For noen vil det være vanskelig å tro etter de siste månedenes ekstremvær. Selv statsminister Jens Stoltenberg nevnte Dagmar i samme åndedrag som klimaendringer i sin nyttårstale.
Ledende klimaeksperter lar seg imidlertid ikke blåse av pinnen.
Global oppvarming har ikke ført til flere og villere vinder, og det er svært usikkert om den noen gang kommer til å gjøre det.
FNs klimaforskere: Varsler mer ekstremvær
– Misforståelser
– Det er like skadelig som å si at de siste to årenes kalde vintre viser at vi ikke har et klimaproblem. Enkelthendelser som disse har lite med klima å gjøre, sier klimaprofessor Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen.
Drange var med i det regjeringsutnevnte klimatilpasningsutvalget som kom med sin utredning i 2010. Også her understrekes det at framtidens vinder er usikre størrelser. Drange tror oppfatningen av at det blir mer vind skyldes dels misforståelser, dels at noen har dratt de kortsiktige konsekvensene av klimaendringene for langt.
– Mange har hørt «varmere, våtere og villere». Vi kan forvente villere vær med mer nedbør og stigende temperatur, men ikke flere eller sterkere stormer, sier Drange.
TU mener:
Opp og ned
Verken middelvinden eller ekstremvinden kan sies å ha blitt sterkere, ifølge Kjeller Vindteknikk. Selskapet er ledende innen måling og analyse av vind, og har lang erfaring fra mange ulike vindkraftprosjekter i Norge og utlandet.
– Det kan være flere år med mange stormer. Deretter noen perioder med mer konstant vind, sier meteorolog Knut Harstveit, ekspert på ekstremvindberegninger.
Meteorologkollega Erik Berge peker på at det var flere sterke stormer etter hverandre i 1999, og at nyttårsorkanen i 1992 var sterkere enn både Dagmar og Berit.
Går man enda lenger tilbake i tid, var det for eksempel mange særs heftige stormer på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900.
Les også: – Klimautslippene må ned før 2020
Usikre målere
Det er også stor usikkerhet knyttet til selve vindmålingene, ifølge daglig leder i Kjeller Vindteknikk, sivilingeniør Lars Tallhaug.
– Usikkerheten i gamle vindmålinger er større enn endringene i vind over tid, påpeker Tallhaug.
Selve vindmålerne har forandret seg mye og historiske data har flere feilkilder. Kulelageret i vindmålerne kan ha blitt slitt. Det kan ha vokst opp trær eller blitt hogget i nærheten av målerne, og slik endret vindforholdene. På samme måte kan nærliggende hus ha blitt bygget eller revet.
– Gjennom 30 til 40 år kan det skje en rekke slike ting, fastslår Tallhaug.
Les også: Klimaendringer sliter på fasadene
Sprikende
Professor Helge Drange arbeider med klimamodellering, som sammen med målte endringer gir et bilde på dagens og framtidige klimaendringer. Faktorer vil virke både dempende og forsterkende på vindstyrken i et varmere klima.
Ved bakken er temperaturøkningen grunnet klimaendringene større i Arktis enn lenger mot sør, dette vil virke svekkende på vinterstormene.
Økt fuktighet som følge av global oppvarming vil øke mengden av latent varme i luften, noe som kan føre til sterkere stormer.
Dessuten bidrar drivhuseffekten til stadig lavere temperatur høyt oppe i atmosfæren. Temperaturfallet i stratosfæren, i 8–12 kilometers høyde over oss, er størst over nordområdene, og kan bidra til økt stormaktivitet.
– Klimamodellene gir ikke svar på om noen av mekanismene vinner, sier Drange.
– Det er i alle fall ikke belegg for å hevde at antall stormer øker. Det er mulig at de sterkeste stormene kan øke noe i intensitet, men det er stor usikkerhet om dette.
Les også: Kalddusj for istid-scenarioer
– Fristende illustrasjon
– Kan det være forlokkende å bruke en storm som Dagmar som argument for at noe må gjøres?
– Jeg kan forstå at det kan være fristende å bruke Dagmar som illustrasjon på hva som venter oss i framtiden, sier Drange.
Han understreker at sterke interesser overhodet ikke ønsker å få ned klimautslippene. For politikere som velges i fireårsperioder er det lettere å få støtte og sette i gang konkrete tiltak som involverer folk flest når tiltakene kobles til konsekvensene av et ekstremvær, tror Drange.
– Over tid tror jeg likevel det er å anbefale å vise tilstrekkelig grad av nøysomhet i kommunikasjonen, sier Drange.
Les også: – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak
Ikke tilpasset
Han understreker at vi i dag ser fremdeles beskjedne endringer i klimaet.
– Hvis klimaendringene stopper med det vi ser i dag, hadde vi hatt et lite problem. Utfordringen er at grunnlaget for morgendagens endringer legges i dag. Fortsetter dagens klimagassutslipp kan vi få et klima i andre halvdel av dette århundre som jorden ikke har sett på mer enn tre millioner år. En så rask klimaendring er svært bekymringsfull.
Drange understreker at klimamodellen er sikrere i sin sak på andre områder – nemlig at temperaturen stiger og nedbøren blir heftigere.
Les også: Norge i bakleksa på klima
Dette er også i tråd med hva som observeres: Temperaturen i Norge har steget med rundt én grad og nedbørsøkningen har vært på knappe 20 prosent de siste 100 år. Flommen på Østlandet i fjor gjorde store skader, det samme gjorde flere ras på nye steder. Sannsynligvis blir det mer av slikt vær.
– Vi er ikke tilpasset et klima i endring, vi er ikke engang tilpasset det klimaet vi har i dag, fastslår klimaprofessor Drange.
Debatt: Hvorfor feiler klimamodellene?
Innsikt: Derfor blir det flom
Flere saker:
Dagmar koster nettselskapene dyrt
«The Climanator» vil ha klimaaction
Webtjeneste gir raskere skredvarsling
Vil ha skattelette for strømsparing
