Det er det største offentlige byggeprosjektet siden Rikshospitalet, med en kostnadsramme på 7,7 milliarder kroner.
Det finnes ikke noe referansebygg i hele Europa, og mange av løsningene må spesiallages til nettopp dette bygget.
– Det har aldri tidligere blitt bygget et sånt hus. Det er det mest teknisk avanserte prosjektet Statsbygg har hatt, sier prosjektdirektør Erik Antonsen.
Omstridt prosjekt
Prosjektet Antonsen snakker om, er samlokaliseringen av Universitetet for miljø- og biovitenskap, veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøyskole på Ås.
Et omstridt prosjekt, som ble vedtatt allerede i 2008, og som skal stå klart i 2019.
Da skal 690 studenter og 855 ansatte ved veterinærinstituttet og veterinærhøyskolen flytte inn.
Før den tid skal det bygges både tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine, samt spesialarealer som laboratorier, obduksjonsrom for dyr, dyrestaller, akvarier og dyrehospital.
Krevende smittevern
Årsaken til at bygget er så komplisert, er ifølge prosjektdirektøren kravene til smittevern.
– Ivaretakelse av smittevernet krever avanserte tekniske installasjoner. I tillegg kreves gode bygningstekniske løsninger for å oppfylle kravene til avstand mellom den delen av bygget som benyttes til undersøkelse av smittefarlige dyr og den som skal benyttes ferdigbehandlede dyr som skal sendes hjem igjen, forklarer han.
Dette krever blant annet at avfall må kastes så nær smittekilden som mulig, for å minimere transport av smittefarlig avfall, at smittefarlige kadavre må destrueres og at alle væske fra de delene av bygget det jobbes med smitte i renses før den forlater bygget.
I tillegg til det legger lovverket for smittevern føringer for gjenvinning av energi og luft fra ventilasjonsavtrekk.
– Mange av disse løsningene er nye for oss som byggherre, så vi får veiledning og god hjelp fra fagpersoner, sier Antonsen.
Mest kompliserte prosjekt
Det er nettopp disse løsningene som gjør prosjektet mer avansert enn Statsbyggs andre prosjekter.
Men Antonsen understreker at det ikke betyr at de andre store prosjektene ikke også har utfordrende elementer.
– Om man ser på bygging av nytt Nasjonalmuseum på vestbanen i Oslo er det klart at det er utfordringer også der. Der bygges det i en svært trang byggegrop, rett over masse eksisterende infrastruktur, forklarer han.
– Men utbyggingen her på Ås er likevel mer komplisert?
– Det er det mest teknisk avanserte prosjektet Statsbygg noen gang har gjennomført, bekrefter han.
Brukervennlighet og miljø
For å lykkes med prosjektet, har Statsbygg hele veien fått veiledning fra de som skal bruke bygget.
– Vi har jobbet systematisk med brukerinvolvering for å finne de beste løsningene, i tillegg samarbeider vi med landets mest kunnskapsrike fagpersoner på miljø og energi, sier Antonsen.
Og forteller at Statsbygg gjenbruker det meste av massene fra byggropa i de nye byggene.
– Vi knuser og gjenbruker ca 45.000 kubikkmeter berg og 50.000 kubikkmeter løsmasser. Det gjør at vi i all hovedsak har massebalanse på tomten. På den måten får vi betydelig mindre transport av masser til og fra byggeplassen.
Utfordrende energibruk
Veterinærbygget blir dobbelt så stort som Operaen i Oslo, og blir et av Norges største klimabygg av denne typen.
Antonsen utdyper, og forteller at standarden gjelder bygningskroppen, ikke bygget gjennom dets levetid.
– Enova har godkjent bygningskroppen som passivhus. Men, når det er i bruk vil veterinærbygget vil ha strenge krav til smittevern og aktiviteter hele døgnet, noe som fører til et stort behov for strøm, forklarer han.
Men legger til at Statsbygg gjør de tiltak de kan for å redusere energibruken.
– Som bedre isolering og mindre vinduer.
En av de vanligste måtene å redusere energiforbruk på er å gjenvinne varme.
– Men i dette prosjektet med så store krav til smittevern er denne muligheten begrenset. Allikevel har vi bestrebet høyest mulig virkningsgrad for batterigjenvinnere i områdene vi ikke kan benytte oss av roterende gjenvinnere på grunn av smittefare, forklarer Antonsen.
