Jon Rogstad, forskningsleder ved Fafo, tok for mer enn ti år siden doktorgrad på diskriminering av innvandrere i arbeidslivet.
Han sier at utviklingen siden den gang ikke er positiv.
Audun Lysbakken: – Jeg blir sint
I utakt
– Mitt inntrykk etter å ha intervjuet arbeidsgivere i mange år, er at forbausende lite har skjedd. Det er lite endring. Jeg vil si det på den måten. Det er mye av det samme som vi det nå har dokumentert, sier Rogstad.
Han mener samfunnsutviklingen i denne perioden taler for at det i denne perioden burde ha blitt mindre diskriminering av jobbsøkere som ikke er etnisk norske.
Men slik har det ikke gått.
– Man kunne jo tro at utviklingen, etter debatten som har vært gjennom mange år, hadde blitt endret. Og slik kan man jo nesten si at – gitt at vi ikke lenger diskuterer om vi er blitt et flerkulturelt samfunn, men at de fleste aksepterer at vi er blitt det – har det på en måte blitt verre, sier Rogstad.
Dette betyr likevel ikke at forskerne ikke har tro på at det vil bli mindre diskriminering i tiåret som kommer.
Bakgrunn:
Ser lyst på framtida
– Jeg tror faktisk på en bedring, For det vi vet, er at folk som har erfaring med minoriteter, blir positive. Og folk får mer og mer erfaring. Det av-eksotifiseres. Vi har også fått en ny, ung generasjon som setter premissene på en helt annen måte enn før. De tar utdanning. De kan sine ting og de dokumenter det. Vi hører på dem fordi de har kompetanse, uten at det er snakk om noe minoritetstema, sier Rogstad til Teknisk Ukeblad.
– Du tror på en bedring?
– Dette er blitt en del av virkeligheten, og det gjør at vi endrer oss, sier forskeren.
Kollega Arnfinn H. Midtbø legger til:
– Jeg synes det er positivt at de arbeidsgiverne som hadde erfaring med innvandrere og norskfødte, hadde et helt annet og mer positivt syn på dette enn andre. Barnehager og skoler i Groruddalen har for eksempel en helt annen bevissthet i forskjeller mellom generasjoner og ulike innvandrergrupper. Når de fikk søkere med utenlandskklingende navn, hadde de ikke samme fordommene og stereotypiene som andre, sier Midtbøen.
Forutsetninger
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken sier det slik:
– Vi skal også huske på at vi har forutsetninger for å lykkes med dette i Norge. Vi er det landet i OECD som lykkes best med sysselsetting av innvandrere. Det er for eksempel en betydelig forskjell mellom Norge og Sverige. Den ungdomsgenerasjonen som nå kommer, kommer til å gjøre noe med forståelsen av det norske og brøyte vei for mange flere, sier han til Teknisk Ukeblad. Han fortsetter:
– Men det vi må unngå, er at barrierene som er dokumentert her, står i veien for denne generasjonen, sier Lysbakken.
