«Hvorfor tar det så lang tid å komme i gang med auksjonen av lisenser til de nye mobile bredbåndsfrekvensene?»
Spørsmålet har vært stilt flere ganger fra flere hold de siste tre årene.
Svaret fra Samferdselsdepartementet har vært «Dette er en stor og viktig sak som krever avveining av ulike interesser».
Auksjonsmodell
Etter at kriteriene for auksjonen nå er klare, er også departementets fagdirektør Jarl Kristen Fjerdingby klar til å fortelle hva som har tatt sånn tid:
Auksjonsmodellen må dekke flere formål. Den skal gi staten inntekter, men like viktig er det at operatørene får frekvensblokker de kan utnytte best mulig.
– Hvis du går for en metode som skal hente inn mest mulig penger, kan det bli tilfeldig hvem som vinner. Teoretisk sett kan spekulanter og stråmenn sikre seg de verdifulle frekvensene kun for å forsøke å selge dem videre med gevinst, forklarer Fjerdingby.
Les også: 4G-auksjonen kan ta ett år
Inntekt eller dekning?
Et annet spørsmål har vært hvor omfattende krav som skal stilles til operatørene. Det handler om dekning, kapasitet (hastighet) og utbyggingstid, som igjen påvirker betalingsviljen.
Dette er spørsmål som berører flere departement. Slikt arbeid på tvers av sektorene betyr kamp om ulike interesser. Det tar tid og krever arbeidsinnsats.
For eksempel har Finansdepartementet naturlig nok vært opptatt av hvor mye inntekter det kan være å hente – det såkalte provenyet. Fornyingsdepartementet tenker bredbåndsdekning, mens Samferdselsdepartementet har forsøkt å koordinere det hele.
– Jeg kan ikke gå i detaljer på den biten, men flere departement har vært inne i bildet med sine behov, ønsker og tanker om hva som bør gjøres, sier fagdirektøren.
Samtidig med utredningen av det mobile bredbåndet, ville regjeringen ha en avklaring om komplett bredbåndsdekning – uavhengig av fast eller trådløs forbindelse.
Les også: TV-en kan forstyrres av de nye 4G-frekvensene
Russisk radar
Den største teknopolitiske utfordringen var samspillet med Russland. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om at russisk militær radar bruker 800-båndet, og forsvaret der krevde justering av hver eneste basestasjon innenfor en radius på flere hundre kilometer.
Det ville ført til 4G-forbud i hele Nord-Norge. Også Finland ville fått store problemer. Gjennom forhandlinger som ble avsluttet under den internasjonale radiokonferansen i fjor ble radiusen redusert til noen få kilometer.
Tilsvarende, men politisk langt enklere, tilpasninger er gjort med våre andre naboland for å unngå forstyrrelser mellom basestasjoner (interferens) på to sider av grensen.
Signalene i kabel-tv-nettet bruker 800-båndet. Her innføres det strengere krav til mottakere for å gjøre slikt brukerutstyr mindre sårbart for påvirkning av radiosignaler fra mobilt bredbånd.
En ekstra hodepine var de trådløse mikrofonene. Her er det mange frivillige organisasjoner med lite penger som ville bli rammet. Her ble løsningen blant annet en oversikt over lokalt ledige frekvenslommer i det digitale bakkenettet.
Les også:
Nå blir det bedre lyd i mobilen
