Tøyelige smarttelefoner, kunstige netthinner og elektronisk papir.
For bare ti år siden var grafén en ukjent substans. Nå vil EU-kommisjonen at folk flest skal få nytte av det sagnomsuste stoffet, og gir 7,5 milliarder kroner til forskning på supermaterialet.
Les også: Slåss om patenter til nytt supermateriale
Sverige i førersetet
Chalmers Tekniska Högskola i Sverige har fått det prestisjefylte oppdraget å lede gigantprogrammet.
"Graphene flagship" er ett av to flaggskip kommisjonen har utpekt som storsatsinger.
Den andre satsningen er et prosjekt om hjerneforskning hvor man skal bygge opp den menneskelige hjernen i superdatamodeller for å simulere hjernens funksjon.
Største satsing
De to bevilgningene er de største flaggskipene i en forskningssatsning som beskrives som EUs største gjennom tidene.
Finansieringen til Graphene flagship tilsvarer ni milliarder svenske kroner, og vil gi ti års arbeide for tusen forskere.
Les også: Slik ser usynlig glass ut
17 land
126 akademiske og industrielle forskningsgrupper i 17 europeiske land er allerede involvert i forskningsprogrammet. Norge står ikke oppført på listen over deltagerland.
- Jeg er beæret og stolt over at Graphene er valgt til det første flaggskipet i europeisk forskning, og kan forsikre at alle våre akademiske og industrielle partnere rundt om i Europa er dedikerte i prosjektet, sier professor i fysik ved Chalmers, og initiativtager til Graphen flagship, Jari Kinaret.
Ut til folk
Kinaret har fått ansvaret for å lede arbeidet med å føre grafén og tilsvarende supertynne forskningsmaterialer ut fra laboratoriene og til hendene på folk og fe.
Grafén er allerede utpekt til å kunne være det mest fantastiske og allsidige materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til.
300 ganger sterkere enn stål, samtidig lett og fleksibelt, kan grafen få elektroner til å ferdes tusen ganger raskere enn silisium.
Elektronisk revolusjon
Flere eksperter mener grafén kan revolusjonere elektronikken.
.png){kind=logo}
De store forventningene til stoffet inkluderer blant annet ultraraske og bøyelige elektroniske produkter, som elektronisk papir, tøyelige smarttelefoner, lettere og mer energieffektive fly og langt mer avanserte batterier.
På lengre sikt forventes grafén å gi opphav til nye typer datamaskiner og revolusjonerende medisinske oppfinnelser, som kunstige netthinner.
Ulike tilnærminger
De ulike forskningsgruppene i Graphen flagship skal jobbe med ulike tilnærminger til substansen.
Chalmers skal blant annet modellere og optimere grafenbaserte nanoelektromekaniske sensorer, mens andre skal se på helse- og miljøeffektene av det nye nanomaterialet, fleksibel elektronikk, sensorutvikling og 2D materialer utover grafén.
Les også:
Får metall til å smøre seg selv
