25 milliarder kroner anslår Jernbaneverket at den nye Follobanen vil koste.
Prosjektet omfatter blant annet en 20 kilometer lang tunnel mellom Oslo S og Ski, hvor mesteparten skal drives av fire tunnelboremaskiner (TBM) som etter planen skal gå døgnkontinuerlig.
Arbeidstilsynet har imidlertid kommet med en avgjørelse som kan få alvorlige konsekvenser for prosjektet.
Det spansk-italienske konsortiet Acciona Ghella, som bygger tunnelen for Jernbaneverket, hadde nemlig planlagt og søkt om at tunnelarbeiderne skulle gå nattskift 14 dager på rad.
Selv om dette gjøres i andre europeiske land, er det fullstendig uakseptabelt for Arbeidstilsynet.
Hva det vil koste i ekstra penger og tidsbruk om Arbeidstilsynets vedtak blir stående, er uvisst.
14 netter på rad
Det var i mars at Acciona Ghella søkte Arbeidstilsynet om tillatelse til at arbeiderne jobbet inntil 14 nattvakter på rad.
Etter en slik 14-dagers periode med nattvakter skulle arbeiderne få 14 dager fri. Deretter skulle de jobbe 14 dager på dagskift før de igjen skulle få 14 dager fri. Så skulle det hele begynne igjen med 14 dager natt etc.
Nattskiftene skulle vare i 10 timer, men dette blir ifølge skiftplanen 11 timer når man regner med tiden det tar å komme seg fram og tilbake fra arbeidsplassen.
Til sammen skulle dette i gjennomsnitt gi arbeidsuker på 36,8 timer, inkludert reise fram og tilbake til tunnelboremaskinen.
Produseres på egen fabrikk: Follobanen skal kles med 140.000 betongelementer - produseres på egen fabrikk
– Blir ikke restituert
En slik skiftordning mener Arbeidstilsynet er uakseptabel.
Arbeidstilsynet skriver at de i sin dispensasjonspraksis skal legge avgjørende vekt på arbeidstakernes helse og sikkerhet, noe som begrenser antall netter det kan gis dispensasjon for.
«Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad», skriver tilsynet i sitt avslag.
- Som en «varm kniv i smør»: Bli med om bord i den største tunnelboremaskinen i sitt slag i Norge
– Helseskadelig
Acciona Ghella skriver at en vesentlig del av arbeidet som skal gjøres om natta på Follobanen, er passivt arbeid. Dette gir ifølge selskapet mindre belastning på arbeiderne, slik at de lettere kan tåle flere nattskift på rad. Det hjelper ikke for Arbeidstilsynet.
«Til tross for at arbeidsbelastningen kan være lav, og at deler av vakta kan være roligere, må arbeidstakerne ha søvn for å oppnå restitusjon», skriver tilsynet.
Flere nattskift i strekk vil dessuten medføre at arbeiderne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme, påpeker tilsynet. Da vil de tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen.
«Slik adapsjon er helsemessig belastende. Av denne grunn gis det sjelden tillatelse til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk, før man har en lengre friperiode», skriver tilsynet.
- Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Prosjektet ble et mareritt
For lite hvile
Det er ikke bare nattarbeidet Arbeidstilsynet reagerer på. De påpeker også at Arbeidsmiljøloven krever krever at det det skal være en arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. Bedrifter med tariffavtale kan avtale en arbeidsfri periode så kort 28 timer i løpet av sjudagersperioden.
«Arbeidstilsynet har ikke hjemmel til å gi dispensasjon fra denne bestemmelsen», skriver de i sitt avslag.
Som bakgrunn for sin avgjørelse opplyser Arbeidstilsynet at de for dagarbeid i bygge- og anleggsvirksomhet har praksis for å tillate at det jobbes 60 timer per uke, 10 timer daglig i 6 dager over to uker, før man deretter får en uke fri.
Det gis ifølge Arbeidstilsynet ikke tillatelse til nattarbeid i mer enn tre netter på rad på grunn av helserisikoen.
- Se oversikten: Her kommer det ny asfalt i år
Klager videre
Acciona Ghella mener imidlertid at skiftplanen er i tråd med arbeidsmiljøloven, og klaget i slutten av april på Arbeidstilsynets avgjørelse.
Konsortiet viser blant annet til at TBM-arbeidet gjør det nødvendig å bruke fagkompetanse som det er lite av i Norge. De fleste av arbeiderne kommer nemlig fra Spania og Italia.
Derfor vil det være i arbeidernes interesse å spare opp så mye hviletid som mulig, slik at de kan være så lenge som mulig sammen med sine familier i hjemlandet sitt.
Acciona Ghella understreker at det er viktig at arbeidet med tunnelboremaskinene pågår kontinuerlig. Risikoen for ras i tunnelen øker nemlig mye om man tar pauser gjennom døgnet. Stein som faller ned, låses fast i tunnelboremaskinen, og arbeiderne må gjøre «hasardiøse arbeider» for å bryte løs maskinen, ifølge selskapet.
- Se vannet forsvinne: Ny type asfalt sluker 4000 liter vann på 60 sekunder
Vil unngå ras
For å sikre kontinuitet i arbeidene, lar det seg ifølge konsortiet ikke gjøre å stanse arbeidet midt i en 14-dagersperiode.
Om man skulle gjøre slik stans for å overholde kravet om hviletid, vil TBM-en stå stille i mange timer. Da øker risikoen for ras dramatisk, ifølge selskapet.
Det er ifølge konsortiet dessuten umulig å bruke annet personell til å opprettholde drift i ett skift mens annet personell hviler.
«Dette ville avbryte kontinuiteten i arbeidene på det pågående skiftet, og innebære en økning i risikoen for feilhåndtering av TBM-en», skriver Acciona Ghella.
Av sikkerhetshensyn er det derfor nødvendig med «en arbeidstidsordning med 14 dagers etterfølgende arbeidsskift», skriver selskapet.
- Denne betongen kan smelte snø: Kan tas i bruk på flyplasser
Etterlyser dokumentasjon
Acciona Ghella mener de 14 dagene med hvile etter periodene med natt- og dagskift sikrer arbeiderne tilstrekkelig hvile og at lovens krav om hviletid dermed er oppfylt.
Selskapet avviser også at de mange nattskiftene på rad er et problem.
De viser til at Arbeidstilsynet ikke har lagt ved dokumentasjon på forskning som viser at det er farlig å jobbe mer enn to-tre netter på rad. Arbeidstilsynet har dessuten ikke vist til lovhjemmel for slik begrunnelse, og forarbeidene til arbeidsmiljøloven gir ifølge Acciona Ghella heller ingen klare holdepunkter for en begrensning i hvor mange netter man kan jobbe på rad.
Selskapet viser dessuten til at nattskiftordninger slik de søker om, brukes på en rekke større prosjekter i vestlige land.
- Virker for god til å være sann: Nå testes dieselen i stor skala i Norge
«Brudd på forvaltningsloven»
Konsortiet hevder også at det «finnes en rekke bransjer som opererer med høyere antall etterfølgende nattskift enn Arbeidstilsynets vurdering», og nevner vektere, petroleumsarbeidere, helsepersonell, servicemedarbeidere, industriarbeidere og transportarbeidere som eksempel.
Til slutt hevder selskapet at Arbeidstilsynet bryter forvaltningsloven ved å ikke grunngi sitt avslag.
Arbeidstilsynet skriver i et svarbrev til Acciona Ghella at de ikke har funnet grunnlag for å gjøre om vedtaket. De har sendt saken over til Direktoratet for arbeidstilsynet, som skal behandle klagesaken.
- Han tester elsykler på fulltid. Her er ekspertens fem elsykkel-tips
Arbeidsmandsforbundet kritisk
Forbundssekretær Steinar Rindhølen i Arbeidsmandsforbundet, et LO-forbund, liker ikke Acciona Ghellas ønske om 14 nattevakter på rad.
– Jeg synes det blir altfor lenge. Dette blir man for sliten av, det tar for lang tid før man kommer seg til hektene igjen. En del arbeidstakere, spesielt unge, kan nok sette pris på den lange friperioden på 14 dager. Men alle blir jo eldre, de skal jo stå i arbeid og være nogenlunde i form til de pensjonerer seg.
– Så du frykter at så lange arbeidsperioder vil gå utover arbeidernes helse?
– Ja, på sikt gjør det det, sier Rindhølen.
Han forteller at Arbeidsmandsforbundet er i dialog med Acciona Ghella om å få en tariffavtale, og at det i en eventuell avtale ikke vil være aktuelt å jobbe 14 netter på rad.
Skanska har tidligere advart mot at Acciona Ghella og andre søreuropeiske selskapers inntog i norsk anleggsbransje svekker den norske modellen.
– Norsk regelverk skal gjelde
Acciona Ghella ønsker ikke å la seg intervjue av Teknisk Ukeblad. Via Jernbaneverkets presseavdeling understreker imidlertid konsortiet at saken ennå ikke er avklart og at de avventer direktoratets vurdering.
Jernbaneverket vil heller ikke la seg intervjue. I en epost slår imidlertid kommunikasjonssjef for Follobaneprosjektet, Kathrine Kjelland, fast at norsk regelverk skal gjelde på Follobaneprosjektets anleggsplasser, og at dette står i kontraktene med totalentreprenørene.
«Når det gjelder spørsmål om vakter og arbeidstider, er det bra å få en god avklaring slik at regelverk tolkes likt og fungerer godt i forhold til de arbeidsprosessene som skal utføres», skriver Kjelland.
Hun understreker at Follobaneprosjektet regner med at den avtalte fremdriftsplanen blir holdt.
Tunnelboringen starter etter planen til høsten. Follobanen skal etter planen stå ferdig i 2021.
- Dropper fartshumper: Bruker maling for å få bilistene til å kjøre saktere
