Oljeselskaper og uavhengige eksperter sier grovt sett det samme:
De uvanlig høye drivstoffprisene skyldes i all hovedsak råoljeprisen. Sesongvariasjoner og et sammenfall av internasjonale forhold spiller inn, men bildet vil trolig justere seg på sikt.
Det forhindrer ikke at veistrekninger blokkeres av rasende transportarbeidere på kontinentet samt nettaksjoner og avgiftsraseri her hjemme.
Les også:
På dieseljakt
Mange eiere av dieselbiler i Norge ser dessuten til sin overraskelse at literprisen for diesel tidvis overgår bensinprisen.
Skulle råoljeprisen synke, vil begge drivstofftyper falle i pris.
Men siden det forventes et stramt dieselmarked fremover, særlig i Europa, forventer vi at diesel vil fortsette å være sterk priset relativt til bensin, mener Sandrine Tørstad, leder for markedsanalyse i StatoilHydro.
Må importere
– De europeiske lagrene har ikke fått bygge seg opp, samtidig som etterspørselen blir større. Europa vil fortsatt ha et importbehov for diesel, sier Tørstad.
Det understøttes av prognoser fra bransjeorganisasjonen Europia ( se figur), som tror behovet for diesel vil nærme seg det femdobbelte av bensinbehovet i 2020. Så sent som i 1997 var det størst etterspørsel etter bensin.
Les også: Amerikanerne har fått nok av tørste biler
Kapasitet sprengt
Kim Bye Bruun i Norske Shell mener foredlingen av tungolje til lettprodukter som diesel i dag stoppes av raffinerienes kapasitet. Og det tar tid å omstille seg.
– Etterspørselen har økt veldig de siste årene og raffinerikapasiteten har ikke fulgt med, sier han.
Bygger for livet
Fra slutten av 1980-tallet var det dårlig lønnsomhet i raffineriene, og det ble dermed investert lite.
Dette har snudd, og nå er det planlagt 186 nye raffinerier, mot 22 planlagte nybygg for halvannet år siden, ifølge en studie fra konsulentselskapet Purvin & Gurtz.
Bedring på sikt
Bruun forteller at raffinerikapasiteten allerede er i ferd med å bli noe bedre fordi flere europeiske og amerikanske raffinerier nylig har avsluttet tungt vedlikehold.
– Men fortsatt har man ikke klart å øke kapasiteten i takt med etterspørselen, sier Bruun.
De tunge investeringene gjør at dette kan endre seg på lengre sikt, understreker han, og støttes av Sandrine Tørstad.
– Særlig i USA legges det nå stor vekt på oppgradering og en dreining mot lettere produkter. Mot slutten av året og til neste år venter vi å se effektene av det, sier Tørstad.
Går for fullt
Mens vi venter, er det lite ekstra å tyne ut av verdens eksisterende raffinerier, bekrefter assisterende informasjonsdirektør i Esso Norge, Eirik Hauge. Selskapet driver ett av to raffinerier i Norge, på Slagentangen i Vestfold.
– Vi kan ikke levere vesentlig mer fra Slagen. Raffineriet går for full kapasitet, sier han og legger til at Esso, i likhet med flere andre oljeselskaper, har hatt en planlagt vedlikeholdsstopp i april.
