I Sundvollen-plattformen varsler den nye regjeringen at de vil vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater.
Formuleringen har utløst store forventninger i vindkraftbransjen, blant annet om at den nye regjeringen vil gi norske vindkraftprosjekter, som omfattes av elsertifikatordningen, likere betingelser som svenske.
– Regelendring er gavepakke
Så langt er utbyggingstakten for fornybar energi sju ganger høyere i Sverige enn i Norge, og mange i bransjen mener utviklingen vil fortsette så lenge det lønner seg å bygge i nabolandet.
– Vindkraftverk og småkraftverk bør få bedre avskrivningsregler. Det vil gi prosjektene større nåverdi. Å endre reglene vil være en gavepakke for regjeringen, det vil gi både lavere skatt og mer fornybar energi, sier Tord Lien, kommunikasjonsdirektør i Trønder Energi.
Lien takket nylig for seg etter åtte år som stortingsrepresentant for Frp.
Som nytilsatt i Trønder Energi mener han den blå-blå regjeringen raskt må avklare hva som blir gjeldende regelverk for aktører som satser på å selge elsertifikater for å gjøre fornybarinvesteringen lønnsom.
Les også: Statkrafts nye testturbin skal bli høyere enn Oslo Plaza
– Planen var like vilkår
Trønder Energi er sammen med NTE medeier i vindkraftselskapet Sarepta, et av selskapene som har fått konsesjoner i de storsstilte vindkraftplanene på Fosen-halvøya.
Planene omfatter 450 vindturbiner langs kysten fra Flatanger til Frøya, til en estimert prislapp på 20 milliarder kroner.
– Når vi skal invitere våre eiere og andre aktører til å investere i vindkraft i et integrert skandinavisk marked med likt prisbilde, samme sertifikatpris og hvor myet annet er likt, med unntak av adskillig bedre avskrivningsregler i Sverige, så har det betydning. Intensjonen var opprinnelig at markedet skulle være likt, og da forventer vi også at det leveres like vilkår, sier Tord Lien til Teknisk Ukeblad.
Dokumenterte effekt
I fjor publiserte Thema Consulting Group en analyse som advarte mot at forskjellene i skattesystemene for fornybar kraftproduksjon gjør at dyrere svenske vindkraftprosjekter fortrenger billigere prosjekter i Norge, til tross for at Norge trekkes fram for å ha gunstigere vindforhold.
Konsekvensen blir at prisen for å nå sertifikatmålet på 26,4 TWh blir dyrere enn nødvendig, og at strømregningen til forbrukerne blir høyere.
Forskjellene for norske og svenske aktører gjenspeiler seg på flere måter.
Svenske kraftverk, spesielt vindkraftverk, avskrives betydelig raskere enn levetiden tilsier.
Et norsk vindkraftprosjekt må ha hele 6 øre/kWh høyere inntekter før skatt for å gi samme avkastning som et tilsvarende svensk prosjekt, viste analysen fra Thema Consulting. Avstanden til norsk vannkraft er enda større.
Les også: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner
.png){kind=logo}
Har det travelt
I Norge har mange aktører det travelt fordi kraftanlegg som skal selge el-sertifikat må settes i drift innen utgangen av 2020.
Fristen er absolutt. I Sverige kan anleggene settes i drift senere, mot at de må forkorte antall år de får selge sertifikater med like mange år de venter med å sette anlegget i drift.
– Ulike skatte- og avgiftsregler skyver investeringene til Sverige i stedet for Norge. Vi må øke avskrivningene i Norge slik at de ligner mer på de svenske. Dette er viktig for norsk verdiskapning, påpeker Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth overfor Teknisk Ukeblad.
Vindkraftforeningen Norwea er enig.
– Det er positivt at regjeringen skal overhale elsertifikatordningen, men konklusjonen må komme raskt. Klarhet rundt dette vil få opp investeringsviljen allerede nå, sier Øistein Schmidt Galaaen i Norwea til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Umulig å forholde seg til energipolitikk som svinger i takt med oljeprisen
Sier ingenting om skatt
Ketil Solvik-Olsen, som mange tror vil bli ny energiminister, sier til Teknisk Ukeblad at den nye regjeringen vil se på elsertifikatmarkedet for å få regelverket til å ligne mer på det svenske.
– Nøyaktig hva det betyr av endringer, vil den nye energiministeren komme tilbake til. Men vi ser på problemstillingene som bransjen har sagt fra om lenge, men som de rødgrønne har ignorert.
– Kan endringer i skatteregelverket være en del av det dere skal se på?
– Hele pakken er en del av det. Målet er å stimulere til investeringer i Norge, sier Solvik-Olsen.
Ingenting om skatt
Skal vi tolke Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling kan det imidlertid virke som om likere skattevilkår ikke står øverst på listen over forhold ved elsertifikatmarkedet som blir endret.
– Regjeringsplattformen har uttrykt en ambisjon om økt fornybar kraftproduksjon, men ingenting om skatt utover å øke innslagspunktet på grunnrenteskatten for småkraftverk, skriver Meling i en epost til Teknisk Ukeblad.
Ifølge Meling vil vurderingene dreie seg om følgende:
- Skal det gis dispensasjon for innlemmelse i sertifikatmarkedet, selv om fristen for oppstart ikke overholdes på grunn av ekstraordinær hendelse som forsinket igangsettelsen?
- Skal gruppen av 170 eldre småkraftverk, som ikke ble omfattet av overgangsordningen, likevel innlemmes i el-sertifikatmarkedet?
- Er det andre forhold som gjør at vi ikke klarer å nå vår målsetting om at i alle fall 13,2 TWh ny fornybar produksjon investeres i Norge? (Her kan ligge flere faktorer, saksbehandlingstid, nettinfrastruktur og lønnsomhet).
Meling understreker at det vil være opp til den nye olje- og energiminsiteren hvordan saken følges opp.
– Det haster
Tord Lien mener regjeringen må avklare hva som blir gjeldende regelverk i budsjettet for 2015.
– Det ser ut til at vi tar beslutning om finansieringsmodell mot slutten av 2014 eller første kvartal 2015. Da må vi vite om vi må forholde oss til de norske betingelsene, eller om de blir harmonisert med de svenske. Selv om det er andre enn meg som regner på dette, kan jeg si så mye at dette har stor betydning for om vi klarer å regne på at vindkraftplanene blir lønnsomme, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Pålegges å rive vindmøller til 140 millioner
