Sent i går kveld slapp det internasjonale forskningsinstituttet Cern nyheten som bekrefter det TU varslet to uker tilbake:
Det blir ikke noe Tier 0-datasenter i Norge.
Les også: Cern valgte bort Norge
Kan ryke på målstreken – igjen
Valgte Ungarn
I stedet landet det internasjonale forskningsinstituttet på en tungt offentlig subsidiert søknad fra Ungarn, nærmere bestemt en eksisterende bygning tilknyttet fysikkforskningsinstituttet Wigner i Budapest.
– Det nye samarbeidet mellom Wigner-senteret og Cern er en milepæl i Ungarns historie som Cern-partner, sier direktøren for instituttet, Peter Levai.
Slik skal Norge selges til verdens it-giganter
Langsiktig samarbeid
Kontrakten strekker seg ut 2015, med opsjon på fire ettårige forlengelser etter dét.
Wigner-instituttet blir dermed sammen med Tier 0-senteret i Sveits spydspissen i Cerns datasenterhierarki WLCG (se fakta til høyre), som fordelt på nivåene Tier 0, 1, 2 og 3 omfatter til sammen 140 datasentre i 35 land – og ditto sentral for hverdagen til rundt 8000 vitenskapsfolk som arbeider med LHC-dataene verden over.
I tillegg betyr kontrakten at Ungarn nå vil befinne seg i sentrum for spissutvikling på nettverksområdet.
– Det å operere fra en desentralisert lokasjon stiller strenge krav til nettverksløsningene. Sammen med våre kommersielle og akademiske partnere vil vi sørge for state-of-the-art-kapasitet for forbindelsen mellom Cern og Wigner, sier visedirektør for Cerns it-avdeling, David Foster.
Bønnfaller staten om Cern-støtte
Rolf Skår: – Cern kan gi fenomenale muligheter
Milliardinvestering
Kostnaden for selve bygget og infrastrukturen beregnes til 225 millioner kroner og dekkes i sin helhet av ungarske myndigheter, av årsaker beskrevet lenger ned i saken.
.png){kind=logo}
Dette blekner imidlertid mot Cern-landenes (deriblant Norges) egen investering i maskinvare, serverteknologi og elektronikk, beregnet til snaue 1,1 milliarder kroner.
En bredbåndsforbindelse på 100 Gbit/s vil i første omgang forbinde Cern i Geneve med Ungarn og Budapest – og dette vil senere øke til 400 Gbit/s.
Resultatet blir at Wigner-anlegget alene får høyere bredbåndskapasitet enn resten av Ungarn som helhet.
Anlegget skal være operativt i januar 2013.
Ørsmå marginer
Mye er allerede blitt sagt og skrevet om norske myndigheters håndtering av saken, fra den først havnet i departementale hender som en eksklusiv henvendelse fra Cern – til nå, når den prestisjefylte leveransen er ugjenkallelig tapt for norsk it-bransje.
Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
Og for å gjøre vondt verre:
Cerns norske industriattaché, Ole Petter Nordahl, kan nå røpe hvor små marginer som skilte en av de til sammen fem norske tilbyderne fra å vinne konkurransen.
– Når det gjaldt det tekniske, har Cern lenge foretrukket de norske prosjektene og framholdt dem som teknologisk innovative. Men også når det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.
Offentlig spleiselag
Av til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn.
I likhet med finnene, hadde det ungarske vinnerprosjektet et eksisterende Cern Tier 1-senter og fordeler av offentlig kapital: Billig lokasjon, ubetydelige nettverkskostnader grunnet eksisterende forskningsnettverk – og ikke minst:
Starthjelp og delt infrastruktur med ungarske myndigheter, som vil konsolidere landets statlige datasenterbruk gjennom selv å disponere én av de fire serverhallene som skal bygges til Cern.
Flere norske it-personligheter lanserte tidlig nettopp det å sette Cern-anbudet i forbindelse med en konsolidering av norske akademiske tungregneressurser og ikke minst antallet datasentre i det offentlige Norge (i dag på rundt 600 sentre over hele landet), som et alternativ overfor norske myndigheter.
En av dem var Morten Dæhlen, professor og leder ved Institutt for Informatikk ved UiO, i dette debattinnlegget fra 2010.
Nesten på billigtoppen
Tross mangelen på en koordinert offentlig innsats på dette feltet, var det til slutt nettverkskostnadene som ble Norges endelige bane.
Mangelen på et nasjonalt fiberstamnett er fremhevet som årsaken til at Norges nettverkskostnader i mange tilfeller var nesten 10-gangeren fra konkurrentene.
Tross dette, et oljesmurt norsk lønnsnivå og langt lavere offentlig støtte, ble prisforskjellen minimal, ifølge Nordahl.
– Om man regnet kostnad over en sjuårsperiode, var tre av de fem billigste tilbyderne norske, og bare noen svært få prosent over det aller billigste. I en konkurranse der mange store kommersielle aktører deltok, priset altså norske aktører seg betydelig bedre enn majoriteten. Om nettverkskostnaden hadde vært noe billigere, ville dette trolig havnet i Norge, sier han.
DETTE ER SAKENOktober 2010
November 2010
Februar 2011
Mars 2011
November 2011
|
