Nå skyller finanskrisa inn over Norge, het det fra Norsk Industri da PMI-tallene kom nylig. Andreassen, som er sjeføkonom i First Securities, har forståelse for bekymringen. Men han sier at tall og analyser gir et annet bilde.
– PMI-tallene for norsk industri var ganske dårlige, men tilsvarende tall under forrige finanskrise var mye verre. Hvis ikke noe dramatisk skjer politisk i Europa og vi får en svært kraftig nedtur internasjonalt, tror jeg det verste er over for industrien. Utsiktene vil ikke bli ytterligere svekket i forhold til det vi allerede har sett, sier Andreassen til Teknisk Ukeblad.
Se tallene:
Han legger til:
– Det kan selvsagt hende at det går fullstendig åt skogen og at økonomien i EU kollapser. Det kan ikke utelukkes. Men økonomer og analytikere flest tror ikke det vil skje. Jeg tror ikke sannsynligheten for en dyp krise globalt er så stor, sier sjeføkonomen.
Giske: – Norge kan klare seg godt
Ingen kollaps
Mange industriansatte frykter for jobbene sine i året og årene som kommer. Men Andreassens optimisme gjelder også sysselsettingen.
– Under forrige finanskrise forsvant 20 - 25.000 jobber etter et fall i industriproduksjonen på 10 - 12 prosent. Bedriftene kunne nok ha kuttet mer, men mange beholdt ansatte fordi de mente at krisa ville være forbigående og at de ville trenge folk etter krisa. Noe av det samme vil sannsynligvis skjer denne gangen, men vi vil få et betydelig mindre fall i industriproduksjonen og et vesentlig mindre tap av jobber. Et tap av 10.000 jobber tror jeg er et for høyt anslag, sier sjeføkonomen.
Les også: Dette betyr krisen for Norge
Han peker på flere årsaker til optimismen. Forrige gang falt oljeinvesteringene markant, mens det nå ligger an til en klar vekst i oljeinvesteringene. For fastlandsbedriftene er investeringsnivået nå såpass lavt at det skal mye til for å få et ytterligere fall. Før krisa var investeringene svært høye og finansiert med en svært høy gjeldsvekst.
Utsiktene for Europa er svake, men tross problemene i Sør-Europa viser økonomiske makrotall at det på langt nær ser så galt ut som i 2008 – 2009. De økonomiske utsiktene for resten av verden er også bedre enn forrige gang.
– Situasjonen har også stabilisert seg i land som USA og Storbritannia. Disse faktorene tilsier at det ikke vil gå så hakkende galt for Norge. Men her er det visse usikkerhetsmomenter. Det høye norske lønnsnivået gir et høyere kostnadsnivå enn det våre handelspartnere har. Hvis bedriftene merker dette i større grad, vil det komme i tillegg til effekten av lav vekst globalt. Da kan konsekvensene bli alvorlige. Men vi har ingen indikasjoner på at kostnadsnivået er så høyt at det vil knuse store deler av industrien, sier Andreassen.
Stokke bein
Han får støtte av Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets.
– Vårt hovedsyn er at norsk økonomi og industri styrer klar av en ny krise. Men det er bare om eurolandene og Kina klarer å stokke sine bein, sier Dørum. I en kronikk i Dagens Næringsliv nylig skrev han at "eurosonen vil ikke bryte sammen" og "Kina vil ikke lande hardt".
Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets, sier det slik:
– Hvis det er slik at det ikke blir en forverring av situasjonen i Europa, blir det ikke så ille i Norge. Men det er fortsatt stor usikkerhet om hvilke smitteeffekter Hellas kan ha på Italia, sier Juel.
Politikkstyrt
– Dette er veldig politikkstyrt. Det kan bli en situasjon der land bryter ut av EU-samarbeidet. Da kan det bli en større finanskrise i Europa. Gitt at dette ikke skjer og at det som gjøres politisk lykkes, slik at finansmarkedets tillit kommer tilbake til land som Italia, tror jeg ikke det blir en katastrofe i Europa, sier Juel.
– Mitt poeng er at industrien har vært på en lang nedadgående trend og at det er mange tapte arbeidsplasser. Industrien har ikke klart å omstille seg etter forrige krise, noe som gjør meg bekymret. Samtidig kan det godt være at man får mange leveranser til oljeindustrien, så det er ikke grunn til å legge på røret, sier Bjørnland.
Les også: – Høyt lønnsnivå en fordel for bedriftene
Føler seg trygg
Lista over rammede industribedrifter (se egen artikkel) vitner om problemer. Men i deler av industrien er mange optimistiske.
Også ved smelteverket Finnfjord i Troms føler ledelsen seg trygg.
– 2008 ligger friskt i minne hos oss. Personlig ser jeg store ulikheter. Økonomien er mye mer balansert. Så lenge det ikke oppstår stor dramatikk i Europa, tror jeg det skal gå bra, sier Geir-Henning Wintervoll, administrerende direktør ved Finnfjord.
Fortrinn
Nærings- og handelsminister Trond Giske spådde i fjor høst opptøyer i Norge hvis vi må gjennomføre like store kutt som Hellas har gjennomført.
Nå er Giske optimistisk på vegne av kongerikets skjebne under den forestående krisa.
– La det ikke være noen tvil: Dette er alvorlig. Vi snakker om en statsfinansiell krise. Dessverre ser vi at det som skjer ute i verden også har betydning for oss. Midt i dette må man klype seg i armen over hvor godt det går i Norge sammenliknet med andre land. Vi har den laveste arbeidsledigheten på 30 år, og prognoser viser at fastlandsøkonomien vil vokse mens andre land sliter, sier Giske.
– Hvordan vil Norge klare seg når krisa slår inn for alvor?
– Det enkleste er å si hva vi bør gjøre for å klare oss best mulig, og det er i stor grad å fortsette med å etablere og opprettholde høyproduktive arbeidsplasser. Til syvende og sist er det vår høye produktivitet det meste handler om, sier Giske.
Han er opptatt av at produktivitet er et klart konkurransefortrinn for bedrifter i høykostlandet Norge.
– Det er stort fortrinn. Og det går generelt godt for norsk næringsliv. Hvis vi fortsetter med dette, tror jeg Norge kan klare seg godt gjennom finanskrisa. Jeg tror det, sier Giske til Teknisk Ukeblad.
