– Jeg sammenligner det vi gjør med kriminaletterforskning, sier daglig leder Geir Lunde i selskapet Concedo i Asker.
Han er utdannet petroleumsgeolog fra gamle NTH og har jobbet i Hydro og det finske oljeselskapet Neste, og har vært så heldig å få statsministeren på besøk.
Lunde griper til kriminalmetaforen når han skal forklare Jens Stoltenberg hva selskapet gjør.
Leter som CSI
– Vi undersøker åstedet ganske nøye, og går gjennom med spesiell teknologi for å se om vi finner noe, som i CSI-serien. Så forsøker vi å gjøre som Sherlock Holmes – å tenke litt, forteller Lunde.
Han er fornøyd med at selskapet allerede har gjort flere funn på norsk sokkel.
– For oss har det gått bra, med funn de siste tre årene. Det siste funnet var Maria på Haltenbanken som vi anslår til 160 millioner fat, ett av de største det året, sier Geir Lunde.
Stoltenberg liker Santana
Maria er kalt opp etter Santana-sangen ved samme navn, ifølge de Concedo-ansatte.
– Akkurat! Vi som vokste opp på søttitallet hørte på ham. Det er bra musikk, sier Stoltenberg.
Maria kan være i produksjon i 2016 og produsere i rundt 15 år.
Selger ut funnene
De som jobber i Concedo er fysikere, geologer og brønnspesialister, samt en ekspert på utbygging.
– Vi er veldig avhengig av enkeltindivider. En person er nok til å gjøre funn. Vår idé er å selge ut disse funnene før de bygges ut. Skal du være med på utbyggingen er du en helt annen type selskap, sier Lunde.
Selskapet eier likevel noe i starten av utbyggingene.
Stoltenberg får se ett av Concedos siste funn, prospektet Ronaldo. Det ligger på Haltenbanken, ikke så langt unna Åsgard.
– Åsgard åpnet jeg som olje- og energiminister, sier Stoltenberg. – Hvorfor heter det Ronaldo? Før het det sånne vikingnavn. Er Ronaldo et norrønt navn?
Mummitrollet
– Nei, det var fotballspillere det året, svarer geolog Ole Herman Fjelltun. – Andre ganger har vi hatt Mummitrollet og forskjellige ting.
Både Maria og Ronaldo opereres av oljeselskapet Wintershall.
Les også: Wintershall med et av årets største oljefunn
40 prosent sjanse
På skjermen zoomer Fjelltun inn på et kart med svart skifer på 3-4000 meters dyp, hvor oljefeltene ligger som perler på en snor.
– Hva er funnsannsynligheten her? spør Stoltenberg.
– Den er vel på rundt 40 prosent. Vi er ganske sikre på å treffe reservoarbergartene. Her ser du en arm av disse bergartene. Vi har en viss tro på at det har migrert olje herfra og inn i den strukturen, forteller Fjelltun.
Funn på 3800 meter
Med noen tastetrykk henter Fjelltun inn et annet lovende prospekt, et mulig funn er på 3800 meters dyp.
– Dette er også en smal horststruktur med forkastning på begge sider, sier Fjelltun. – Et lite felt her som har vært kjent i lang tid heter Trestakk. Under produksjonstest har det hatt dårlige egenskaper. Det stod en brønn her før med olje i toppen. Legger vi inn et horisontalt plan her ser vi at store deler av strukturen var høyere enn brønnen. Her boret vi i fjor sommer og fant en 60 meter høy oljekolonne. Det var et av fjorårets største funn.
Brønnen som ble oppdaget på PC-skjermen i Asker kan være verdt milliarder av kroner, og kostet rundt 600 millioner kroner å bore.
Elektromagnetiske målinger
Concedo baserer seg på elektromagnetiske målinger. Denne teknologien er relativt ny og utviklet av norske selskaper som EMGS og Petromarker.
– Det er ganske nytt, sier Geir Lunde. – Her bruker vi Petromarker hvor det har vært en båt ute. Den skrur på strømmen, så ligger den stille og registrerer.
– Denne teknologien har tiltatt i bruk de siste ti årene, forteller geolog Enric Leon.
Les også: – Vil gjøre flere store funn
Elektriske bølger
– Det er elektriske bølger i stedet for lydbølger? spør Stoltenberg.
– Ja, Petromarker skyter, skrur av strømmen og venter på svar, i stedet for å måle kontinuerlig, sier Leon.
– Det er dette som gjør norsk sokkel så fantastisk. At vi er så flinke til å gjøre stadig nye ting, sier Stoltenberg.
Vest for Stadt
Statsministeren setter seg ved PC-en til Anders Finstad, som forteller at han har sittet i en og en halv måned og studert en lisens 200 kilometer rett vest for Stadt.
– Kommer du på jobben, skrur på PC-en og begynner å se? spør Stoltenberg.
– Da sitter vi i ro og fred, sier Finstad og peker på skjermen. – Dette området er 2,5 ganger én mil. Dette er to brønner fra åttitallet, men det er fremdeles muligheter her på mange nivåer. Fra man ser muligheten til man begynner å bore kan det ta mange år. Vi har en grundig syretest, for det jeg syns er lovende kan andre fnyse av.
Borer på Kakkelborg
Et funn som har bestått syretesten heter Kakkelborg, som snart går fra å være prospekt til å bli brønn.
– Den skal vi bore i begynnelsen av 2012. Her ser du seismikken, sier Finstad. – Kakkelborg, det tror vi er et sandlag som ble avsatt på den tiden da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Vi tror det ikke bare er sandlag, men også olje som har lekket opp fra dypere nivåer og inn i Kakkelborg.
Finstad viser hvor viktig det er å ha ulik seismikk å gå ut i fra, og trykker på knappene for å vise forskjellen mellom bildene alt etter hvor mye data som er lagt inn.
– Så du det? At støyen forsvinner? spør Finstad og høster bekreftende nikk fra statsministeren.
Sand fra land
Det er ikke funnet sand i Kakkelborg-området før, forklarer Finstad.
– Hvordan kan det være sander her? Vi tror disse sandene har kommet susende ut fra deltaet lenger inne. Disse sandene kan gå 20-30 mil, så bygges det ut sand i mange år, det blir ustabilt, og så går det ras. Det renner som en elv under vann. Så legger det seg til slutt et sted på havbunnen, og det er vårt Kakkelborg. Det blir spennende når vi skal bore der. Det er 2000 meter ned, sier Finstad.
Håpet er naturlig nok å finne både sand og olje.
Les også: Mer olje ved Njord
20 prosent sjanse
Stoltenberg spør hvor stor sjanse det skal være for funn før man borer, og får til svar at det bør være minst 20 prosent.
– Det er fascinerende, sier regjeringssjefen.
Han håper leteselskaper som Concedo kan øke sjanse for at små funn blir utbygget, og spør hvor mye ekstra Geir Lunde tror man kan hente ut fra sokkelens mindre forekomster.
– Det er veldig stort i antall, men det er volumet, da. For oss er små funn på 150 millioner fat fantastiske. Men hvis du sammenligner med Statfjord, så er jo det 3500 millioner fat. Aftenposten skrev nylig at nå er det bare småpytter igjen. Pyttene er veldig mye verdt, da, men vi skulle gjerne gjort noen av de kjempestore også, sier Geir Lunde.
Ingeniørklynge
Stoltenberg kommer til Concedo etter et besøk til Kongsberg og FMC Technologies, som er en av de store teknologileverandørene til norsk petroleumsbransje.
– Det er en flott egenskap ved dette miljøet som strekker seg hele veien fra Asker til Kongsberg. Det er et enestående godt miljø i Norge som jobber sammen og sørger for at vi lykkes på norsk sokkel og finner vanskelig tilgjengelige forekomster av olje og gass og utvikler og utvinner dem, sier Stoltenberg.
Han understreker hvor viktig det er med dyktige miljøer når de store feltene begynner å falle.
– Da skal det veldig mange små felter til for å veie opp for de fallende gigantene, sier Stoltenberg.
Trenger kompetanse
Stoltenberg er glad for teknologimiljøer som det i Asker, som kan finne mer olje og sørge for at det blir gjort funn og utbygginger slik at bedriftene langs kysten får mer å gjøre.
– Vi får ikke gjort noe uten funn. Her sitter man i Asker og gjør funn. Dette er enestående kompetansemiljøer, sier Stoltenberg.
Han mener staten har lagt til rette for å opprettholde petroleumsbransjen.
– Statens rolle er ikke å lete etter olje. Vår oppgave er å legge til rette dels gjennom å sikre kompetanse, for eksempel gjennom utdanning og realfag, sier Stoltenberg. – Derfor er det også gledelig at vi hadde en markert framgang i Pisa-undersøkelsene. For det er fremtidens geologer og ingeniører som der får litt bedre skussmål. Vi er ikke fornøyd, men vi er i hvert fall bedre nå enn mange andre land i Europa. Det er forskning, men også det at vi deler ut letelisenser. Det er gjort mange funn, men de er små. Vi åpner opp rundt Jan Mayen og har satt i gang en prosess der, og vi har fått på plass delelinjen hvor store arealer kan bli tilgjengelig. Og så har vi jo diskusjonen om Nordland 6 og 7.
