.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har igjen sammenliknet lønnsstatistikk for sivilingeniører og siviløkonomer i privat sektor:
I snitt har siviløkonomene en lønnsvekst som er to prosentpoeng større enn sivilingeniørenes fra 2008 til 2011.
Denne gangen er tallene er hentet fra lønnsstatistikken til organisasjonene Tekna og Econa. Nå er også olje- og gassnæringen med i oversikten.
Les også:
Nå kan du sjekke ingeniørlønna
Her er Norges rikeste ingeniører
Siviløkonomene øker mer
Tu.no har tidligere Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene med siviløkonomer. Da var kun ansatte i NHO-bedrifter med i oversikten, petroleumsnæringen var heller ikke med.
Den nye sammenlikningen av Teknas og Econas lønnsstatistikk viser følgende:
- I 2011 hadde sivilingeniørene en gjennomsnittlig avtalt årslønn* på 724.056 kroner, mot 654.337 kroner i 2008. Dette utgjør en lønnsvekst på 10,7 prosent.
- I 2011 hadde siviløkonomene en gjennomsnittlig grunnlønn på 749.724 kroner, mot 665.236 kroner i 2008. Dette utgjør en lønnsvekst på 12,7 prosent.
Opplysninger fra rundt 20.000 sivilingeniører og 5000 siviløkonomer inngår i statistikken.
Dersom vi ser på siviløkonomenes totallønninger (medregnet bonus og provisjon), blir bildet annerledes: I 2011 hadde siviløkonomene i privat sektor en gjennomsnittslønn på 875.172 kroner mot 856.521 kroner i 2008.
* Tallene fra Tekna inkluderer avtalt årslønn, medregnet verdien av bonus, resultatlønn og provisjon.
Les også:
Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
Slik beholder du ingeniører fra utlandet
Siviløkonomer blir raskere ledere
Tekna-president Marianne Harg mener noe av forskjellen skyldes at siviløkonomer går raskere inn i en lederkarriere enn sivilingeniører, som i større grad forblir i faget.
– Det er litt synd, fordi en større blanding av disse to yrkesgruppene i ledelsen er godt egnet for bedrifter av en viss størrelse, sier Harg.
– Dette er også en påminnelse om at man må belønne faglige karrierestiger, sier Tekna-presidenten.
Noe av forskjellene mener hun også kan forklares med skjevheter i statistikken: Over 20.000 sivilingeniører har rapportert inn opplysninger om lønn til Teknas lønnsundersøkelse. Til sammenlikning bygger Econas statistikk på opplysninger fra rundt 5000 siviløkonomer. Hun mener også at flere av sivilingeniørene som tjener best, ikke er med i lønnsstatistikken, og at dette kan bidra til å trekke gjennomsnittet noe ned.
– Enkelte av sivilingeniørene i ledende stillinger melder seg ut av Tekna. Andre høytlønnede sivilingeniører vegrer seg for å svare på lønnsundersøkelsen. Det kan gi noe skjevhet i underlaget, sier Harg.
– Det synes å eksistere en myte om at våre medlemmer er lønnsledende i arbeidsmarkedet. Våre medlemmers innsats med å utvikle nye teknologiske løsninger er helt avgjørende for bedriftenes lønnsomhet. Likevel er det andre utdanningsgrupper som tar en vel så stor del av kaka, under forutsetning av at tallene er riktige. Det er erfaringer vi skal ta med oss videre når vi forhandler for våre medlemmer, sier Tekna-presidenten.
Mer opptatt av fag
Tekna presidenten synes ikke forskjellen i lønnsvekst er veldig overraskende. Hun mener noe av forskjellen også kan forklares ut fra at siviløkonomer og sivilingeniører har ulike prioriteringer.
– Våre medlemmer er opptatt av lønn og rettferdighet, men de er også opptatt av fag, arbeidsmiljø og fleksibilitet.
Hun tror noe av forskjellen også kan forklares med ulikt faglig fokus:
– De som blir siviløkonomer er kanskje mer opptatt av økonomi, også sin privatøkonomi, mener Harg.
Hun mener det er relevant å sammenlikne lønninger til siviløkonomer og sivilingeniører, fordi det er omtrent tilsvarende utdannelser selv om disse yrkesgruppene ikke konkurrerer helt på det samme arbeidsmarkedet.
Flere går fagveien
Også Tom Bolstad, adminstrerende direktør i Econa, tror årsaken til lønnsutviklingen kan være at flere siviløkonomer har lederposisjoner.
– Det høye antallet ledere med høy utdannelse viser at formalkompetanse og utdanning bare blir mer og mer viktig for fremtidens ledere. På den annen side er det fremdeles de som ikke ønsker seg lederposisjoner, de ønsker seg mer fagrettede funksjoner og utfordringer, sier Bolstad.
Han mener en svakhet med dagens avlønning er at den i stor grad verdsetter ledelseselementet og ikke utøvelse av faget.
– Det er derfor viktig å unngå en utvikling hvor man mer eller mindre ufrivillig søker seg over i lederstillinger bare for å få den lønnsmessige utvikling man ønsker. Å gå fagveien er absolutt viktig, noe muligens sivilingeniørerer har sett verdien av, sier Bolstad.
Saken er korrigert fordi Econa har oppgitt ulike tall til Teknisk Ukeblad. Tallmaterialet vi opprinnelig fikk inkluderte siviløkonomers grunnlønn for 2008, mens tallene for 2011 var totallønn som inkluderer både grunnlønn, provisjon og bonus. Det blir derfor feil å sammenlikne disse tallene.
Les også:
– Norske ledere er altfor myke
