TRONDHEIM: – Det spiller ingen rolle at jeg ikke skjønner det som foregår her, så lenge jeg forstår at det som foregår her er av stor viktighet. Det vil jeg huske og ta med i beregningen når vi skal diskutere budsjetter, fleipet statsminister Jens Stoltenberg da han i dag åpnet Norwegian Brain Centre ved NTNU.
Fjerner dobbeltnavn
Her har ekteparet Edvard og May-Britt Moser i mange år kjempet for å få bedre plass og bedre forskningsinfrastruktur.
De er henholdsvis leder og nestleder ved senteret, som til nå har vært kjent under to navn – Kavli Institute for Systems Neuroscience og Centre for the Biology of Memory. Fra og med nå vil senteret "bare" være et Kavliinstitutt.
Ekteparet er kjent for å ha gjort den banebrytende forskningen som førte til oppdagelsen av de såkalte gridcellene i hjernen, og de har fått en rekke internasjonale priser for sitt arbeid.
Stort intervju: – Vi ønsker å lage et hjernehus
Store investeringer
NTNU har investert 42 millioner kroner i de nye lokalene og laboratoriene som altså ble offisielt åpnet i dag.
Forskningsrådet bevilget dessuten i fjor 80 millioner kroner til mer utstyr for hjerneforskning, slik at senteret skal bli et ressurssenter for både norske og internasjonale forskere på området.
Statsministeren fremhevet at han kom til NTNU i dag fordi han ønsket å være med på å hylle forskningsmiljøet ved NTNU og i Trondheim.
– Her i Trondheim i Norge er man altså verdensledende på hjerneforskning, og det er spesielt at det dreier seg som et så tverrfaglig miljø. Her jobber både medisinere, psykologer, matematikere og en rekke andre disipliner. Vi kommer til å utvikle dette enda mer med dette senteret, gjennom mer kompetanse, flere folk, bedre utstyr og større lokaler, sier Stoltenberg til Teknisk Ukeblad.
Kåseri
Statsministeren holdt også et foredrag for inviterte gjester, presse og NTNU-studenter.
Skjønt, han mente selv det var pretensiøst å kalle det et foredrag, og mente heller det lignet et kåseri om “forskning, politikk og sånn”.
– Jeg har besøkt en del forskningsmiljøer som imponerer meg veldig, blant annet når det gjelder havforskning, vannkraft og tunneler. Gjennom vår historie og geografi skjønner man at dette er ting vi er gode på – fisk, sjø, vind, energi, tunneler og kommunikasjon. Men hjernen, den finnes også i andre land. Derfor er det om mulig enda mer imponerende at vi er gode på et område hvor de naturgitte forutsetningene ikke er til stede, sa Stoltenberg under sitt foredrag til inviterte gjester, presse og NTNU-studenter.
Innsikt: Hjernens ethernet
Glade for oppmerksomheten
May-Britt Moser uttrykte stor glede over endelig å ha fått arealene de har bedt om så lenge, og både hun og ektemannen uttrykte gjensidig begeistring for statsministeren.
– Det å ha en statsminister her som brenner som forskning, for NTNU og for det vi holder på med, det var kjempeartig.
– Hva står på forskningsplanen fremover?
– Vi prøver fremdeles å forstå den grunnleggende måten hjernen virker på, og bruker stedsans og hukommelse som innfallsport til det, men vi holder nå på å ta i bruk helt nye teknikker, og det kan vi gjøre på grunn av bevilgningene som følger med dette senteret. Blant annet kan vi bruke virus på en helt ufarlig måte til å levere gener inn i cellene, skru dem av og på og dermed forstå hjernen veldig mye bedre, sier Edvard Moser til Teknisk Ukeblad.
Les også: Får midler til storinnkjøp
Klar for vekst
Det nye senteret får rundt 90 ansatte, men NTNU-rektor Torbjørn Digernes uttrykte klare ambisjoner om å utvide antall ansatte ved hjernesenteret til nærmere 150 innen 3–4 år.
Han ba også statsministeren pent om mer penger til forskningsinfrastruktur på utdanningsinstitusjonene.
– Hjernesenteret har jo hatt en fantastisk “track record”. De har altså publisert over 20 vitenskapelige artikler i tidsskriftene Nature og Science, noe jeg ikke tror noen andre her i Norge har vært i nærheten av. Vi vet at tipp-topp forskningsinfrastruktur er noe av det viktigste å ha for å kunne rekruttere internasjonale toppforskere til vårt fagmiljø, og etterslepet er stort, særlig på de institusjonene som eier sine bygninger – de store breddeuniversitetene, sier Digernes til Teknisk Ukeblad.
Stort etterslep
Digernes peker på at disse har hatt vært underlagt en budsjettstruktur som har gjort at NTNU og de øvrige universitetene ikke har fått nok midler til å vedlikeholde disse.
På NTNU peker han særlig på de laboratoriene som håndterer forskning på CO2-fangst.
– Miljøene rundt kjemiteknikk og termisk energi sitter for eksempel begge i bygg som var bygd på 50- og tidlig 60-tall.
– Hvor mye betyr Moser-ekteparet for NTNU?
– De er en glitrende inspirasjon for hele institusjonen som alle er stolte av. Heldigvis er det også slik at vi opplever at det ikke bare er NTNU som er stolte av dem. De har fått litt den posisjonen som Rosenborg hadde for noen år siden – vår fane ut i den internasjonale verden. De har et kjempepotensial til å levere mer, uten at det går an å forutsi hva som kommer, sier Digernes.
Han lovet også at det vil ryddes enda mer plass til Norwegian Brain Centre i lokalene i Medisinsk-teknisk forskningssenter i fremtiden.
Les også: Berømt hjerne skal gi svar
