OLJE OG GASS

Denne sensoren kan «se» ørsmå rørskader på 3000 meters dyp

Nøyaktig: Denne sensoren fra Force Technology skal være 100 ganger mer nøyaktig enn eksisterende målemetoder.
Nøyaktig: Denne sensoren fra Force Technology skal være 100 ganger mer nøyaktig enn eksisterende målemetoder. Bilde: Force Technology
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
23. jan. 2014 - 12:07

Kostnadsnivået på norsk sokkel har den siste tiden vært et hett tema, og har vært høyt oppe på den politiske dagsordenen.

Blant annet har regjeringen uttrykt ønske om å redusere kostnadsnivået. Her kan ny teknologi bli en avgjørende faktor.

Norske Force Technology har nå utviklet en ny sjøvannssensor som er ventet å kunne gi store kostnadsbesparelser – både på norsk sokkel – og på verdensbasis. Sensoren er ventet å kunne være 100 ganger mer nøyaktig enn eksisterende målemetoder.

– Revolusjonerende

Salgs- og markedssjef i Force Technology, Bjarne T. Jensen sier i en melding at sensoren, som har fått navnet Field Gradient Sensor (FiGS) er intet mindre enn revolusjonerende.

– Nøyaktigheten er helt unik. Dette gir oss mulighet til å oppdage beleggskader på rørledninger og andre strukturer på havbunnen mye enklere enn tidligere, samtidig som vi får mer presise levetidsberegninger, sier Jensen.

FiGS kobles til et fjernstyrt undervannsfartøy og føres over rørledninger og andre strukturer som er beskyttet mot utvendig korrosjon ved katodisk beskyttelse.

Sensoren måler endringer i de elektriske feltene som anodene leverer. Slike endringer indikerer beleggskader.

– Dette betyr at man både kan finne gjenværende levetid på rørledningen og utvendig korrosjon på denne. Sensoren kan oppdage svært små beleggskader som ikke kan avdekkes visuelt. Sensoren kan også brukes på nedgravde rørledninger ved at den føres rett over havbunnen. Altså revolusjonerende, skriver Force i meldingen.

Les også: Helt ny seismikkmetode skal finne olje ingen andre finner

Betydelige besparelser

Jensen forklarer at besparelsene teknologien representerer er betydelige.

– Foruten den direkte tidsbesparelsen en operatør har ved en gjennomføring av en inspeksjonskampanje, som alene er betydelig med de kostnadene et fartøy har per time og døgn, kan jeg nevne flere eksempler, sier han, og peker på at det blant annet er flere begravde, fleksible rør som begynner å nå sin designlevetid.

– Både rørledninger og fleksible rør har en beregnet levetid. Disse må inspiseres dersom de skal brukes utover sin designlevetid. Per i dag innebærer det å grave frem rørene, og da er det like billig å skifte dem. Ved bruk av FiGS kan man inspisere uten å grave opp. Dersom rørene er i orden kan levetiden utvides, sier han.

Et annet eksempel han trekker frem kan være fra et annet bruksområde.

 – Ved en retrofit av typisk nordsjøstruktur, en jacket, kan man med gode og svært nøyaktige målinger fra FiGS kombinert med CP modellering kanskje utsette utskiftninger av anoder med 5-10 år, eventuelt begrense omfanget til der det er påkrevd. Også her er besparelsene betydelige, sier han.

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

Testet i Norskehavet

Teknologien har blitt testet, og ifølge selskapet var det med stor suksess.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Sagt opp ulovlig i verneperioden
Sagt opp ulovlig i verneperioden

– Med denne sensoren kan vi bidra til at sikkerheten i offshoreindustrien øker, og at potensielle ulykker unngås. Gjennom mer nøyaktige målinger og levetidsbegrensninger skaper vi også store besparelser. Det gjør at teknologien er svært aktuell på norsk sokkel så vel som internasjonalt, sier Jensen videre.

Selskapet forklarer at teknologien nylig har blitt testet ut i Norskehavet.

– Sensorer ble brukt til å sjekke tilstanden til seks rørledninger, og i etterkant gjennomførte vi et omfattende analysearbeid av dataen som ble innhentet.

– Resultatene fra inspeksjonskampanjen er veldig lovende. Det har vært stor interesse for teknologien og vi er stolte over å nå kunne tilby FiGS til det globale offshoremarkedet, sier senioringeniør Jens Christofer Werenskiold, som har ledet utviklingen av sensoren.

3000 meters dyp

Utviklingen av teknologien har ifølge meldingen tatt lang tid og arbeidet har holdt på siden 2007.

– Utviklingen har vært krevende. Blant annet er alle komponentene i sensoren spesiallaget, slik at den skal fungere helt ned på 3000 meters dyp. Vår spesialkompetanse innen korrosjonsbeskyttelse har vært avgjørende for utviklingen av teknologien, heter det i meldingen..

Les også:

Nå kommer spesialriggene til Statoil

Her kommer det en marulk – ut fra Marulk

BP måtte skifte 3000 muttere og bolter på Skarv  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.