Da det skulle bygges nye studentboliger i Ås i 2013 ble det valgt å satse på massivtre. Det samme valget ble tatt da nye studentboliger skulle bygges ut i Tromsø og senere i Trondheim.
Nå følger også Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) trenden, og planlegger bygging av 330 nye studentboliger på Kringsjå i massivtre.
– Vi ønsker å satse på massivtre av flere årsaker. Kombinasjonen av miljøgevinstene vi får og en forkortet byggetid er to av hovedårsakene, sier Trond Bakke, boligdirektør i SiO.
Oslos høyeste
SiO planlegger to nybygg på henholdsvis åtte og ti etasjer, med ettromsleiligheter og parboliger på Kringsjå.
Når prosjektet realiseres vil det bli Oslos høyeste massivtrebygg, med ti etasjer, der ni av etasjene er i massivtre.
Helge Haugen, eiendomsdirektør i SiO, forteller at de gjerne skulle bygget enda høyere.
– Vi er i ferd med å bygge en av de høyeste konstruksjonene i landet i massivtre, og synes det er spennende å være i front og utfordre det som tidligere har blitt oppfattet som maks høyde. Vi kunne godt tenkt oss å bygge enda høyere, men ble i dette tilfellet begrenset av offentlige myndigheter, sier han.
Venter på anbud
Massivtrebygg er konstruert av massive treelement som er laget av kompakt krysslimt trevirke og benyttes som bærende konstruksjoner i form av vegger og etasjeskiller.
Elementene skreddersys på fabrikk og er ofte etasjehøye og opp til 22 meter lange.
Haugen forteller at det foreløpig er usikkert hvor mange elementer studentbyen vil bestå av og hvor elementene skal hentes fra, siden det så langt ikke er inngått kontrakt med noen entreprenør.
– Vi har prosjektene liggende ute i markedet, og regner med å ha bedre svar på dette når det kommer inn anbud mot slutten av mai, sier han.
Men sier det ikke er usannsynlig at elementene vil hentes fra Østerrike, slik som i Moholt Studentby.
Miljøvennlig materiale
Bruken av massive treelement er relativt ny i Norge. Men på grunn av byggematerialets gode miljøegenskaper har Innovasjon Norge valgt ut 40 forbildeprosjekter for å øke satsingen på tre som byggemateriale.
Haugen forteller at de gode miljøegenskapene blant annet ligger i at massivtre har lavere egenvekt enn betong og stål, noe som gir mindre transportbehov og lavere utslipp av transportrelaterte klimagasser.
– I tillegg til det genererer produksjonen av massivtre langt mindre CO2 enn produksjon av bygningselementer i betong og stål, sier han.
Og legger til at massivtre videre lagrer CO2 i hele sin levetid.
– Bruk av massivtre blir derfor betraktet som en meget miljøvennlig og bærekraftig byggemetode, sier han.
Sparer tid og penger
Hvor mye tre som vil gå med til studentboligene er ikke klart ennå. Haugen har sett litt på byggingen i Trondheim, og håper det er mulig å gi et tidsestimat utfra dette.
– Prosjektene er ikke like, men de har mange likheter. Vi er spente på hvor lang tid markedet mener dette burde ta, men om vi ser til Moholt ser vi at byggetiden er kort, så vi forventer at studenter skal kunne flytte inn i 2017, sier han.
Haugen mener videre det vil bli rimeligere å bygge de to byggene i tre enn betong eller stål.
– Dette tror vi først og fremst fordi vi ser at byggetiden blir kortere for entreprenørene. Men den endelige fasiten får vi først når vi får inn tilbudene, sier han.
- Les også: Dette passivhuset leveres flatpakket
Et brannsikkert bygg
Et gjentagende tema når det snakkes om høye trebygg er brannsikkerhet. Noe Hugen forsikrer at studentene ikke trenger å bekymre seg for i de nye studentboligene.
– Massivtre er et såpass kompakt materiale at det har en forkullingseffekt før det reduserer bæreevnen. På denne måten kveles brannen før det går utover bæreevnen, forklarer han.
Og viser til at stål, i motsetning til massivtre, kommer i flyt ved for høy temperatur.
– Ellers gjelder jo de samme brannkravene til dette bygget når det gjelder høyde som alle andre bygg, så studentene har ingenting å bekymre seg for, sier han.
