I forslag til statsbudsjett for 2017 bygger regjeringen ned norsk romvirksomhet. Det reflekteres ikke i bevilgninger for 2017, men regjeringen beskriver hvordan den vil kutte norsk deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen, ESA med over 75% fra 2018 og i årene etter.
Det betyr en nedleggelse av høyt produktive arbeidsplasser i en eksportrettet næring. Norsk romvirksomhet omsetter i dag for over 7 milliarder i året.
Til sammenligning var omsetningen i overkant av 4 milliarder i 2008. Veksten i romvirksomheten er ikke tilfeldig og heller ikke overraskende.
Stor nytte for Norge
Veksten i romindustrien internasjonalt har ligget god over veksten i den globale økonomien generelt de siste ti årene. Det er derfor ikke overraskende at norske høyteknologiske bedrifter tar ut en del av denne veksten.
Romindustrien er viktig utover å være en vekstindustri som gir eksportinntekter og arbeidsplasser. Romindustrien har betydning for økonomisk vekst generelt; mange sektorer er støtte av satellitt-tjenester; som for eksempel olje- og gassnæringen og maritime næringer. I tillegg er satellittdata viktige i forvaltningen på områder som kommunikasjon, land- og havovervåkning, miljø- og klimaovervåkning.
Norge, med store havområder, har stor nytte av satellittovervåking, både for suverenitetsutøvelse og for økonomisk aktivitet som fiskeri og olje i Nordområdene.
Fjerner markedet for de norske aktørene
USA og Europa er de to ledende romaktører i verden. Europa regnes som et marked, og norsk romindustri har sterke posisjoner i dette markedet.
Rommarkedet preges i stor grad av offentlige midler. I 2014 utgjorde offentlige anskaffelser 52% av markedet i Europa. Det kommersielle markedet er i sterk vekst, og det er viktig for norske bedrifter å delta i de offentlig finansierte prosjektene i ESA, for å ha mulighet til å ta større markedsandeler i det kommersielle markedet.
ESA er hjemmemarkedet for norsk romvirksomhet. Uten adgang til det markedet har ikke Norge noe romvirksomhet å snakke om. Industrien er bygget opp gjennom kontrakter i ESA-prosjekter. Å kutte bevilgningen til ESA er ensbetydende med å kutte norske høyteknologiske bedrifter fra markedet. Norge vil bli satt på gangen mens det ene prosjektet etter det andre igangsettes uten en norsk bedrift. På sikt mister landet nøkkelkompetanse på et område som stadig får større betydning for samfunnet og enkeltindivider.
Regjeringens største tabbe
ESA operere med en målsetning om at landene skal få en retur i form av kontrakter, som tilsvarer det de går inn med i fellespotten. Gjennom ESA-medlemskapet har vi bygd en voksende romvirksomhet i Norge siden 1987. En politikk det er bred politisk enighet om på Stortinget, men regjeringen nå vil avvikle.
Kontrakter som ville gått til norske bedrifter vil gå til land som satser på høyteknologisk industri, som Sverige, Storbritannia, Tyskland og stort sett alle land i Europa.
Hvis regjeringens forslag om å kutte over 75% i bevilgningene til ESAs prosjekter kommer alle om noen år til å spørre seg selv ”hvordan kunne dette skje?” Det vil stå igjen som denne regjeringens største tabbe.
