I dag gikk Statoils høstkonferanse av stabelen i Det norske teateret i Oslo. Den prestisjetunge konferansen, der selv Statoil-folk kniver om å få være med, hadde en rekke sentrale gjester fra både norske og internasjonale miljøer.
Sentrale temaer var klimautfordringene, togradersmålet og petroleumsindustriens rolle i fremtidens energiscenarier.
Med en fallende oljepris som bakteppe, var det også umulig å komme utenom dette temaet.
Les også: Disse røde flekkene kan vise hvor store Barents-funnene er
– Vi får feltutbygginger
Teknisk Ukeblad spurte seks av konferansedeltakerne om hvordan de ser for seg Barentshavet i fremtiden med dagens oljepris som bakteppe.
Vi spurte følgende spørsmål:
Med dagens oljeprissituasjon, de foreløpige funnene i Barentshavet, samt planene fremover, hvordan mener du fremtiden for petroleumsindustrien i Barentshavet ser ut?
Frode Alfheim, nestleder Industri Energi
– Akkurat nå ser det jo ganske usikkert ut. Men jeg er ganske sikker på at vi får feltutbygginger ut fra de funn som allerede er gjort. I tillegg er vi i god rute med utviklingen av logistikk og beredskap, og dialogene mellom partene når det gjelder Barentshavet sørøst.
– Jeg tror oljeprisene kommer til å gå opp igjen og gjør at vi vil få en utvikling av Barentshavet. Men hvor raskt, det har jeg ikke noe godt svar på nå. Vi kommer til å holde timeplanen med å komme i gang.
Les også: Rystad: Barents-oljen er lønnsom på 60 dollar fatet
– Oljeeventyr på vent
Kjetil Hjertvik, kommunikasjonssjef i E.ON E&P Norge
– Det eneste som er sikkert i denne industrien er at ting endrer seg. På lengre sikt har jeg og vårt selskap tro på Barentshavet som en provins for olje og gass. Hvilken vei oljeprisene vil gå på lang sikt er vanskelig å si. Nå har vi hatt en nedgang på 30 prosent den siste tiden, men ser man lenger tilbake så har det alltid vært en endring i oljeprisen. Det vil vi måtte forholde oss til som industri. Men vi har tro på Barentshavet.
John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge
– Svaret er blitt veldig mye mindre tydelig å gi enn bare for fire-fem år tilbake da norsk oljeproduksjon så ut til å skulle surfe på en grei bølge av økt etterspørsel og ikke samme tilbud som man hadde tidligere. Det er den ene siden av det.
– Den andre siden dreier seg om klimaspørsmålet. Klimautfordringene ved å bore i vanskelige farvann har fått en helt fornyet aktualitet både av klimamessige årsaker, helt åpenbart, men også som en konsekvens av at verdens etterspørsel etter olje sannsynligvis ikke vil øke nevneverdig.
– For meg er det nok slik at jeg tror vi må se at det norske oljeeventyret vil bli satt litt på vent i fremtiden, med tanke på at man ikke bare kan konsentrere seg om nye leteområder, nye utbyggingsområder og tro at verden ikke vil reagere på både våre klimautfordringer og at vi ikke tar hensyn til at verden for øvrig ikke etterspør så mye olje.
Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
Statoil: Mer olje og gass
Gro Brækken, administrerende direktør i Norsk olje og gass
– Jeg er optimist når det det gjelder Barentshavet. Men det krever at både oljeselskaper og leverandører klarer å finne kostnadseffektive løsninger. I det ligger det mange muligheter for kostnadseffektive og sikre løsninger for utbygginger. Da tenker jeg på standardiseringer og nye tekniske løsninger som gjør det rimeligere å bygge ut.
– Jeg håper også det er mulig å finne løsninger sammen med norske myndigheter. Myndighetene har en rolle i forhold til en realisering av infrastruktur og hvordan man skal få til dette, både når det gjelder gasstransport og når det gjelder eventuelle landanlegg.
Runi M. Hansen, leder for Statoils arktiske enhet
– Vi er fremdeles positive til Barentshavet. Vi har vært i Barentshavet i mer enn 30 år og har boret mer enn 100 brønner i området. Alle fremtidsscenarier tilsier at vi får bruk for mer olje og gass i fremtiden.
– Det er vår oppgave som energiselskap å utvinne ressursene så ansvarlig og effektivt som mulig. Vi ser Barentshavet som en viktig del her – et område med stort ressurspotensial og hvor ressursene må utnyttes så effektivt og ansvarlig som overhodet mulig.
Les også: Nå har trollmannen i Lundin gjort det igjen
– Eventyret stopper
Ola Elvestuen (V), leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget
– Det er vanskelig å se for seg at det ligger noe stort eventyr her. Med de oljeprisene som er nå, så stopper det norske eventyret å bevege seg nordover i Barentshavet. Ja, det kan hende at det er ett felt, eller noen få, men ikke den store utbyggingen. Det vil ikke være mulig med vedvarende oljepriser slik de er nå.
– Derfor må gjøre en vurdering av det insentivsystemet – altså de skattereglene vi har – for leteaktivitet. Nå subsidieres det voldsomt fra statens side. Og det var rasjonelt all den tid vi visste at det vi fant, det kunne vi hente opp. Men i en situasjon der prisen er som den er, så må vi se på om det må gjøres endringer. Det hjelper ikke å finne en Shtokman til hvis ikke det blir lønnsomt å hente det opp.
Les også:
Ni ganger har North Energy boret etter olje siden 2007. Kun én gang har det gitt penger i kassa
