettes utenfor Bjugn allerede høsten 2015.
Bakgrunnen er at NTNU og Sintef allerede har tilgang til 42 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til å sette opp en mindre flytende vindurbin, ikke veldig ulik Hywind, gjennom forskningsprosjektet Flex-WT.
Her er også to av Norges FME-sentre for miljøvennlig energi involvert, Nowitech og Norcowe.
Les også: Fransk havvindpark skal teste nytt norsk fundament
Langt større verdi
– Vi hadde opprinnelig planlagt en vindturbin på 22 kW. Nå har vi muligheten til å sette opp en turbin på halvannen megawatt i stedet. Det er adskillig mer interessant både for forskningen og industrien, sier prosjektleder for Flex-WT Jan Onarheim til Teknisk Ukeblad.
John Olav Tande, direktør i Nowitech, som er det norske forskningssenteret for offshore vind, mener Hiprwind vil gi det opprinnelige prosjektet langt større verdi, ettersom det allerede har økonomisk støtte gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
– EU-prosjektet har et budsjett på 100 millioner kroner. I tillegg er understellet på turbinen en annen type enn Hywinds, og altså noe vi ikke har hatt i Norge før. Et understell tegnet av en relevant, norsk industriaktør, i en størrelse som er tettere på en fullskala vindturbin, vil gi prosjektet langt større verdi, sier Tande til Teknisk Ukeblad.
Målet er å etablere et forskningslaboratorium for flytende havvind, i tilknytning til Vivas testsenter for vindkraft på Valsneset i Bjugn.
Årsaken er det store behovet for å produsere informasjon som er ligger åpent tilgjengelig for forskere, og ikke bare industrielle aktører.
Les også: Nå tester de flyvende vindkraft på Lista
Legger lokk på data
Dersom Hiprwind blir overført til Norge, vil Fraunhofer Institute som er prosjektansvarlig gjøre målinger ett års tid, før eierskapet til turbinen overlates til NTNU og Sintef.
– Utfordringen for havvind er at aktørene som leverer turbiner og generatorer, det være seg Siemens, Vestas, GE eller andre, ikke deler viktig driftsdata med forskere. Vi får ikke verifisert våre datamodeller når kommersielle aktører legger lokk på informasjonen. Får vi Hiprwind-prosjektet vil vi åpne opp og gi forskere tilgang til data de har tørstet lenge etter, sier Onarheim til Teknisk Ukeblad.
Målet med den flytende forskningsturbinen er å opparbeide driftserfaring med havvindflytere, utvikle flyterteknologien for større turbiner og plassering på større dyp.
Utvikling av nye datamodeller skal gi industrien bedre kunnskapsgrunnlag for å bygge vindparker offshore.
Unik forskerflyter
– Vi vil få verdifull informasjon om hvordan konstruksjonen oppfører seg i sjøen over tid. En flytende vindturbin får helt andre belastninger og bevegelser enn en for eksempel en oljerigg. Vi vil også registrere hvordan vind, strøm og bølger påvirker den. Dette vil bli den eneste flytende vindturbinen i verden med åpen datatilgang for alle forskere, sier Onarheim.
Diskusjonene mellom NTNU, Sintef Energi og Fraunhofer Institute om endelig overføring av Hiprwind-prosjektet til Norge kan ifølge Onarheim bli avgjort i løpet av en måned.
Mange detaljer skal avklares, men blir svaret ja skal turbinen slepes fra Spania til Norge når den står klar.
– Vi går nå igjennom våre teknologikrav og rammebetingelser i Norge og måler dette opp mot det de har tenkt i EU-prosjektet, så får vi se om vi får en match. Økonomien føler vi er på plass, men det gjenstår en krevende gjennomgang av det tekniske, sier Onarheim.
Partene har foreløpig ikke sendt konsesjonssøknad for å sette opp forskningsturbinen.
Les mer om havvind på www.tu.no/tema/havvind
Les også:
Verdens høyeste vindturbin skal sveve over Alaska
Sarepta velger direktedrevne Siemens-turbiner til det som blir Norges største vindpark
Så mange havvindturbiner ble satt opp i Europa i første halvår
