De er langt borte fra bebyggelse, kan taues dit de trengs, og er godt rustet mot jordskjelv og tsunamier.
Skulle katastrofen oppstå, kan reaktorene senkes ned i havet og enten oversvømmes helt eller motta en passiv kjøling av saltvannet. I tillegg benytter konseptet seg av to modne teknologier: Rigger til havs og små modulære lettvannsreaktorer.
Da flytende atomkraftverk ble omtalt i The Economist i mai, pekte de på en rekke fordeler ved løsningen.
Atomgigant i spissen
Og de finnes allerede. Tidlig på 2000-tallet startet russerne et prosjekt for serieproduksjon av flytende atomkraftverk.
Det første, Akademik Lomonosov, ble påmontert den andre av sine reaktorer i fjor, og skal stå klar til bruk i 2016. Russland har forøvrig over 50 års erfaring med atomkraft til havs - da med mindre reaktorer i ubåter og på isbrytere.
Les også: Finnmark vil importere kraft fra Russland. Tord Lien sier nei
I Akademik Lomonosov produserer hver reaktor 35 MW - nok til å forsyne en mellomstor norsk by, eller drive et avsaltingsanlegg for ferskvann både til reaktorkjøling og drikkevann.
Reaktorene har en levetid på 40 år. Hvert 12. år skal hele riggen taues til verftet hvor det ble bygget for overhaling.
I videoen under forklares konseptet av forskere fra Massachusetts Institute of Technology.
Mangler kjøpere
Russerne har i mange år forsøkt å selge atomkraftverkene. Blant annet til øynasjonen Indonesia. De trengte imidlertid mer strøm enn hva kraftverket kunne produsere, og gikk til slutt inn for en landbasert atomkraftløsning.
Etter flere år på friertokt har russerne ennå ikke funnet kjøpere til atomkraftverkene, til tross for at Rosatom hevder at 15 land - inkludert Namibia, Algerie og Argentina - har vist interesse.
De er nå planlagt plassert langs Russlands langstrakte kystlinje - fra Kolahalvøya i vest til Kamchatkahalvøya i øst.
Norges ledende forskningsmiljø på atomkraft, Institutt for Energiteknikk (IFE), peker på økonomi som en viktig årsak til at verdenssamfunnet fremdeles sitter på gjerdet.
Les også: Japan vil likevel satse på atomkraft
Skeptisk til konseptet
– Prisen per megawatt går opp jo mindre reaktorer man bruker, stadfester Ole Reistad, sikkerhetssjef i IFE.
De siste fem årene har han hørt langt mindre om små modulære reaktorer enn i årene før. Fornybar kraft har i stor grad tatt over debatten.
I atomkraftverden har små reaktorer likevel et viktig moment ved seg - nemlig at det er enklere å lage effektive nedkjølingssystemer til dem. Likevel blir sikkerhetsaspektet mindre gjeldende når anlegget befinner seg til havs enn i tett befolkede strøk, forklarer sikkerhetssjefen.
Atomkraft til havs har også en vanskelig historie bak seg, skal vi tro forskeren.
– Atomubåtene er gjerne militære, og det har vært en rekke ulykker offentligheten vet lite eller ingenting om, sier han.
Han tror heller ikke flytende atomkraftverk vil være en god løsning for land med kraftmangel fra før.
– Man ønsker generelt å bruke atomkraft på steder som allerede har en god infrastruktur, spesielt med tanke på kompetanse. Det samme prinsippet gjør offshorenæringen til en attraktiv bransje i Norge. Fagmiljøet er stort, og kompetansen lett tilgjengelig, sier han.
Han setter også spørsmålstegn ved muligheten til å sikre anleggene mot eksterne trusler, som terrorisme.
– Man må til enhver tid ha sikkerhetsmannskap stasjonert på farkosten. Skulle man bli angrepet vil hjelpen være langt unna, påpeker sikkerhetssjefen.
Les også: Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark
Catch 22
Atomkraftaktører verden over følger nå utviklingen i Russland med argusøyne. En rekke spørsmål må besvares før tilbyderne kommer på banen. Hvem skal regulere et kraftverk i internasjonale farvann? Vil kraftverkene være lønnsomme?
ABS Consulting i Storbritannia peker på nettopp usikkerhet rundt lønnsomhet som en viktig grunn til at investeringene lar vente på seg.
– Atomkraftbransjen er en svært konservativ bransje, og kanskje med god grunn. Mye ansvar vil ligge hos kjøperne. Det er jo disse - og ikke russerne - som skal drive dem og få anleggene lisensiert, sier direktør for atomkrafttjenester i ABS Storbritannia, Peter Stewart, til Teknisk Ukeblad.
Han tror kjøperne vil vente til de ser at andre klarer å drive et flytende atomkraftverk trygt og lønnsomt. En klassisk catch 22.
– Til syvende og sist må det ligge en rekke økonomiske, samfunnsmessige og politiske vurderinger i grunn for at dette skal bli noe av andre steder enn Russland, som allerede er en kjernekraftnasjon, sier Ole Reistad.
– Neppe aktuelt i Norge
Sikkerhetssjefen ser ikke for seg flytende kjernekraftanlegg i Norge i overskuelig framtid.
– I Norge tror jeg uansett ikke dette er aktuelt. For det første har vi ikke kjernekraft fra før - bare to forskningsreaktorer her på Kjeller. Vi mangler infrastruktur og fagmiljøet er svært lite, sier Ole Reistad til Teknisk Ukeblad.
Les også: Opprinnelsesgarantiene gjør at kun 13 prosent av strømmen vår er «fornybar»
Kina kommer på banen
Selv om ingen planer om russiske salg av ferdige flytende atomkraftanlegg har blitt kjent til nå, tyder likevel ting på at verden kan se mer av selve konseptet.
Så sent som i mai i år inngikk Rosatom en avtale med kinesiske atommyndigheter (CAEA) om samarbeid i produksjonen av flytende kinesiske atomrigger.
Disse skal bygges i Kina, men vil være basert på russisk kjernekraftteknologi, ifølge World Nuclear Association (WNA)
Les også:
«Skitten strøm» stopper tysk havvindpark
