KRAFT

Derfor rant 4000 kubikkmeter vann ut fra Akersgata

Hafslund jobbet på spreng med å rette feilen i natt.

Et hull i et fjernvarmerør kan være årsaken til at oslobeboere fortsatt mangler varmtvann i dusjen, springen og i vannbårne radiatorer.
Et hull i et fjernvarmerør kan være årsaken til at oslobeboere fortsatt mangler varmtvann i dusjen, springen og i vannbårne radiatorer. Bilde: Colourbox
13. feb. 2014 - 16:17

Det tok over halvannet døgn fra en entreprenør på onsdag gravde hull i et fjernvarmerør i Akersgata og til Hafslunds kunder fikk varmen tilbake.

Årsaken til at varmen uteble er at 4000 kubikkmeter vann rant ut av fjernvarmenettet, og at det tar tid å etterfylle så store vannmengder.

Siste: Nesten alle Hafslunds kunder har fått varmtvannet tilbake, melder NTB fredag morgen. Kun noen kunder på Bryn og Østensjø mangler varme.

Les også: Fjernvarmen i Oslo blir stadig mer fornybar

Graveuhell

Torsdag ettermiddag oppdaget Hafslund nok en lekkasje, i området rundt Storgata. Denne lekkasjen trodde man da kunne være årsaken til at oslobeboere fortsatt manglet varmtvann i dusjen, springen og i vannbårne radiatorer.

– Vi observerte vann i en kulvert som vi trodde var rester fra første lekkasje, men som viste seg å være en ny lekkasje. Denne lekkasjen oppstod trolig som følge av trykkstøt fra det første uhellet, og forårsaket at vi ikke fikk opp vanntrykket så raskt som vi trodde vi skulle klare, forklarer teknisk sjef i Hafslund Varme, John Petter Teigen.

Ved 16-tiden torsdag oppdaget Hafslund nok en følgefeil av graveuhellet. En ny lekkasje i krysset av Torggata/Bernt Ankersgate, som også "stjeler" fra vannmengdene som kjøres inn i fjernvarmenettet via midlertidige etterfyllingsløsninger.

Mobil oljekjel

Tidlig torsdag kveld hadde en helseinstitusjon i Oslo blitt tilkoblet mobil oljekjel. Samtidig jobbet Hafslund med å koble tilsvarende alternativ varmeforsyning til ytterligere tre helseinstitusjoner.

Teigen sier Oslo sentrum gradvis vil få tilbake varmen ettersom flere av Hafslunds produksjonsenheter kommer i gang. Tidlig torsdag ettermiddag var håpet at samtlige fjernvarmekunder skal ha varmen tilbake i løpet av senest 24 timer, men Teigen ønsket torsdag kveld ikke lenger å spå hvor lenge det tar før samtlige har varmen tilbake.

– Det mest presise vi kan si er at vi jobber så raskt vi kan med å gjenopprette forsyningen, sier Teigen.

Høyt trykk - store vannmengder

– Hvordan kan brudd på et fjernvarmerør føre til at hele 4000 kubikkmeter vann renner ut, og forårsake så store konsekvenser?

– Årsaken er at fjernvarmerørene i Oslo sentrum drives under svært høyt trykk. Trykket er ekstra høyt på grunn av de store høydeforskjellene i Oslo by. Det høyeste punktet er 150 meter over sentrum, det gir et statisk trykk på 15 bar. Vi kjører også med overtrykk i nettet for å unngå at vannet koker, i tillegg til at vi opererer med ekstra temperatur nå på grunn av kulden. Dermed strømmer det ut store mengder vann, selv om hullet skulle være lite, forklarer Teigen.

– Vannmengden tilsvarer tjue fylte badebasseng av størrelsen 12,5 x 8 meter og 2 meters dyp, illustrerer Teigen.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

Må stanses manuelt

Onsdag klokken 14.15 reagerte alarmsystemet i Hafslunds driftssentral på Montebello på det lave trykket i fjernvarmenettet. Kort tid etter ble Hafslund varslet av entreprenøren som forårsaket skaden.

– Så fort driftssentralen merket problemer på grunn av trykkfallet stanset de fjernvarmeseksjonen og seksjonerte ut deler av fjernvarmenettet. Men da hadde situasjonen allerede kommet langt, sier Teigen.

Teigen vet ikke hvor lang tid det tok fra skaden oppstod til rørnettet i skadeområdet ble seksjonert ut.

– I kraftsystemet rutes strømmen via andre kraftlinjer dersom det oppstår utfall. Er det ikke innebygget sensorer i fjernvarmenettet som automatisk kan stanse vannstrømmen og rute denne for å begrense skadeomfanget ved slike uhell?

Nei, det vil gi en altfor stor risiko. Det er farlig å automatisk stenge ned fjernvarmeledninger i full drift. Det er store vannvolum i bevegelse, og hvis du bråstopper den typen vannstrømmer har du ikke kontroll med trykkstigningen. Du kan få trykkstøt og koking i rørnettet, sier Teigen.

Meg bekjent finnes det ikke fjernvarmeanlegg med sensorer som utløser automatisk seksjonering. Det er ikke vanlig teknologi, utdyper Teigen.

Les også: Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden

Avhengig av rask varsling

Er Oslo-innbyggere nødt til å leve med at et brudd på en rørledning i Oslo sentrum får så store konsekvenser?

– Oppstår det brudd i Oslo sentrum forsvinner som sagt store mengder vann på grunn av det høye trykket. Risikoen blir aldri lik null. Det viktigste er å få varsel raskt nok slik at vanntapet kan begrenses, svarer Teigen.

Hafslund vil gjennomføre en evaluering av hendelsesforløpene for å lære av hendelsene.

Hafslund kan forsatt ikke svare nøyaktig på når folk og bedrifter i sentrum kan forvente å få varmen tilbake.

– Det tar en del tid å få opp Oslo sentrum. Det er varme på deler av nettet, Søndre Nordstrand har ikke vært rammet, og nå er Groruddalen i gang igjen. Dette er en stor hendelse for oss. Det er lenge siden vi har opplevd tilsvarende uhell med konsekvenser for så mange, sier Teigen.

Hafslund Varme oppfordrer alle som er berørt til å sette på det de har av elektriske ovner og alternative oppvarmingskilder for å bidra til å holde varmen oppe. De som ikke har andre varmekilder, kan kjøpe elektrisk ovn på inntil 2000 watt og få refundert inntil 1000 kroner av Hafslund.

Les også:

Oslofolk er ikke forberedt på langvarige strømbrudd

– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

 

– Norske ingeniører kan for lite om varmepumper

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.