Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartementet sa på Zero-konferansen på Gardermoen tirsdag at Norge sammen med Island nå går i gang med å lage utkast til en felles Efta-posisjon om forpliktelsene i fornybardirektivet. Ragnar Semundseth, representant for EUs delegasjon til Norge, sa at han ser fram til at Efta-landene skal be EU om oppstart av de formelle forhandlingene.
– De kan med fordel øke tempoet noe, sa Semundseth, som understreket at han forsøkte å uttrykke seg diplomatisk.
Les også:
Parallelle prosesser
Men Hjørnegård sier til Teknisk Ukeblad at Norge ikke har opplevd noen direkte utålmodighet fra EU. Hun understreker imidlertid at Norge må komme videre i prosessen, blant annet på grunn av arbeidet med et felles elsertifikatmarked med Sverige.
– Vi jobber parallelt med disse to prosessene. Vi trenger ikke være ferdig med fornybarforhandlingene med EU for å gå videre med sertifikatarbeidet med Sverige. I overenskomsten fra september 2009 med Sverige er det nemlig et forbehold om at Norge skal ha tatt fornybardirektivet før en går i gang med et felles sertifikatmarked, sier Hjørnegård.
Den svenske Energimyndigheten publiserte tidligere i høst rapporter om et felles norsk-svensk elsertifikatmarked som det svenske Näringsdepartementet har sendt ut på høring med høringsfrist 15. desember. I Norge venter en samlet kraftbransje i spenning på at det norske lovforslaget sendes på høring. Hjørnegård sier at det skal sendes ut ”så fort som mulig”. Etter planen skal det felles markedet tre i kraft fra 1. januar 2012, og loven skal behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2011.
Les også: – Usmakelig av Norge
Usikkerhet
Selv om mange i bransjen har tro på at det denne gang faktisk kommer i stand et felles elsertifikatmarked, er usikkerheten stor. Politikere og bransjeaktører i Sverige har gjentatte ganger understreket at det er viktig med stabilitet og forutsigbarhet for aktørene på det allerede eksisterende svenske sertifikatmarkedet. Denne sikkerheten er det vanskelig å skaffe seg fra norsk hold. Mens sertifikatprosessen i Sverige har vært relativt åpne for innsyn, har Olje- og energidepartementet i Norge sittet med kortene tett til brystet.
Statssekretær Daniel Johansson (Centerpartiet) i det svenske Näringsdepartementet var også på Zeros konferanse tirsdag. I et intervju med Teknisk Ukeblad forsøkte han å tone ned risikoen for at forhandlingene om et felles sertifikatmarked vil strande, slik de gjorde i 2006.
– Hvor lenge kan Sverige godta at Norge ikke har avklart sin forpliktelse i forbindelse med EUs fornybardirektiv?
– Det er en del av avtalen med Norge at Norge skal være med i fornybardirektivet. Vi tar for gitt at Norge kommer til å være med 1. januar 2012.
Like ambisiøse mål
– Men hvis Norge klarer å forhandle seg til et så lavt krav at det ikke trenger kraften fra sertifikatmarkedet?
– I avtalen mellom Norge og Sverige om elsertifikater fra september i fjor heter det at Norge skal ha like ambisiøse mål som Sverige. Så uansett hva målet blir for hele energisystemet, skal Norges mål i elsertifikatsystemet være like ambisiøst som Sveriges.
– Men Norge har ikke startet formelle forhandlinger med EU om fornybardirektivet ennå. Finnes det et tidspunkt hvor Sverige vil se seg nødt til å trekke i bremsen fordi det er usikkert hva Norge ender opp med?
– Nei, jeg ser ikke det problemet ennå.
– Kan heve avtalen
– Men det kan vel komme et tidspunkt hvor Sverige må vurdere det?
– Jo. Lik sertifikatambisjon som Sverige er vilkåret for et felles marked. Hvis det blir avtalebrudd, kan vi heve avtalen. Men det er for tidlig å spekulere om det nå. Vi oppfatter at det er politisk vilje både fra EU og Norge om å gå i gang med realforhandlingene om fornybardirektivet. Og det er klart at om man skal forhandle, kan man jo ikke legge seg flat, sier Johansson.
– Hvordan er framgangen i forhandlingene mellom Norge og Sverige om sertifikatmarkedet? Eller kan man i det hele tatt kalle det forhandlinger?
– Det pågår diskusjoner. Jeg håper å lande dem, slik at markedet kan tre i kraft 1. januar 2012. Jeg ønsker ikke å komme med noen mer spesifikk frist for når forhandlingene da må være sluttført.
