Statoil la før helgen fram sine mål for aktiviteten fram til 2030. Oljeselskapet ser at produksjonen og aktiviteten vil holde seg på dagens nivå fram til 2025.
Deretter vil det komme et fall dersom ikke nye ressurser blir satt i produksjon. Kun halvparten av produksjonen i 2025 vil komme fra felt som Statoil driver i dag.
– Vi kan opprettholde samme nivå på norsk sokkel som i dag fram til 2030, men det vil bli hardt, sa Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge.
Les også: Statoil-tillitsvalgte: – Vi er helt utslitte
– Nå er det godt nok
Høye kostnader svekker lønnsomheten i nye felt, og kan medføre at selskapet ikke får realisert ressurser. Det er en av de store utfordringene Statoil mener ligger i veien for at de skal opprettholde produksjonsnivået.
Noe av årsaken til dette ligger i at det stadig utvikles ny - og dyr - teknologi.
Statoils direktør for feltutvikling, Ivar Aasheim, mener selskapet nå har kommet til et punkt hvor det går an å si at dagens løsninger rekker.
– Den teknologien vi har er bra nok, nå må vi få ned prisen på den. Det er viktigere å få ned kostnadene på den teknologien vi har i dag, enn å utvikle ny teknologi. Det vil være viktigere å kunne kopiere, forenkle og standardisere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Plattformsjefen fikk nok av oljebransjen: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Utsatte feltutbygginger
Det voldsomme oljeprisfallet, på toppen av høye kostnader, har kastet lange skygger inn i prosjektmodningen, ifølge Aasheim.
Johan Castberg er ett av feltene som er utsatt fordi Statoil mener det er for dyrt å bygge ut. Det samme gjelder for Snorre 2040.
– Johan Castberg tror vi at vi skal få til å bli et flott prosjekt. Vi jobber med kostnadene her. Og vi jobber med hvordan vi skal håndtere usikkerheten på Snorre-feltet, forklarer han.
– For å klare å få nye felt lønnsomme nok til at vi kan bygge dem ut, så må vi ta et strammere grep om hvordan vi planlegger feltene. Vi må velge opp igjen løsninger vi har valgt før, standardisere løsningene og samarbeide på tvers i bransjen. Slik kan vi få billigere løsninger.
Masseproduksjon
Aasheim trekker fram at det i andre bransjer er vanlig at prisen på teknologi etter hvert går ned. Det skjer ikke på samme måte i petroleumsbransjen.
– En del av teknologien vi bruker er veldig dyr, og prisen går ikke ned. Det er gjør oljebransjen til en litt a-typisk næring. Vanligvis blir et produkt billigere etter hvert. Det er en utfordring for oss at teknologi ikke når det punktet hvor det masseproduseres i høyere grad, slik at prisen blir lavere, påpeker han.
– Vi pusher stadig på for nye og bedre løsninger. Samtidig så får vi ikke bort kostnadselementet, teknologien blir for dyr. Løsningen vil dermed være å standardisere mer, vi har ikke lenger råd til å utvikle spesialløsninger til alt, poengterer feltutviklingsdirektøren.
Les også: Aldri før har det blitt installert utstyr så dypt i Norge
Brønnhodeplattformer
De teknologiske løsningene som skal gjøre fremtidige ressurser mer lønnsomme, er dermed teknologi vi kjenner fra før.
– Vi vil få flere fjernstyrte plattformer, som Valemon. I tillegg vil vi bruke brønnhodeplattformer i større grad, framfor subseaanlegg. Det er forsåvidt ny teknologi i Norge, men det brukes jo nesten alle andre steder. På samme tid er de jo nesten strippet for teknologi, sier Aasheim.
Eksisterende infrastruktur vil utnyttes så godt det lar seg gjøre framover, og feltutviklingsdirektøren tror det blir flere hurtigutbygginger.
Arne Sigve Nylund trekker også fram Åsgard gasskompresjon som et eksempel.
– Dette er nybrottarbeid, som vi akkurat er i ferd med å ferdigstille. Neste gang vi skal gjøre dette kan vi bruke alt vi har lært i dette prosjektet, og vi kan sikre oss mot utfordringer vi vet finnes, og slik gjøre det billigere. Det neste gasskomperasjonsprosjektet vil koste opptil 30 prosent mindre, sier han til Teknisk Ukeblad.
Nylund legger til at det ikke bare vil handle om standardisering framover. Det vil være nødvendig å utvikle ny teknologi, for eksempel for å kunne drive lønnsomt i Barentshavet.
Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
