Geofysiske flymålinger vil øke samfunnssikkerheten og kan avdekke store verdier i undergrunnen. Kartlegging fra luften vil dessuten gi betydelige innsparinger i planleggingen av store utbyggingsprosjekter.
På Østlandet planlegges vei og jernbaneprosjekter til flere titalls milliarder kroner: Blant annet ny E6 med motorveistandard fra Stange til Øyer, firefelts riksvei 3 utenom Løten og Elverum og tospors utbygging av Dovrebanen fra Stange til Lillehammer.
I store deler av dette området ligger det meste av berggrunnen skjult under løsmasser.
Det trengs geofysiske målinger for å kunne kartlegge fjellkvalitet og radioaktive bergarter langs planlagte traséer. Dagens berggrunnskart kan ha usikkerheter på opptil noen kilometer.
Fordyrende
Radioaktive bergarter som alunskifer må i enkelte tilfeller behandles som spesialavfall, og påfører vei- og jernbaneprosjektene store ekstra kostnader. Berggrunn med svakhetssoner har i flere tilfeller gjort at tunnelprosjekter som Romeriksporten, Lieråsen-, Hanekleiva- og Ravneheiatunnelene har blitt opptil flere hundre millioner kroner dyrere enn budsjettert.
Det er derfor store summer å spare på god planlegging gjennom bedre kunnskap om berggrunnen før nye vei- og jernbanetraséer fastlegges. Politikerne har dessuten krav på realistiske kostnadsoverslag før beslutninger om nye utbygginger tas.
Østlandet har ved siden av Trøndelag de største forekomstene av kvikkleire i Norge.
De ustabile leirmassene ved skredet på Byneset utenfor Trondheim nyttårsdagen i 2012 kunne kartlegges ved elektromagnetiske målinger fra helikopter. Vi fikk da en påminnelse om at sikker lokalisering av kvikkleire er viktig i planlegging av selv små utbyggingsprosjekt.
En tilsvarende kartlegging på Østlandet kan påvise områder med mulig kvikkleire.
- 300 av disse bores ned i Oslos gater: Kommunen aner ikke hva de skal brukes til
Radon på Østlandet
Den radioaktive gassen radon dannes gjennom spalting av uran, og kan over tid føre til økt risiko for lungekreft når den trenger inn i bygninger med lite ventilasjon.
I følge Statens strålevern kan radon i norske hus være årsaken til cirka 10 prosent av alle tilfeller av lungekreft i befolkningen. Dette tilsvarer opptil 300 årlige tilfeller.
Norge er et av landene i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft.
De høyeste konsentrasjonene av uran finnes gjerne i områder med alunskifer og uranholdige granitter i berggunnen slik som på Østlandet.
- Brua ble kontrollert i flere ledd før kollapsen: TU-leseren fant feilen bare ved å se på bilder
Mangelfull kartlegging
Fly og helikopter utstyrt med måleinstrumenter kan kartlegge store områder i løpet av kort tid. Magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske målinger fra lufta kan karakterisere berggrunnen og avdekke eventuelle radioaktive bergarter og fare for dypforvitring og kollaps i tunneler og andre undergrunnsanlegg.
Geofysisk kartlegging er også nyttig for generell berggrunnskartlegging, leting etter mineralske ressurser og kartlegging av cesiumnedfall etter Tsjernobylulykken i 1986.
Mens våre naboland Finland og Sverige har kartlagt henholdsvis 100 prosent og mer enn 90 prosent av landområdene, har Norge vært opptatt av å lete og utvinne olje til havs.
Derfor er mindre enn 50 prosent av Norges landarealer kartlagt i detalj, hovedsaklig i områder som er interessante for mineralleting. I tillegg er kystområdene kartlagt med støtte fra oljeindustrien for studier av land-sokkelsammenhenger.
- Verdens lengste senketunnel har fått grønt lys: Slik skal den bli
Stemoderlig behandling
Innlandet i Sør-Norge er imidlertid stemoderlig behandlet. Dette området ble hardt rammet av Tsjernobylulykken og har de største forekomstene av alunskifer. Det er samtidig et næringsfattig område med stor fraflytting.
Radioaktive bergarter utvikler varme og kan under gunstige forhold være interessante for utvinning av dyp geotermisk energi.
De høyeste temperaturene på cirka én kilometers dyp i Norge er målt på Østlandet, som dessuten har innlandsklima med kalde vintre og stort behov for oppvarming.
I tillegg til besparelsene ved prosjektering av veier og jernbaner, har geofysisk kartlegging derfor stor nytte i andre deler av samfunnet.
Stort potensial for funn av mineraler
Østlandet representerer ved siden av Finnmarksvidda området med mest løsmasseoverdekke i Norge. Finland og Sverige har ved hjelp av systematisk flygeofysikk påvist økonomiske mineralforekomster i tilsvarende overdekte områder.
De geofysiske målingene kan sammenstilles med geokjemiske og geologiske data, og gjennom samtolkning gi et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Slike data er viktige for prospekterings- og leteselskaper og forklarer en mye høyere leteaktivitet i Sverige og Finland.
Mange av områdene på Østlandet har potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kleberstein, kobber, sink, bly, nikkel, gull og det som blir kalt sjeldne jordarter.
Resultatene av kartleggingen fra lufta danner grunnlaget for mer detaljerte undersøkelser på bakken. Innsamling av geofysiske data fra lufta gir også informasjon som er viktig for å kunne gi råd om forvaltning av byggeråstoff som kan dekke regionens store behov på kort og lang sikt.
Dette kan gi viktige innspill til regional planlegging for fremtidig byggeråstoff i regionen. Bruker- og samfunnseffekter vil være bedre beslutningsstøtte for brukerne, og lavere planleggings- og utbyggingskostnader for samfunnet.
- Seismikkselskap kutter lønningene med 30 prosent: Nå kommer lønnskuttene i leverandørindustrien
Vil videreføre kartlegging
Nærings- og fiskeridepartementet startet i i 2013 en geofysisk kartlegging av Sør-Norge, spesielt med henblikk på mineralleting, men programmet ble avsluttet allerede i 2015 på grunn av innsparinger i forbindelse med flyktningkrisen.
NGU mener at en videreføring av denne kartleggingen på Østlandet vil gi store gevinster for samfunnet spesielt ettersom slike data kan benyttes i flere forskjellige deler av samfunnsplanleggingen.
Flyvningene vil sluttføre geofysisk kartlegging av hele Østlandet, og binde dette sammen i ett stort datasett og samtidig knytte dette sammen med tilsvarende data fra Sverige.
Den foreslåtte videreføringen av kartleggingen vil sammen med den pågående LiDAR-kartleggingen kunne gi et tryggere samfunn, og store innsparinger ved bedre planlegging av ny infrastruktur i tillegg til en mer effektiv leting etter nye mineralressurser.
- Utenlandsk selskap: Krever at arbeiderne på Follobanen jobber 14 nattskift på rad
