Torsdag 21. august i fjor ble Dolwin beta, verdens største omformeranlegg for høyspent likestrøm, loset i land ved Haugesund. Her jobber fortsatt flere hundre mann med å klargjøre den gigantiske plattformen for krevende oppgaver i tysk farvann.
I Nordsjøen skal Dolwin beta omforme vekselstrøm fra flere hundre havvindmøller om til likestrøm, før den føres i land og inn i det tyske kraftnettet.
Oppdraget med å designe og konstruere plattformen for ABB, sikrer den norske virksomheten til Aibel førsteplassen i Teknisk Ukeblads kåring av de ti største fornybar-eksportørene i Norge.
Les også: Verdens største anlegg for offshore likestrøm har ankommet Haugesund
Eksporterte for 7-9 milliarder
Norge har en solid eksport til den internasjonale olje- og gassindustrien i form av teknologi og tjenester.
Kaster man et blikk på eksporttallene, er det lite som tyder på at Norge i årene som kommer vil innta tilsvarende rolle som betydelig eksportør av grønne teknologier og tjenester til det globale fornybarmarkedet.
Men det er som sagt ikke helt svart.
I 2013 solgte norske bedrifter utstyr og tjenester til en verdi av mellom 7 og 9 milliarder kroner til prosjekter innen fornybar energi, ifølge et estimat fra Eksportkreditt Norge.
Det tilsvarer skarve 0,5 prosent av tilbudet til fornybarsektoren på verdensbasis.
Til sammenligning var Norges globale andel av olje- og gassmarkedet offshore på 10 prosent, noe som tilsvarte en internasjonal omsetning på 206 milliarder kroner, ifølge Rystad Energy.
Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften
– Fornybart jevnstort med olje og gass
Utlånsdirektør Ivar Slengesol i Eksportkreditt Norge mener vi må betrakte de som i dag leverer til det globale markedet for fornybar-teknologier som et utgangspunkt for å bygge en større næring på sikt.
Han peker på utviklingen i det globale fornybarmarkedet, hvor en eksplosiv vekst allerede har ført til at næringen er blitt jevnstor med markedet for offshore olje- og gass.
– Vi har byggeklossene, både på leverandør-, investor- og eiersiden, til å etablere noe mer robust industrielt på lengre sikt. Men vi må gjøre de rette grepene. En av utfordringene er å få til samarbeid på tvers av teknologiene og mellom leverandørene, investorene og prosjekteierne slik at en får en klyngeeffekt, lik den offshore og maritime næringer nyter godt av. Offshore industrien eksisterte nesten ikke for 40-50 år siden den heller, sier Slengesol.
Les også: Havvindmøller kjørte på diesel i et halvt år
Våre ti største fornybareksportører
På forespørsel fra Teknisk Ukeblad har Eksportkreditt Norge hentet inn selskapstall for å identifisere de ti største eksportørene bak den norske fornybareksporten i 2013.
.png){kind=logo}
Flere av selskapene leverer til flere sektorer, som Aibel, som i all hovedsak leverer til oljesektoren. På forespørsel har selskapene summert opp leveransene til fornybarmarkedet. Tallene oppgis med tillatelse fra selskapene.
Rangeringen er basert på selskapenes eksportsalg fra Norge i 2013. Fjorårstallene er foreløpig ikke klare eller offentlige.
1. Aibel AS (800 mill. kr. - Offshore vindkraft)
En av Norges største aktører innen prosjektering, nybygg, vedlikehold og oppgradering i olje- og gassindustrien. I 2010 valgte Aibel å satse på offshore vindkraft som nytt forretningsområde. Dolwin beta-kontrakten ble selskapets første store oppdrag i havvindsektoren. Plattformen ble bygget i Dubai, men utstyres nå ved verftet i Haugesund, hvor Aibels første virksomhet har røtter tilbake til 1800-tallet.
2. Nexans Norway (404 mill. kr. - Offshore vindkraft)
Franskeid kabelprodusent med lang historie og flere produksjonssteder i Norge. Selskapet leverer undersjøiske kabler for høye spenningsnivå til olje- og gass-installasjoner, kraftsektoren og havvindparker. I 2013 leverte Halden-fabrikken blant annet en 41 kilometer lang 245 kV eksportkabel (220 kV) til havvindparken Northwind utenfor Belgia.
3. Rainpower (400 mill. kr. - Vannkraft)
Norsk vannturbinprodusent fra 2007, tuftet på den gamle turbinvirksomheten til Kværner, som var verdensledende turbinleverandør inntil 90-tallet. I dag har Rainpower en global markedsandel på rundt 1 prosent, men leverer også til norske vannkraftprosjekter. Aktiv i flere verdensdeler.
4. Fred. Olsen Windcarrier (313 mill. kr - Offshore vindkraft)
Et heleid Fred. Olsen-selskap som i all hovedsak satser på offshore vindkraft via kontorene i Oslo, Danmark, Storbritannia og på Malta. Selskapets to installasjonsfartøy, Brave Tern og Bold Tern, stod ferdige i 2012 og 2013. Fartøyene brukes til installasjon av havvindmøller, mens åtte servicebåter leies ut til å frakte driftspersonell til og fra turbinene. I 2013 installerte selskapet vindmøller i de to tyske havvindparkene Bard 1 og Borkum Riffgat. 
5. Scatec Solar (250 mill. kr - Solenergi)
Selskap som planlegger, bygger, drifter og investerer i solparker rundt om i verden, med en spesielt viktig posisjon i Sør-Afrika. Etablert av Alf Bjørseth og partnere i 2006, etter at han solgte seg ut av REC.
6. Norsun (226 mill. kr. - Solenergi)
Produserer monokrystallinske silisiumskiver (wafere) på Hydros gamle industriområde i Årdal. Selskapet ble etablert av REC-grunder Alf Bjørseth i 2005. En betydelig del av produksjonen går til en av verdens ledende solpanel-produsenter, SunPower. 2013 var et utfordrende år for solcelleprodusenter som følge av den sterke konkurransen fra kinesiske leverandører.
7. Dokka Fasteners (170 mill. kr. - Vindkraft, landbasert)
Produserer skruer, bolter og muttere til store vindturbin-produsenter, som Vestas og Siemens. De har vært direkteleverandør til vindindustrien siden 1985. Selskapets forløper ble etablert i 1875. I dag er selskapet eid av det tyske industrikonsernet Würth.
8. Cambi (153 mill. kr. - Bioenergi)
Leverandør av teknologi for konvertering av biologisk nedbrytbart materiale, som husholdningsavfall, kloakk og slakteriavfall til fornybar energi (termisk hydrolyse). Etablert i 1989 av Glommen Skogeierforening. I 2013 leverte selskapet et stort anlegg som skal ta seg av kloakkslam fra mange millioner innbyggere i Washington DC.
9. Elkem Solar (136 mill. kr. - Solenergi)
Silisiumfabrikken på Fiskaa i Kristiansand ble etablert i 2009 til en pris av 4,2 milliarder kroner. De måtte i slutten av 2011 stenge ned produksjonen av superrent silisium som følge av overproduksjon i det tøffe solenergimarkedet. Først for ett år siden ble produksjonen gjenopptatt. I 2013 solgte fabrikken nok til å komme inn på denne listen.
10. Norplan (129 mill. kr. - Tjenester)
Rådgivningsselskapene Multiconsult og Asplan Viaks felles internasjonale virksomhet. Leverer konsulenttjenester til særlig vannkraftprosjekter, men også til vind-, sol- bølge- og bioenergiprosjekter.
DNV GL ikke på listen
Et selskap som trolig kunne hevdet seg på listen er sertifiseringsselskapet DNV GL. Selskapet rapporterer imidlertid ikke på en måte som man kan trekke ut omsetning direkte knyttet til fornybarprosjekter, og er derfor ikke med.
– Hadde DNV GL klart å skille ut tallene, kunne de kanskje inntatt toppen. De har bred kompetanse, spesielt innen landvind og havvind, og leverer sertifisering og ulike tjenester for mange vindprosjekter i utlandet, sier utlånsdirektør Ivar Slengesol i Eksportkreditt Norge.
Et annet selskap som potensielt også hører med er ABBs virksomhet i Norge, som blant annet leverer kontrollanlegg for vannkraftverk. Vi har så langt ikke lyktes i å få oversikt over selskapets fornybareksport.
Les også: Slik vil de bygge bruer som lager strøm
– Mangler den kritiske massen
Selv om det norske bidraget til den globale fornybarmarkedet er beskjedent, mener utlånsdirektøren i Eksportkreditt Norges at Norge har et fortrinn.
– Ja, det er tynt i rekkene. Samtidig har Norge aktører som er posisjonert i alle de fire store fornybar-teknologiene; vann, vind, sol og bioenergi. Danmark, for eksempel, er mye større enn oss på fornybar teknologieksport, men de leverer nesten utelukkende innen vind. Norge er et lite land, men vi leverer ganske bredt på tvers av teknologier, sier Ivar Slengesol til Teknisk Ukeblad.
Norges utfordring er at vi mangler den kritiske massen som gir sterk konkurranseevne internasjonalt, ifølge Slengesol.
Han sammenligner med olje- og gassindustrien, som har en komplett verdikjede med hundrevis av små leverandører, et hjemmemarked og store industrilokomotiver som Aker Solutions, National Oilwell Varco og Statoil.
– Norsk fornybarsektor har enkelte halvstore selskaper og en del små. Det er relativt få folk, få jobber og små miljøer innen hver del av verdikjeden innenfor hver enkelt teknologi. Det er noe av grunnen til at flere sliter med konkurranseevnen, sier Slengesol.
Utlånsdirektøren nevner at en rekke norske verft leverer spesialskip til havvindindustrien. Verft er imidlertid ikke med i denne oversikten.
Les også:
Norge er en miniputt på grønn teknologi
Billigere å rive hus og bygge vindmøller enn å bygge ut havvind
