Konsulentselskapet Inventura har analysert regnskapene til rundt 200 oljeserviceselskaper fra perioden 2008 til 2012.
Etter 2010 har aktivitetsnivået steget betraktelig, men bedriftene tjener ikke mer penger. 50 prosent av selskapene har fått svakere lønnsomhet.
– Mange sliter med lønnsomheten når aktiviteten øker, sier Atle Sundøy, partner i Inventura, til Teknisk Ukeblad.
Ikke bygget for vekst
Han sier at årsakene til dette kan være at selskapene ikke har en planlagt vekststrategi. Likevel sier de ikke nei til nye oppdrag.
– Det oppstår problemer med kvaliteten og påfølgende forsinkelser. Ineffektiv logistikk og manglende dokumentasjon skaper store utfordringer. Dermed stiger kostnadene fortere enn inntektene.
Sundøy forteller at en produksjonsbedrift i Norge har tredoblet omsetningen, men samtidig har den fått redusert overskudd på grunn av kvalitetsavvik, økte kostnader og mye brannslokking.
Les også: 1000 milliarder kroner å tjene på norsk sokkel
Ikke bare lønnsvekst
Partner Sindre Søndenå Andersen i advokatfirmaet Schjødt sier det er et paradoks at bedrifter i oljeservicebransjen ikke tjener mer penger når det brukes mer enn noen gang på norsk sokkel.
– Dette er penger som forsvinner. Hvor blir de av? Lønnsveksten kan ikke forklare hele gapet, sier Andersen.
Advokatfirmaet Schjødt er en storaktør innen transaksjoner i olje og gass.
Og Andersen har vært involvert i mange av tvistene som har oppstått på grunn av feil og forsinkelser på sokkelen de siste årene.
Nye kontrakter
Han mener det blir for enkelt når Statoil-sjef Helge Lund står og sier at norske leverandører er for dyre.
– Dette er et bransjespørsmål, og hele næringen bør sette seg sammen og diskutere hvordan man kan få et bedre samspill.
Han foreslår at oljeselskapene ser på nye kontraktsmodeller.
– Samspillskontrakter hvor man deler gevinsten dersom man kommer under budsjett kan for eksempel øke effektiviteten, sier Andersen.
Sundøy sier også at det blir for enkelt for oljeselskaper som Statoil å si at norske leverandører er for dyre.
– Norske leverandører har etterspørsel fra hele verden. I 2003 var eksporten og utenlandsomsetningen til oljeleverandører 37 milliarder kroner. I 2011 var tallet økt til 165 milliarder kroner. Det er altså en formidabel vekst i norsk eksport av offshoreteknologi, sier han.
Les også: – Ikke oljeindustriens feil at norsk industri sliter
Lukket bransje
Analysen til Inventura viser at gapet øker mellom de som lykkes og de som sliter med å styrke lønnsomheten.
– 70 til 80 prosent av kostnadene for et oljeserviceselskap kommer fra underleverandørene. De selskapene som har jobbet aktivt med å strukturere verdikjeden og som har tatt tak i leverandørstyring gjør det bedre, sier han.
Både Sundøy og Andersen sier at det må bli bedre samspill mellom aktørene.
– Dette er en av de mest lukkede bransjene som finnes. Det trengs en anerkjennelse om at begge parter har et felles mål om å få kostnadene ned. Dette er ikke mulig uten at det blir mer åpenhet og samarbeid, sier advokat Andersen.
Rekordinvesteringer
Investeringene på norsk sokkel har eksplodert de siste årene. Høye oljepriser og nye funn har ført til er aktivitetsnivå man aldri har sett maken til tidligere.
Statistisk sentralbyrå anslår at investeringene til olje- og gassvirksomheten i 2013 blir rekordhøye 211,3 milliarder kroner.
Dette er 24,6 milliarder kroner høyere enn tilsvarende tall for 2012. Oppgangen kommer innenfor investeringsområdene felt i drift, feltutbygging, leting og rørtransport.
Les også: 50 milliarder i kostnadssprekk
Kommer mer
Allerede i 2011 advarte analytiker Jarand Rystad i Rystad Energy overfor Teknisk Ukeblad at det ville bli «mye armer og bein» på sokkelen med det høye aktivitetsnivået.
To år etter er det klart at Yme-plattformen skal skrotes, det har kommet milliardoverskridelser på Valhall og Skarv og usikkerheten rundt Goliat-prosjektet øker.
– Og det kommer mer, advarer bransjefolk.
Les også:
– Oljeselskapene gjør ikke jobben sin
