Norsk Treteknisk Institutt har prosjektledelsen i et samarbeid der også Finland, Tyskland og Storbritannia er med.
Sammen med industrien er målet å utvikle treimpregnering som er like god som kreosot, som ikke er helseskadelig og som ikke blir for kostbart. Forskningsprosjektet er gitt navnet CreoSub, som beskriver målet: å finne et substitutt for kreosot.
EU stiller med 1,5 millioner euro, eller om lag 11,3 millioner kroner med kursen i skrivende stund.
Det ser ut til at kreosot blir totalforbudt fra og med 2018. Til da må de nye impregneringsmidlene gjennom labforsøk, pilotforsøk, godkjenning og industrialisering.
– Ja, vi har det travelt, bekrefter seniorforsker Ulrich Hundhausen ved Treteknisk.
Han skal koordinere forskningen, og han er optimist.
Les også: Kjemikalier med alvorlige helse- og miljøeffekter blir mer brukt i byggenæringen
Kostnader en utfordring
– Det er ganske sannsynlig at vi finner frem til gode materialer som kan erstatte kreosot. Spørsmålet er om de vil klare seg på markedet med tanke på kostnad, det vet vi ennå ikke. Kreosotimpregnert tre er rett og slett billig.
Fokuset blir delt mellom deltakerlandene. Finnene er mest interessert i jernbanesviller av furu, mens tyskerne bruker sviller av bøk. I Norge er limtre og impregnering til trebruer viktig. Stopler står sentralt for alle.
Treindustrien over hele Europa er på jakt etter nye impregneringsprodukter. Bare i Finland ble det i 2012 lagt 10.000 m2 tresviller og 55.000 m3 stolper til å bære kabler. I Tyskland skiftes 80 000 tresviller ut hvert eneste år og i Norge jobbes det intenst med å øke bruken av limtre i brukonstruksjoner.
Les også: Byggebransjen vokser, tross stopp i salg av nybygg
Bruker tallolje
Hundhausen forteller at tallolje, som er en viktig råvare for kreosot fortsatt vil være viktig.
Forskerne skal se på mulighetene for å trekke ut noen stoffer fra tallolje ved hjelp av pyrolyse, for så å tilsette dem til tallolje. Avhengig av hva slags pyrolytiske prosesser som benyttes får man ut forskjellige kjemikaliegrupper med forskjellige egenskaper.
De skal også se på mulighetene for å benytte derivater av tallolje.
I tillegg skal forskerne forsøke å videreutvikle royalimpregnering. Den egner seg godt for limtre, men trenger kun få millimeter inn i treet og egner seg derfor dårlig til en trebru som skal stå i 100 år.
– Den britiske industripartneren kom sent med i prosjektet og har sagt lite om egne produkter. De opererer med vann og oljebaserte impregneringer i kombinasjon med kopper og organiske trebeskyttelsesmidler som allerede er godkjent.
Les også: Nanokuler kan bli fremtidens isolasjon
Fra Sørkedalen til Florida
På Treteknisk starter de med labforsøk og sopptester som skal gi indikasjoner på virkning, og nødvendig konsentrasjon. Deretter skal trebeskyttelsen testes under feltforsøk i Sørkedalen, og også i Tyskland og i Finland.
– Det er fordi både jord- og klimaforhold varierer. Vi skal også plassere ut prøver i jorden i Florida. Det sub-tropiske klimaet vil provosere frem raskere reaksjoner.
Så snart forskerne er på sporet av de rette midlene må de utvikle impregneringsprosesser som passer for de forskjellige produktene.
Det haster, for industrien må være klar til å levere om få år når kreosot blir forbudt.
Til limtre tror Hundhausen royal-prosesser vil egne seg godt, da kan treet impregneres før det limes, og deretter bli oljebehandlet når det er limt.
– Så må vi se på de mekaniske egenskapene og gjennomføre testing. Kreosot påvirker de mekaniske egenskapene lite, men jeg tror ingen vil bruke nye produkter uten at de er godt dokumentert. Det er også, spesielt for stolper, viktig å finne produkter som ikke øker ledningsevnen. Saltbasert impregnering øker den elektriske ledningsevnen og det er ikke ønsket.
Les også: Jakter forbilder for trebygg
Bygger bru
Når forskerne er kommet langt nok ser Hundhausen for seg en gangbru i tre bygget med limtre impregnert uten kreosot. Programmet CreoSub har en varighet på kun tre år, for bruprosjektet ser Hundhausen lenger frem.
– Vi må utstyre brua med målere og sensorer og følge den over år. Vi håper å få til et samarbeid med Vegvesenet også, allerede i dag har vi plassert ut sensorer på en rekke av deres bruer.
Les også:
– Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer
