De forberedende arbeidene for det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er godt i gang.
Hele prosjektet har en kostnadsramme på 6,3 milliarder kroner.
Det nye universitetet representerer dermed det største byggeprosjektet i norsk forsknings- og undervisningssektor noensinne.
Les også: Stanser forfallet på UMB
Startet i 1980
Men det har tatt lang tid. Allerede i 1980 begynte Norges veterinærhøgskole å sysle med planer om nye lokaler.
I 2001 ble en sammenslåing av Veterinærhøgskolen og daværende Norges landbrukshøgskole nevnt første gang. Stortinget besluttet sammenslåing i 2008. Da var Statsbygg allerede i gang.
– Vi startet med fem alternative tomteområder på Ås. I 2009 valgte vi tomt, sier Erik Antonsen som er Statsbyggs prosjektdirektør for det som i Statsbyggs terminologi heter Campus Ås. Et nøytralt navn som ble valgt fordi det ikke fantes noe navn på det nye universitetet da arbeidene startet.
Nå er detaljprosjekteringen godt i gang. Gravearbeidene og veibygging er startet på det som skal bli et nytt Senter for husdyrforskning. Fire mindre entrepriser kommer også i løpet av året, først fra neste år starter de store tunge byggeprosjektene.
Kontraktene i 2014 blir samlet på under 100 millioner kroner. Det skal bygges en ny barnehage, en eksisterende må rives. Det skal også bygges anleggsvei, entreprenørrigg og byggherrerigg.
– Så skal dagens grisehus bygges om, det blir fiskelaboratorium på det nye universitetet, sier Antonsen.
Les også: Dette kan bli Trondheims nye superuniversitet
Møter entreprenørene
I mars inviterer Statsbygg entreprenører til et møte med bl.a. presentasjon av forslag til kontraktsstrategier og entreprisestørrelse.
– Det blir et dialogmøte som vi arrangerer sammen med de ansvarlige for Nasjonalmuseet. Det kommer omtrent likt i tid og er også et stort prosjekt, sier Antonsen.
Statsbygg er også åpne for at utenlandske entreprenører kan være interessert i å være med å by på de kommende jobbene på Ås.
– Vi må tilpasse oss markedet, og vi ønsker å diskutere hvor store entrepriser vi skal velge. Ideelt sett skulle vi valgt én stor entreprise for veterinærbyggene, men det er ikke mange i Norge som kan håndtere så store jobber, sier han.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
Supertette bygg
Antonsen vil også dele opp entreprisene fordi det er mye arbeid som krever spesialkompetanse. Det gjelder ikke minst smittevern.
– Sykehuset i Østfold ønsket større entrepriser, men de måtte endre det til flere og mindre, blant annet fordi det var behov for mye spesialistkompetanse.
Likevel blir det mye. Veterinærbyggene får én felles kjeller på over 60.000 kvadratmeter. De tunge dyreklinikkene og hesteklinikken kommer i dette planet. Over dette kommer flere bygg som skal huse familiedyrklinikk, laboratorier, studentfasiliteter, kontorer samt Veterinærinstituttet.
Kravene til kontroll av blant annet tetthet har ført til at byggene blir plasstøpt. Hulldekkeelementer kan ikke brukes.
For å spare vekt har ingeniørene valgt å benytte Bubbledeck, en dansk løsning som har vært lite brukt i norsk byggenæring. Bubbledeck er plastballer, med størrelse omtrent som fotballer. Disse blir støpt inn i dekker og bidrar til å spare betong og dermed vekt.
I enkelte av byggene skal det være et konstant undertrykk og avanserte filtre som sikrer at smitte ikke sprer seg.
– Detaljprosjekteringen er ennå ikke ferdig. Vi vet ennå ikke hvor tette disse lokalene blir. Men vi har tall fra tilsvarende laboratorier i blant annet England. Der er tettheten opp til 1100 ganger høyere enn de byggtekniske kravene som settes for vanlige bygg, forklarer Antonsen.
Les også: Universitetet i Bergen logget studentenes toalettbesøk
Fjerner forfall
En viktig del av NMBU blir den eksisterende Ur-bygningen på dagens universitet. Der er forfallet stort, og de to øverste etasjene har vært stengt i flere år. Der er innvendige rivingsarbeider allerede i gang. Gjenoppbyggingen starter i mai, og jobben kommer på Doffin i februar eller mars. Rehabiliteringen skal gjøres for 366 millioner kroner.
Bygget er fredet og skal i utgangspunktet ikke endres. Men selv i oppusset tilstand vil det ikke fylle dagens krav. Det har vært lange samtaler mellom Statsbygg og Riksantikvaren.
– Det har vært et godt samarbeid. Vi har funnet plass til innvendig heis, og vi bygger om baksiden slik at det også der blir en hovedinngang. De nye byggene kommer alle på den siden som i dag er baksiden av Ur-bygningen, det ville ikke blitt riktig.
Les også:
Dyrker økologiske grønnsaker på taket
