Under Elon Musks norgesbesøk benyttet Tesla-grunderen anledningen til å snakke om hvorfor han har mer tro på batteri enn hydrogenbrenselceller i bilene sine.
Musk mener at det store problemet er at hydrogenet må fremstilles ved hjelp av elektrolyse, er den i beste fall halvparten så effektiv som solenergi du kan lade et batteri med.
Musks uvilje mot hydrogen deles – overraskende nok – ikke av NEL-investor Øystein Stray Spetalen.
I en senere paneldebatt samme dag, hvor Musk ikke var tilstede, imøtegikk Spetalen Musks påstander.
Hydrogens effektivitet er ikke viktig
For selv om hydrogenelektrolyse ikke har samme effektivitet som direkte opplading av batterier, spiller det egentlig ingen rolle, mener Spetalen.
– Elon Musk var opptatt av at, «nei, hydrogen, det har jeg ikke noe tro på, for der mister du femti prosent av energien». Det betyr ingenting. Han som setter seg i en fossilbil eller en litiumbasert bil er opptatt av én ting: Hvor langt kan jeg kjøre for ti kroner. Hvor langt kan jeg kjøre for 20 kroner. Han som setter seg i en fossilbil i dag, bruker 30 prosent av energien, men han vet hvor langt han kan kjøre, sier Spetalen.
Han mener det store problemet med fornybar energi er at den ikke kan lagres, og må selges med en gang.
Det kommer til å danne hele basisen for elektrifisering av transporten.
Overskudd gir billig energi
– Energiprisene kommer til å være lave. Hovedårsaken er inntoget av fornybar energi i Europa, som har ført til et energioverskudd i Europa i dag. Om sommeren må sol- og vindparker i Tyskland gi vekk energi. De har ikke noe alternativ. De må lage lagringssystemer for å få betalt for energien, sier han.
Han trekker frem at NELs nye hydrogenstasjon på Kjørbo får overskuddsenergi fra solcelleanlegget til Asplan Viak, og at hydrogenet de produserer på denne stasjonen produseres uten kostnad for NEL. Strømmen er gratis.
– Dette er forløperen til det som kommer til å skje. Energi blir tilnærmet gratis med disse fornybare systemene, for de har jo ikke lagringssystemer. Det er ingenting som slår hydrogen på pris og nytte.
– Disse litiumbatteriene – ja, han bygger verdens mest effektive fabrikk nå, på basis av Panasonic-teknologi som Tesla stort sett bruker i «Gigafactory». Det vil redusere kostnaden 10-15 prosent med en gang og han har et mål om 30 prosent i løpet av fem til ti år. Disse litiumbatteriene har sin begrensning.
Kraftmafiaen
Kommende vindmølleparker og småkraftverk må ha et såkalt grønt sertifikat for å gå med overskudd, og kraftprodusenten får omtrent 20 øre per kilowattime, ifølge Spetalen.
– Hvis produsenten i stedet for å selge den strømmen inn til det jeg kaller kraftmafiaen, altså Statnett, Hafslund nett og disse som rapper av fortjenesten, så kunne du hatt en lokal elektrolysør der, så du kunne fått hydrogen, sier Spetalen.
Han tror transportsektoren vil endre seg etter hvert som lokale småkraftverk produserer hydrogen de kan selge av overskuddsproduksjonen.
Så om fem til femten år tror han at du kan fylle lokal, kortreist hydrogen langs veiene i Norge.
– Vindmølleparker i Italia, solparker i Spania – overskuddsenergien som de ikke får solgt inn til kraftmafiaen, produserer hydrogen til drivstoff, mener han, og sier at både elbilen og hydrogenbilen er avhengige av tilgang til billig energi for å lykkes.
- Alt blir billig
Han tror stor tilgang til billig energi vil gjøre det vanskelig for oljeselskapene og kraftnettene å kontrollere markedet.
Spetalen tror de blir fragmentert, og at prisene kommer til å stupe slik vi har sett i flyindustrien.
– For 20 år siden kostet det en lærerlønn å fly business frem og tilbake til New York. I dag koster det det du tjener på to timer på 7-eleven hvis du jobber der. Alt blir billig. Vi lever i en verden der alt blir billig.
