Google sitter på mye informasjon. De vet mye om atferden din på nett, og sjansen er stor for at de vet hvor du har beveget deg langt tilbake i tid.
Har du Google Maps på mobilen, vet de sannsynligvis svært godt hvor du har vært og når du har vært der.
Alt dette kan være svært fruktbar informasjon for nasjonale etterretningstjenester.
Les også: Google Maps lagrer hvert lille skritt du tar
Nesten 50.000 brukerkontoer
– Vi offentliggjør denne informasjonen for å belyse hvordan myndigheters beslutninger kan påvirke brukerne våre og den frie flyten av informasjon på nettet, skriver Google.
Fra januar til juni i år har Google fått inn 31.698 forespørsler fra nasjonalstater om innsyn som omfatter sammenlagt 48.615 Google-brukere på verdensbasis.
Informasjonen har Google samlet i en helhetlig oversikt. De siste tallene er tatt fra perioden januar til juni 2014 og viser at bedriften har mange juridiske forespørsler å forholde seg til på en måned.
Tallene viser at enkelte nasjonale myndigheter krever betydelig mer enn andre, og at noen får mer informasjon enn andre.
Les også: Nå skal Uber etablere seg i Norge
De ivrigste snokerne
USA er den staten som søker suverent mest innsyn. De er større enn 2. til 6.-plass til sammen mål i antall forespørsler som blir sendt til Google.
Vestlige europeiske land og store nasjoner som India og Brasil er påfallende grupper som viser interesse for personlige brukerdata.
Singapore er med sine 5,4 millioner innbyggere er ikke så mange flere enn Norges befolkning. Her er innsynsbægjæringer satt opp mot folketall svært mye høyere med sine 1125 i perioden januar til juni 2014.
Les også: Dette verktøyet får eposten til å oppføre seg som Snapchat
Høyest suksessrate
I prosentvis andel av antall forespørsler, er det noen land som er mer vellykkede enn andre til å få rettslig gjennomslag for innsyn i brukerdata.
Finland er på topp og får rettslig gjennomslag for 94 prosent av innsynsbegjæringene.
Igjen er USA på nummer to og får dermed rettslig gjennomslag for de aller fleste av kravene om brukerdata mot Google.
Les også: Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret
Norden er mer nøkterne
Norges tall er en dråpe i havet å regne sammenlignet med landene på topp. 45 forespørsler har kommet inn fra Norge som omfatter 68 Google-kontoer. Over 4,8 millioner nordmenn er ifølge Verdensbankens statistikk internettbrukere.
Av de nordiske landene i oversikten er det bare Danmark som har foretatt flere forespørsler, utgjørende totalt 52 innsynsbegjæringer. Sverige er i realiteten det ivrigste skandinaviske landet som har forespurt data fra 94 brukerkontoer.
Selv om Finland har fått gjennomslag på de aller fleste forespørslene, står de fortsatt for svært få innsynskrav.
Kripos svarer
Thomas Stærk er leder av seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos og svarer Teknisk Ukeblad på hvorfor Norge til tider krever innsyn i brukerkontoer.
– Generelt vil det være ulike begrunnelser når politiet krever innsyn i data fra ulike tjenestetilbydere. Det kan være behov for å identifisere brukere av kontoer hvor det er begått straffbare handlinger fra. En annen begrunnelse kan være at politiet har behov for lokasjonsdata i saker der personer er savnet, sier Stærk.
Han forklarer at det stort sett dreier seg om opplysninger som er relevante for politiets etterforskning, som direkte bevis, eller nødvendig informasjon for å komme videre i en etterforskning.
– Hva slags type informasjon kan dere forvente å få utlevert de gangene dere får innsyn?
– Det vil komme an på hva vi ber om, hvilke lagringsrutiner og loggprosedyrer som gjelder for de respektive dataene, hvor langt tilbake behovet strekker seg og ikke minst vil det avhenge av hva slags rettslig prosess som er benyttet, sier Stærk.
Les også: 960 ører i furuskogen lytter etter atomsprengninger
Kan jeg ha blitt snoket på?
Er man usikker på dette, bør en sjekke e-posten sin. Ifølge Googles "ofte stilte spørsmål", så vil de varsle brukere per e-post dersom noen skulle kreve innsyn.
Ifølge Google, utleverer de aldri opplysninger fra brukerdata uten at det innebærer en juridisk forespørsel.
- Prosessuelle prosedyrer og krav er helt forskjellige etter hva slags data vi ber om. Til en viss grad varierer det hva de ulike tilbyderne krever og gir - særlig knyttet til mindre sensitive data, sier Stærk.
Her har søkegiganten laget en infotainment-video for å vise hvordan hvilke hjul som snurres når et innsynskrav kommer gjennom:
Les også: Google Maps tilskriver fortsatt Krim til Ukraina
Facebook er også utsatt
Også Facebook får en god del henvendelser. De har tilsvarende krav om juridisk gyldige forespørsler.
– Vi samarbeider med politimyndighetene for å bidra til trygghet for brukerne på Facebook. Det betyr at vi noen ganger må utlevere informasjon til representanter for politimyndighetene, slik at de kan reagere på kriser, inkludert de som innebærer umiddelbar fare for skade, å forhindre selvmord, og å finne savnede barn, skriver Facebook.
Facebooks fører og deler også statistikk om sine innsynsbegjæringer fra nasjonale myndigheter.
USA kjører også hardt på Facebook-innsyn med 12.598 forespørsler omfattende 18.715 kontoer med suksessrate på 81 prosent.
Fra Norge har det kommet inn 15 forespørsler omfattende 14 brukerkontoer, men kun med 13 prosents rettslig gjennomslag.
Les også:
