Telenor skal kutte 450 stillinger på hjemmebane. Det betyr at 1 av 10 medarbeidere må ut.
Den offisielle begrunnelsen er å redusere kostnader for å klare de store investeringene som må til for å ta unna stadig mer trafikk fra glupske mobilbrukere.
Bildet er litt mer nyansert:
- Teknologiene som selskapet trenger er nærmest er tilgjengelig over alt.
- Dermed har man ikke lenger det samme behovet for å utvikle løsninger i eget hus.
- Da blir det også redusert behov for å ha egen utviklerkompetanse.
Les også: Operas nettleser gir tilgang til mobilkameraet
Høy vekst
- Trafikkveksten på mobil er høy. I fjor økte datatrafikken med 54 prosent. Vi må investere mye for å ta unna den veksten, sier senior kommunikasjonsrådgiver Jørn Bremtun hos Telenor.
De nye frekvensene for mobilt bredbånd legger til rette for bedre dekning, men det kommer ikke av seg selv.
- Vi skal ha 4G-dekningen opp på samme geogafiske nivå som dagens 2G. Så langt har vi fem prosent 4G-dekning geografisk, og vi har en massiv oppgave foran oss, sier Bremtun.
Han klarer ikke å gi en eksakt beskrivelse av hvor mye dette har kostet så langt. Mye av investeringene handler om transmisjonsnettet, som brukes til både mobil og faste forbindelser.
I fjor investerte Telenor for 4,4 milliarder kroner, mens det fremtidige behovet er stort, men uavklart.
Les også: Tillitsvalgte frykter at flere vil si opp i Telenor
Fasttelefonen
- Vi tror at den utviklingen på mobil data som vi ser nå bare er starten på noe som bare vil fortsette å eskalere så langt vi klarer å se. Det er den store endringen vi må tilpasse oss, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Derfor skal gamle analoge løsninger ut til fordel for ip-basert teknologi.
En trofast traver som POTS-plattformen blir etter hvert historie, og da er det ikke lenger nødvendig å ha kompetanse på dette.
POTS holder liv i analog telefoni på fastnettet og står for Plain Old Telephony System.
Det er grenser for hvor lenge selskapet holder på denne teknologien, etter som bruken av fasttelefoni faller.
Telenor har mistet 75 prosent av kundene her siden inngangen til 2000-tallet.
I rene tall er det 650.000 kunder på fasttelefon, inkludert en liten andel bredbåndsbasert tjeneste. 500.000 av disse er privatabonnement.
Les også: Microsofts nye gullegg klekkes ut i Norge
Vrien Kabal
- En rekke slike gamle tjenester er såvidt lønnsomme i dag, men det kommer til å nå en grense, sier Bremtun.
- Så hvem skal ut på hvilke fagområder?
- Det er en vanskelig kabal. Hvis du ba alle som driver med de gamle teknologiene om å ta oppstilling på plassen her ute mellom Telenorbyggene, ville det ikke møte opp så mange. Årsaken er at de fleste jobber på tvers, med både nytt og gammelt, svarer han.
Derfor er det en vanskleig jobb å gi sluttpakker uten å miste nøkkelkompetanse. Noen grupper har ikke anledning til å ta sluttpakke, nettopp av den grunn.
Ut med kompetansen
Telenor har tradisjon for å utvikle løsninger selv, og i samarbeid med partnere.
Når all trafikk skal gå som datasignaler over nettet, er det snakk om mer allmenn tilgjengelig teknologi.
- Her er det mer hyllevare. Derfor vil vi ikke lenger ha behov for kompetanse til egenutvikling i samme grad som før, sier Bremtun.
I stedet skal medarbeiderne bli bedre på å finne og anskaffe de gode løsningene som utvikles av andre. Et eksempel er løsningen for innendørs mobildekning med lamp site, som er enklere å drifte enn femto-celler.
- Hvilke konsekvenser kan det få for norsk kompetanse på telekom?
- Norge ligger allerede langt fremme på dette feltet, og vi benytter oss av den kompetansen når vi bygger ut mobilnett i andre land. Ingen skal være i tvil om at vi trenger høykompetent kompetanse også i årene fremover. Vi videreutvikler tross et av verdens ledende land på mobil og bredbånd, sier Bremtun.
Les også:
Ice ruster opp for 1,5 milliarder
