Markedet flommer over av stadig mer energieffektive elektriske artikler.
Over halvparten av oss har induksjonsovn, flere kjøper små, hurtigvirkende varmtvannsberedere til hytta, og elbilsalget er på vei opp.
Vel og bra for klima og miljø, men trenden fører også med seg bivirkninger som stadig flere plages av:
Flimring og blink fra belysning og problemer med spenningsfølsomme apparater.
Irriterte strømkunder
De siste årene har en mange energiselskap opplevd et økende antall klager fra strømkunder. Energi Norge engasjerte til slutt Sintef for å kartlegge hvordan en rekke nye produkter påvirker strømnettet.
– Vi har sett en tendens til stadig mer problemer i lavspenningsnettet, som privatpersoner og næringslivskunder er tilkoblet. Mye av forklaringen er at en del moderne apparater kortvarig trekker mye strøm i forhold til hvor robust nettet er, sier rapportansvarlig Helge Seljeseth i Sintef.
Sintef har blant annet sett på induksjonsovner, jordvarmepumper, lading av elbiler, høytrykksspylere og gjennomstrømningsvannvarmere, som erstatning for varmtvannsberedere.
Les også: – Varmepumper senker ikke strømforbruket
Nye varmtvannsberedere
Enkelte av produktene stiller svært høye krav til et sterkt nett for at det ikke skal oppstå spenningsforstyrrelser.
Mens en vanlig varmtvannstank har effekt på typisk 1,5 til 2 kW, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha en effekt på det tidobbelte.
Tidligere var disse som regel drevet på gass, det nye er at disse nå kjøres på elektrisitet.
– Disse apparatene er verre enn induksjonsovner. Noen erstatter store varmtvannsberedere med de nye gjennomstrømningsvannvarmere. Dette er bittesmå, moderne varmtvannsberedere som gir varmt vann på hytta med en gang du er kommet fram. Det er dokumentert at disse kan slå det kraftige varmeelementet av og på så hyppig som hvert sekund. Når strømuttaket smeller inn og ut på den måten blir det grisete spenningsforhold, sier Seljeseth.
Les også: Denne varmepumpa er best i test
Jordvarmepumper
Et annet "problem-produkt" er jordvarmepumper uten inverterstyring. Inverterstyring sikrer at motoren kan startes, kjøres og stoppes jevnt og mykt, i stedet for momentant å slås på for fullt og brått helt av igjen.
Jordvarmepumper leveres gjerne, i likhet med høytrykkspylere, med såkalt direktestartet asynkronmotor på kompressoren.
.png){kind=logo}
Dette senker kostnadene, men kan forårsake at det oppstår såkalte spenningsdipp, som er større spenningsfall.
– Utbredelsen av disse pumpene ser ut til å vokse. Dessverre ser vi en tendens til at produsentene av de dyre jordvarmepumpene, som kan koste mellom 100.000 og 200.000 kroner, kniper inn der de kan og en del ganger dropper inverterstyring for å redusere prisen. Det går an å lage "snille" produkter, også gjennomstrømningsvannvarmere, men da blir gjerne produktene dyrere, sier Seljeseth.
Elbil-lading
Også elbiler får sitt pass påskrevet. Sintef er ikke bekymret for hurtiglading som krever høy effekt, for her vil normalt nettselskapene være direkte involvert.
Det er den såkalte normalladingen, sakte lading hjemme hos brukeren, som kan gi utfordringer.
– Enkelte elbiler har ladeomformere som trekker ganske stygt strømforløp. Lading av elbil kan treffe eksisterende lasttopper på kalde vinterdager og gi problemer med topplasten i nettet. Selve laderen/omformeren i den enkelte elbil kan også være utfordrende som last, spesielt dersom nettet har lav kortslutningsytelse, sier Seljeseth.
Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning
Dårligere enn Ungarn
Og store deler av det norske lavspenningsnettet har nettopp lav kortslutningsytelse, til tross for at nordmenn er de største strømforbrukerne i hele Europa, skal vi tro Sintef.
De mener Norge må vurdere om vi skal ha en nedre grense for normal kortslutningsytelse i nettet.
– I Norge har en veldig høy andel av lavspenningsnettet, sannsynligvis over 40 prosent, høy impedans i forhold til den internasjonalt standardiserte referanseimpedansen. Det vil si at nettet er svakt. Andre land, som Tyskland, til og med Ungarn, har sterkere lavspenningsnett enn Norge, sier Seljeseth.
Et begrenset utvalg på seks selskaper er med i undersøkelsen, men det gir en indikasjon på at kortslutningsytelsen er lav i store deler av nettet, mener Sintef.
Les også: – Energisparing gjennom effektivisering er en illusjon
Kostbare løsninger
Skal alle steder i det norske lavspenningsnettet tåle strømbruken til de nye, energieffektive produktene, vil det kreve milliardinvesteringer, ifølge beregninger utført av Sintef og Energi Norge.
Å øke kortslutningsytelsen til 1000 ampere vil koste over 100 milliarder. En slik investering er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Energi Norge.
– Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene: Forsterke nettet, innføre restriksjoner på bruk av slike apparater eller økt styring av last hos brukeren, sier næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, Ulf Møller, som mener vi må gjøre litt av alt.
– Må vurdere retningslinjer
Sintef mener restriksjoner hos strømbruker vil være et nær sagt umulig terreng å operere i når det kommer til vanlige, pluggbare apparater, men at myndighetene må vurdere retningslinjer og andre tiltak for å håndtere såkalt utfordrende elektriske apparater.
– Vi mener det nærmest vil være umulig å stille krav til elektriske apparater som kunden selv kan plugge i med vanlig stikkontakt. Å stille krav til apparater som ikke trekker mer enn 10-16 ampere, vil være umulig å kontrollere. Da står man igjen med spesielle elektriske apparater, fastinstallasjoner, som blant annet varmepumper og gjennomstrømningsvannvarmere. Og tekniske kurser til garasjer hvor du ikke har den vanlige schukopluggen, men kraftigere kontakter, sier Seljeseth.
Energi Norge varsler at de vil fortsette arbeidet med å finne en løsning på problemet.
Les også:
