– Prosjektet er et mirakel! Skolen ser rådyr ut, men den kostet faktisk ikke særlig mye å lage, sier den nederlandske designeren Rosan Bosch til Teknisk Ukeblad.
I et gammelt fabrikkbygg i det tidligere industriområdet Telefonplan i Stockholm har Bosch designet en barneskole der elevene har vært de viktigste konsulentene.
Oppdragsgiver var den private Vittraskolen, som eier 30 skoler i Sverige.
– Mirakel
Skolen ligger på to plan i en avlang bygning med verksted og kantine på bakkeplan. Resten av skolen ligger i andre etasje.
Rektor har eget kontor og lærerne har både personalrom, møterom og salong, men skolen har ingen klasserom i tradisjonell forstand.
Oppdraget gikk ut på å lage en ny skole på et lavt budsjett i en eksisterende bygning. Inventaret er spesialdesignet for skolen og produsert i Sverige og Danmark.
– Vi har brukt en blanding av myke og harde materialer, og har bare valgt møbler produsert på en bærefkraftig måte, sier Bosch, som er kjent for sin lekne tilnærming til faget.
Tidligere har hun utformet bl. a. designavdelingen til Lego i Billund.
Gjenbruk
Omfattende planlegging ligger bak utformingen av skolens interiør.
– Vi skrev scenarier om hvordan elevene ville bruke rommet. Deretter beregnet vi hvor mange vegger vi trengte og hvordan det eksisterende bygget kunne tilpasses barnas behov.
Resultatet ble en skole med både små rom og mer luftige, åpne områder. Man prøvde å bevare så mye som mulig av den gamle bygningen, der det opprinnelig var fabrikk og senere kontorer.
Bosch forteller at fremfor å lage vanlige klasserom har man forsøkt å lage totalt forskjellige rom tilpasset en variert og aktiv skoledag.
Skolen har ifølge Bosch både områder der barna kan jobbe fokusert alene, eller i mindre grupper, og rom egnet for felles aktiviteter i større grupper
– Dette er ikke en skole der man samler en lærer og 25 elever i hvert klasserom, men en skole basert på et prinsipp om bevegelse og dynamiske grupper.
Les også:
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
IT-studentene krangler om pc-eksamen
Alle har laptop
Vittraskolen ønsker ifølge rektor Jennie Jeppesen å utruste alle elevene med den «nyeste digitale teknologien i en verden som er i rask endring.»
I motsetning til mange andre skoler der klassesett med bærbare datamaskiner går på rundgang, kjører Vittra en konsekvent linje på at alle elevene har hver sin laptop.
– I designprosessen har vi fått innspill fra elevene om hvordan de liker å sitte når de jobber med datamaskin, sier Bosch.
– Skoler sliter ofte med støy. Hvilke løsninger har dere gjort med tanke på lyddemping?
– Lyd var en sentral faktor i planleggingen. Det lydtette rommet som vi kaller for dansestudio er laget for vill bevegelse og høy musikk.
Les også: Snur skolen på hodet
Fornøyd rektor
Utformingen av Vittraskolen i Stockholm er et pilotprosjekt, og første runde med evaluering er akkurat ferdig.
– Tilbakemeldingene fra elever og lærere har vært veldig positive, sier Bosch.
I en film på YouTube sier skolens rektor Jennie Jeppesen at skolebygg bør reflektere at samfunnet endrer seg.
– Om skolen ser ut som da vi gikk på skolen, da er det noe som er feil, sier Jeppesen.
– Mange pedagoger ville nok blitt helt gale av å arbeide i dette miljøet, for det er ikke laget for voksne men for barn, sier en av skolens lærere i filmen.
– Ikke unikt
Avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet og tidligere direktør ved Norsk Form, Nina Berre, sier til Teknisk Ukeblad at hun synes det er vanskelig å vurdere denne skolen uten å ha sett detaljerte plantegninger av skolen og dens bymessige kontekst.
Imidlertid har hun noen generelle kommentarer til det å bygge skoler uten klasserom.
– Dette er ikke noe helt nytt. Norske skoler fra de siste 10 årene har i ulike grader svart på pedagogiske intensjoner om team-arbeid og selvstendig prosjektarbeid i motsetning til den tradisjonelle klasseromsundervisningen.
Berre mener at disse nye skole på mange måter bryter med «klasseromsskolen».
Uforstyrret arbeid
Selv om det har vært store diskusjoner om resultatene mener Berre at det er mange positive ting ved flere av disse skolene, ikke minst at skolen i seg selv kan bli en ressurs for nærmiljøet ved mulighetene for fleksibel flerbruk utenom skoletid.
Når det gjelder debatten om åpne skoler understreker hun at det er viktig at det også bygges rom for uforstyrret arbeid.
– Mye tyder på at den moderne læringsarena bør inneholde både en form for «klasserom» og nye varierte læringsrom, slik at man kan veksle mellom ulike læringsstrategier. Utfra det tilgjengelige materialet jeg har sett for Vittraskolen på Telefonplan ser jeg ikke umiddelbart at den har rom for uforstyrret arbeid, sier Nina Berre.
Politiker positiv
Leder av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, Øystein Sundelin (H), synes det er spennende å se på ulike måter å organisere undervisningen på.
– Det vil sikkert være pedagogiske grunner til både tradisjonell klasseromsundervisning og det vi kjenner som baseskoler. Jeg tror uansett osloskolen kan være mangfoldig og gi ulike tilbud til foreldre og elever, så fremt vi opprettholder et fritt skolevalg, både på grunnskolen og på videregående, sier han til Teknisk Ukeblad.
Sundelin regner med at skoler uten klasserom garantert vil tiltrekke seg noen elever, men er ikke overbevist selv:
– Personlig er jeg mer tradisjonelt anlagt og ville nok sendt mine barn på en mer «klassisk» variant, sier Sundelin.
Les også:
