OLKILUOTO: Vi kjører buss fra Helsinki. I bussen sitter forskere og kjernekrafteksperter fra mange land.
Felles for dem er at de er med i Halden Board, styret for The OECD Halden Reactor Project (HRP), et internasjonalt forskningsprogram som har pågått helt siden Jens Chr. Hauge opprettet det i 1958.
Atomkraftidyll
Vi er på vei til Olkiluoto på den finske vestkysten. Etter tre og en halv times busstur gjennom finske skoger åpenbarer det seg et idyllisk område ut mot sjøen.
Der ligger to gamle kjernekraftverk og et tredje under bygging – midt inne i et naturreservat med sjeldne dyrearter.
Her bygges verdens største kjernekraftverk. Den tredje reaktoren, en lettvannsreaktor (EPR), skal ha dobbelt så stor effekt som de to gamle.
Denne tredjegenerasjonsreaktoren har en effekt på 1600 MW. Byggingen startet i 2005, og kraftverket skulle stått ferdig i 2009.
Les også: Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år
Forsinkelser
– Vi kommer ikke til å starte før i september 2014, forteller safety manager Risto Himanen. På søvndyssende finsk-engelsk forteller han om dimensjonene.
Han er ansatt i Teollisuuden, et selskap som ikke er opprettet for å tjene penger, men for å forsyne sine eiere med strøm.
Kraftgiganten Fortum og et stort antall øvrige eiere får tilført strøm etter hvor stor andel de eier i kraftverkene. De to eldste er blitt oppgradert flere ganger siden 80-tallet og produserer nå ca. 1700 MW til sammen. Selskapene står fritt i å selge strømmen videre eller bruke den selv.
Forsinkelsene startet med at leverandøren ikke fulgte forskriftene til betongblanding. Mye arbeid måtte gjøres om igjen. Denne typen reaktor er ikke bygd tidligere.
Dermed fikk man store utfordringer med konstruksjonen av den nye designen også når det gjaldt mange underleverandører.
Trenger kraft
– Vi bygger kjernekraft fordi vi trenger det til metallindustri og papirindustri. Disse selskapene går derfor inn som eiere for å bli selvforsynte med strøm. Den tredje grunnen til at vi planlegger ytterligere to nye kraftverk er at vår import av 2000 MW fra Leningrad kraftverk fases ut i 2020, sier Keijo Valtonen.
Han jobber i Stuk, en forkortelse for noe uforståelig finsk, mens engelske Radiation and Nuclear Safety Authority kan forstås som Finlands svar på Statens strålevern.
Bare at oppgavene er langt mer omfattende når det gjelder krav til teknologi og sikkerhet som gjelder i Finlands snart fem kjernekraftverk.
Les også: Solkraft dekket halvparten av Tysklands energibehov
Tenker mer sikkerhet
– Hvordan har Fukushima-ulykken påvirket dere når det gjelder sikkerhet?
– Det har påvirket oss på mange måter. Vi tenker mer sikkerhet på alle nivåer, og på de nye kraftverkene ønsker vi passive systemer som kan fungere automatisk uten menneskelig styring.
Ingen ulykker
På Olkiluoto 3 er sikkerhet så viktig at de ikke har hatt en eneste alvorlig arbeidsulykke, bortsett fra et hjerteinfarkt hos en av de over 4000 innleide personene fra flere hundre utenlandske underleverandører. Anlegget er allerede tre år forsinket.
Finnene selv ønsker ikke å snakke om årsaken til alle forsinkelsene, men byggeprosessen har vært et sammenhengende mareritt for den franske hovedentreprenøren Areva. Det har vært konflikter mellom Areva og leverandørene, spesielt Siemens.
– Vi vet ikke hvor mye forsinkelsene har kostet. Vi trenger ikke vite det heller. Areva har tatt på seg jobben for en avtalt pris, ca. tre milliarder euro, så det angår ikke oss, sier Himanen med et skjevt smil.
Strenge tiltak
Vi må fremvise pass og signere for å komme inn på området. Guiden forteller at alle ansatte må gjennom et tre timers opplæringskurs om radioaktivitet for å få et grønt adgangskort. Dette må fornyes hvert tredje år.
Vi blir busset rundt den nye kjempereaktoren og har på forhånd fått beskjed om at vi ikke får ta bilder, noe som er glemt idet vi nærmer oss den skremmende store kuppelen som er 63 meter høy.
Den har en dobbel innkapsling av betong og metall og skal kunne stå imot ethvert terrorangrep, for eksempel mot krasj fra en jumbojet.
På Fukushima-verket gikk alt galt selv om verket var dimensjonert for både jordskjelv og oversvømmelser. Både skjelvet og tsunamien var kraftigere enn noen hadde klart å beregne seg frem til, men enda verre var det at alle kontrollsystemer og menneskene som skulle ta hånd om dem holdt til i en og samme bygning.
Da det skjedde en nedsmelting av kjernereaktoren, sviktet alle nødsystemer. Verst var mangel på kjølevann.
Les også: Atomreaktorer får pensjonsalder
Doblet antall søkere til kjernekraftstudier
Vil ikke skje igjen
Finnene er sikre på at noe liknende ikke kan skje i Olkiluoto. Her har man gjennomanalysert bergarter en halv kilometer ned i grunnen for å vite at fjellet er stabilt nok til å lagre atomavfall i 100 000 år.
Tsunami er et nyord for beboerne på halvøya i Bottenvika.
– Vi har etablert fire uavhengige sikkerhetsbygninger rundt kraftverket. To av disse er også sikret mot flykrasj. Fra alle disse kan kraftverket styres og nødprosedyrer igangsettes. Vi har også en hel innsjø med ferskvann på området hvis det skulle oppstå problemer med tilgang på sjøvann. Etter Fukushima har vi diskutert om vi skal etablere automatiske systemer for kjølevann, forteller Risto Himanen.
Han lar oss slippe inn i simulatoren, som er en nøyaktig kopi av kontrollrommet.
Svenske Charles Karlsson er en veteran når det gjelder å operere styringssystemer for kjernekraftverk og er leid ut fra TVO til Areva for å teste kontrollrommet og drive opplæring.
– Vi har lagt opp til 45 dager med opplæring for alle operatørene. Her kan vi trene både på nedstengning og oppstart, samt uforutsette forstyrrelser som kan oppstå.
Sikkerhetsmyndighetene (Stuk) krangler nå med Areva vedrørende det digitale sikkerhetssystemet og kontroll- og styringssystemet.
Stuk mener at systemet må gjøres om for å sikre at sikkerhetssystemet er et helt uavhengig fra de andre systemene. Areva hevder at de har laget en design som tilfredsstiller de opprinnelige kravene.
Alt skal datastyres
Lasse Kuosa har jobbet på kraftverkene i Olkiluoto i 32 år. Tidligere var han operatør, nå er han sikkerhetsvakt.
– Den tekniske utviklingen har vært stor. På den tredje reaktoren er alt datastyrt. Det skal ikke finnes et papir på kraftverket.
En svane kommer sigende forbi en enslig vindmølle som er satt opp foran de to eldste kraftverkene. Som et frekt symbol på hvor lite den produserer.
Nå blir vi skysset noen kilometer videre til det underjordiske mellomlageret for brente uranstaver.
På veien får vi se et område med vinranker og høre om dyrking av kreps i kjølevannet – finnene er stolte av at de overoppfyller EUs krav til reduksjon av CO2-utslipp.
Fem forskningsprosjekter
Vi må ta beina fatt for å følge den 655 meter lange tunnelen ned til lageret som ligger 60 meter under bakkenivå.
Her ligger brenselet i kraftige beholdere blant granitt og andre bergarter som er millioner år gamle. Ikke mindre enn fem geologiske forskningsprosjekter pågår her.
Innen 2020 skal alt brenselet tas opp og fraktes til et nytt underjordisk lager som ligger 420 meter under bakken. ,
Mye forskning ligger bak utformingen av dette lageret, hvor brenselet skal ligge nedkapslet i fjell i minst 100 000 år.
Les også: Atomkraft stopper vindmøller i Finnmark
Japan vurderer stopp av all kjernekraft
Turistattraksjon
Størrelsen på lageret er tilpasset minst 60 års drift av det nye kjernekraftverket og har en kapasitet på 5500 tonn uran.
Finnene har organisert håndtering av atomavfall gjennom selskapet Posiva, som eies av kraftselskapene.
Selve tunnelen er fem kilometer lang og vil bli omfattet med strenge sikkerhetstiltak.
Men det er laget en heis som skal ta turistgrupper ned i dypet for å se hvordan det radioaktive farlige avfallet er sikkert lagret.
Les også: – Russland dysser ned Kola-fare
Amerikanerne bygger nytt kjernekraftverk
– Atomkraft avgjørende for å møte energibehovet
