Innovasjon Norge har bevilget 6.5 millioner kroner til ytterligere tekniske vurderinger av mulighetene for å bygge verdens største trebru over Mjøsa. Statens Vegvesen stiller også med 6.5 millioner kroner.
– Ja, du kan si at nå er vi et steg nærmere trebru, sier Trond Arne Stensby, prosjektleder i Statens Vegvesen.
Kvantesprang
Stensby kaller det kvantesprang om brua blir bygget i tre. I dag er Flisa bru verdens lengste trebru. Den har spenn på 70 meter og samlet lengde er 200 meter. Brua er to-felts.
– Mjøsbrua blir åtte ganger så lang, den blir tre ganger så bred og den får spenn på 120 meter. Men vi gjorde noen kvantesprang med trekonstruksjoner under OL i 1994 også, sier Stensby.
Innovasjon Norge bevilget pengene så sent som tre dager før valget. Stensby har ennå ikke detaljene klare om hvordan de skal brukes.
Det er klart at i tillegg til Sintef og NTNU så vil både industrien, rådgivere og arkitekter bli trukket inn.
Les også: Roterende bru slipper båter forbi
På jakt etter trebru
Så ser han etter en noe mindre bru som kan bygges i tre i mellomtiden.
– Vi har ikke noe alternativ ennå, men vi ser etter en mellomstor bru som er mye større enn det vi har til nå, kanskje en elvekryssing som må fornyes, med et spenn på 100 meter eller så. Å prøve i praksis og å tøye noen grenser er bra FoU.
Stensby sier at en slik bru vil bli bygget over de ordinære budsjettene, men at noe av de 13 millionene kan gå til nødvendig ekstra prosjektering som følger med.
Selv om denne brua kun blir et mellomsteg vil det likevel bli verdens lengste trebru før en Mjøsbru eventuelt blir bygget.
I tillegg til de lange spennene peker Stensby på bevegelser i treet som viktig å skaffe mer kunnskaper om.
– Så er det kreosot. Per i dag finnes det ingen tilstrekkelig gode alternativer. For 12 - 15 år siden ble om lag halvparten av de farlige stoffene i kreosotolje fjernet, kanskje er det mulig å utvikle en snillere kreosot.
Les også: Denne brua blir den første av sin sort
Søker om EU-midler
Trebruer er i vinden for tiden, også ut over Statens Vegvesen. Professor Kjell Arne Malo ved NTNU forteller at han nettopp har levert en søknad om forskningsmidler til EU.
– Prosjektet heter durable timber bridges og har til sammen 20 deltakere. Det er tre nordiske universiteter, et amerikansk, flere forskningsinstitutter og veimyndighetene i Norge, Sverige og Finland. Fra mitt ståsted er det helt realistisk å bygge ny Mjøsbru i tre, sier professoren.
Malo sier seg enig i Stensbys vurdering av at lange spenn, bevegelse i treet og impregnering er de viktigste utfordringene.
Kan bygges uten impregnering
– Det er ikke sikkert det er nødvendig å bruke kreosot. Hvis man får til et design der fuktfeller blir unngått og kan holde fukten under 18 - 19 prosent kan det gå uten. Det er jo en rekke trebruer som har stått ubehandlet i 100 år.
Malo legger til at i Sverige er man nå begynt å bruke ubehandlete tredekker med vanntett membran.
– Hvis det skal impregneres er furu best, hvis ikke er gran det beste. Gran tar opp mindre fukt.
Les også:
Hardangerbrua blir første norske bru med støtdemper
