Markedet for treningsduppeditter har eksplodert etter hvert som sensorer har blitt mindre, billigere og mer strømgjerrige og smarttelefoner og andre tilkoblede enheter har gjort det enklere og enklere å laste opp resultater til hungrige webportaler.
Fitbit er på kort tid blitt markedslederen på skrittellere i USA, og en av selskapets mest minimalistiske gadget-varianter er Fitbit Zip, som i praksis bare er en helt vanlig skritteller som også logger distanse og kaloriforbrenning.
Selve enheten minner om en slags liten Tamagotchi, om du husker datadyrene som var så populære på 90-tallet.
Smiler til deg
Den har en liten trykkfølsom skjerm som lar deg veksle mellom å vise de ulike tingene den logger, og en liten smiley som viser deg hvor flink du har vært akkurat i dag.
Med i pakken følger det også en liten holder med en klaff for å feste Zip-en i bukselinningen, men den fungerer fint også i lomma.
I tillegg følger det med en liten USB-mottaker som snakker trådløst med Zip, og som brukes til å synkronisere dagsresultatene dine med Fitbit-portalen på nett.
Dette fungerer upåklagelig, og du kan også synkronisere direkte mot iPhone 4S og 5 og tredje- og fjerdegenerasjons iPad (via Bluetooth 4.0/Bluetooth Smart).
Android-støtte er også på vei, men undertegnede er foreløpig bare utstyrt med en skarve iPhone 4, så jeg hadde ikke anledning til å teste smarttelefon-synkroniseringen.
Hvorvidt man motiveres til å bevege seg mer av å ha en skritteller festa på buksa kan vel diskuteres, men vi tror Fitbit-gjengen appellerer til målgruppa på riktig måte med Zip.
Vi gjorde en litt uformell test innendørs på kontoret, og talte opp 200 skritt fra den ene enden til den andre. Zip talte på sin side 203 skritt, og vi synes 1,5 prosent margin er godt innenfor godkjent. Flere løpeturer gir også inntrykk av det samme – Zip har stort sett god kontroll.
Dessuten er selve skrittellerfunksjonaliteten bare en brøkdel, og kanskje det minst viktige, av hva Fitbit byr på.
Les også: TEST: Nike+ FuelBand
Massivt økosystem
Selve Fitbit-portalen er nemlig hjertet i økosystemet og stedet hvor alle dine eskapader skal rapporteres.
Startbildet er så oversiktlig som du kan få det, og forteller deg det samme som selve enheten gjør – hvor mange steg du har gått, hvilken distanse det tilsvarer, hvor mange kalorier du har forbrent (også når du sover eller hviler, basert på høyde og vekt) og en “active score” som endrer seg etter hvor mye du har vært i aktivitet den gjeldende dagen.
Oppgir du steglengde bruker Fitbit denne til å regne ut distanse, hvis ikke bruker den også her høyden din til å beregne.
Les også: Disse sensorene hjelper norske utøvere til OL-gull
Manuell logging
Du kan også notere inn aktiviteter du har bedrevet uten å ha hatt skrittelleren på deg (eller hvor den ikke ville registrert noe) – for eksempel svømming, sykling eller nesten hva som helst annet, og så regner portalen ut hvor mange kalorier du har forbrent. Har du venner som også bruker systemet, kan du sammenlikne dine resultater med deres, på lik linje med hva for eksempel Nike+ tilbyr.
Fitbit-portalen har også en ganske massiv database for logging av hva du spiser, men denne er uheldigvis kun for “amerikanske” matvarer. Du kan også registrere ting manuelt med akkurat så mye næringsinformasjon som du ønsker, og så lagres det i systemet.
Om du bruker litt tid på å plotte inn varene du spiser ofte betyr det at du kan få en ganske nøyaktig oversikt over alt som går inn og ut, men det krever utvilsomt en god porsjon tålmodighet og dedikasjon.
Undertegnede føler han har relativt god oversikt over energiinnhold, fett og sukker i det meste han putter i seg, men ble overrasket over mengden salt. Om du er som meg og gjerne “synder” med noen raske karbohydrater etter jobb kan Fitbit-portalen nok bidra til å hjelpe deg i riktig retning.
Det er nemlig et aldri så lite nederlag hver gang du må logge 500 ekstra potetgullkalorier en svak ettermiddag, og vi vil absolutt tro loggingen kan ha en form for preventiv effekt.
Du kan også sette deg et vektmål og registrere vekten din i portalen hver gang du veier deg. Her bidrar portalen med å sette opp en kaloriplan for deg, og du kan selv velge hvor lang tid du vil bruke på å nå vektmålet.
Du kan også logge hjerterytme, blodtrykk og glukosenivåer, om du har måleutstyr for dette.
Ingen utpreget treningsgadget
Når det gjelder konkurransen på treningsgadgetmarkedet er nok Fitbit-en i mindre grad ment for dem som trener mer aktivt og vil ha GPS-nøyaktighet i loggingen.
Det kan både smarttelefoner og mer dedikerte løpegadgets gjøre for deg, og de gjør det også utmerket.
Det Fitbit-en tilbyr, er å gi deg en relativt komplett oversikt over alle kalorier som går både inn og ut. Og Zip er i så måte en billig inngang til universet.
Den koster nemlig bare fra 449 kroner, mens du får litt mer avansert funksjonalitet i modellen Fitbit One. Denne koster noen hundrelapper mer og lar deg i tillegg registrere antall trappetrinn du tar, i tillegg til søvnsykluser og –mønstre.
Wifi-vekten Fitbit Aria rapporterer også direkte til portalen om du ikke ønsker å logge selv. Du kan også betale 50 dollar i året for premiumpakken, som gir deg tilgang til mer personaliserte treningsplaner og analyser, men dette har vi ikke testet.
Alt i alt kan Fitbit-økosystemet være både grunnleggende og veldig avansert, alt etter hvor mye energi du selv legger i logging og rapportering.
Selve enheten er dog ikke annet enn en litt fancy skritteller, på lik linje med for eksempel Nike+ Fuelband, som vi testet tidligere i år.
Les også:
TEST: Elektrisk moro på to hjul
