Norske kraftprodusenter har som visjon at Norge skal bli Europas batteri.
Prisforskjeller
Det kan gjøres ved at Norge eksporterer kraft fra sine vannmagasiner til kontinentet og Storbritannia når vindmøllene og solkraftverkene der produserer lite strøm.
For at kablene skal kunne bygges, må det være tilstrekkelig store prisforskjeller mellom markedene som kobles sammen.
Det vil imidlertid være vanskelig å oppnå lønnsomhet om europeiske land innfører egne nasjonale markeder for reservekapasitet, noe som vurderes både i Storbritannia og Tyskland.
Les også: Borten Moe gir tysk energipolitikk det glatte lag
Ser ikke lønnsomheten
Denne uken arrangerte Det internasjonale energibyrået (IEA) og Forskningsrådet et seminar om innfasing av fornybar kraft inn i de europeiske kraftmarkedene.
Hovedtaleren var energianalytiker Simon Müller i IEA.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om det bør bygges overføringskabler mellom Norge og andre land, svarer Müller dette:
– For øyeblikket er det kontinentale Europa og Skandinavia i en situasjon med energioverskudd, og prisene er lave på begge sider. Det ser heller ikke ut til å være stor etterspørsel etter balansekrafttjenester i Europa. Så jeg ser ikke riktig lønnsomheten i å bygge dem. Men dette er noe som helt sikkert vil bli viktigere i framtiden, understreker Müller.
Les også: Hydro vil bremse Statnetts kabelplaner
– Risikabel strategi
– I Norge hører man ofte kraftbransjen argumentere med at vi må bygge kabler nå, før tyskerne og britene finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. Hva synes du om et slikt argument?
– Jeg tror dette er et poeng til en viss grad. Men det kan bli en risikabel strategi. For man må betale kostnadene for kabelen og oppgradering av kraftverkene, men uten at man kan bruke det med en gang. Man må betale en ganske høy pris for denne opsjonen, og vi vet ikke hva som vil skje i årene mellom. Det kan være andre løsninger som tar plassen for å levere fleksibilitet, sier Müller.
– Langt fram for pumpekraft
For mange kraftingeniører er drømmen å bygge såkalte pumpekraftverk, hvor vannet pumpes opp igjen i magasinene i perioder hvor Norge ikke eksporterer kraft, for å kunne produsere og eksportere desto mer kraft når den trengs.
Müller ser heller ingen umiddelbar lønnsomhet for å levere fleksibilitet fra pumpekraftverk.
– Det avhenger av hva slags fleksibilitet det er snakk om. For langvarig, svært stor lagerkapasitet har man mange muligheter. Én er power to gas [å lage drivstoff av «overskuddsstrøm» med elektrolyse]. Den andre er lagring i veldig store vannreservoarer. Da er spesielt reservoarene i Norge aktuelle. Men dette er noe som først vil komme opp kanskje om 20 år fra nå. Dette er ikke noe som er økonomisk lønnsomt de nærmeste årene, sier Müller.
– Overvurderer norske kraftselskaper hvor viktig det er å bygge kraftkabler fra Norge?
– Jeg tror den norske situasjonen er ganske lik den europeiske, nemlig at det er overskudd av kraft og at aktørene leter etter måter å løse situasjonen på. For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt, sier Müller.
Les også: Nettselskapene skal ikke lenger få sløse uten å tape penger
– Trenger ikke fleksibilitet
Energianalytiker Sven Bode ved tyske Arrhenius Institute holdt også innlegg på konferansen. Der sa han at energilagring ikke vil være lønnsomt de neste 20 årene.
– I hvert fall ikke fra et tysk perspektiv, utdyper han overfor Teknisk Ukeblad.
Han viser til at forskjellene i kraftprisen gjennom døgnet i Tyskland er blitt lavere, noe som har redusert potensialet for å gjøre energilagring lønnsomt.
– Dessuten har vi alternativer. Vi kan bruke overflødig kraft fra den fornybare energien i fjernvarmenettet, slik at man slipper å bruke gass. Dette er en veldig billig løsning. Gassen som normalt brukes til fjernvarme kan så brukes til å lage kraft med isteden. Dette vil være mye billigere enn å investere i ekstra produksjonskapasitet for kraft i Tyskland.
Les også: Her oppgraderer de høyspentlinjene uten å skru av strømmen
– Trenger ikke Norge
– Er det et behov for kraftkabler mellom Norge og Tyskland?
– Jeg ser ikke noe slikt behov. Det vil komme situasjoner hvor det verken produseres særlig mye solkraft eller vindkraft i desember, når behovet for strøm er størst. Man trenger backup for disse timene, for eksempel gassturbiner. Om man trenger det og bygger det, kan man bruke det hver dag. Hvis man gjør det, hvorfor skal man da i tillegg bygge kabel til Norge og bruke balansekraft fra norske vannmagasiner når man allerede har kapasiteten som trengs i Tyskland, spør Bode.
– Men gasskraften vil jo medføre CO2-utslipp?
– Ja. Det er et spørsmål om tidshorisont. Når Tyskland skal redusere CO2-utslippene med 80 prosent fram til 2050, kan man kanskje støte på et problem. Men i de neste 20 årene er det ingen behov for norsk vannkraft som backup. Tyske kraftkunder klager dessuten allerede over strømregningen som er blitt høyere på grunn av innfasingen av ny fornybar kraft, sier Bode.
– Viktig med selvforsyning
Han mener også at fleksibel pumpekraft fra Norge ikke på langt nær vil være nok til å sikre den nødvendige fleksibiliteten i Tyskland.
– Men kunne ikke Norge levere deler av den nødvendige fleksibiliteten?
– Kanskje, men dette er et spørsmål om energisikkerhet. I Tyskland har vi en strategisk oljereserve som gjør at vi i 90 dager kan være selvforsynt med olje. Det er tatt en politisk beslutning om å være selvforsynt med energi. Jeg kan gå ut fra at vi vil se noe av dette i kraftsektoren også, sier Bode.
Les også: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner
– Kan allerede levere
Zero-leder Marius Holm ledet konferansen. Han er uenig med både Müller og Bode.
– Jeg tror de undervurderer hvor mye fleksibilitet norsk vannkraft kan levere allerede i dag, uten store pumpeinvesteringer. Selvfølgelig vil tyskerne finne mange løsninger som bidrar med fleksibilitet. Og de vil lykkes med å integrere mer vind og sol. Men de er jo rasjonelle, og vil aldri velge bort kraftutveksling med utlandet. At "selvforsyning" skulle innebære null krafthandel, har jeg ingen som helst tro på, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
Selv om solenergi har fjernet pristoppene, tror Holm at utfasingen av atomkraft og senere kullkraften vil skape nye pristopper som norske vannkraftprodusenter kan utnytte.
– Utveksling mellom ulike kraftsystem og regioner er avgjørende for både kostnadseffektivitet og forsyningssikkerhet i et utslippsfritt kraftsystem, sier Holm.
Les også:
