Den siste måneden har et knippe kvinnelige teknologer reist rundt for å snakke med hele 2700 ungdomsskolejenter om teknologi, på elleve ulike arrangementer i hele Norge.
Årsaken til det er enkel. Fremdeles er nærmere tre av fire nye teknologistudenter i Norge menn.
Blant sysselsatte står det enda verre til: Kun 15 prosent av ingeniørene er kvinner.
– Skal vi få den teknologikompetansen vi kommer til å trenge fremover, så må vi mobilisere jentene, sier Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør i NHO Arbeidsliv og Kompetanse, til Teknisk Ukeblad.
- 64 poeng for å komme inn: Disse teknologistudiene er vanskeligst å komme inn på
Få jenter velger teknologi
Med en stadig raskere teknologisk utvikling vil Norge trenge enormt mange teknologer i årene fremover. Skal antallet opp er det nødvendig å rekruttere talent fra hele befolkningen. I dag er det imidlertid få jenter som velger disse retningene.
Det er utgangspunktet til NHO i deres prosjekt «Jenter og teknologi».
– NHO har lenge vært opptatt av å rekruttere nok studenter til realfag og teknologifag. Norge ligger langt bak andre europeiske land med tanke på hvor mange som velger denne retningen. Skal vi gjøre noe med de tallene, må vi ha kandidater fra hele studentmassen, understreker Jullum Hagen.
Samtidig har Norge et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked.
– Så dette er også et likestillingstiltak. Vi må få jenter til å velge mer utradisjonelt, påpeker hun.
- Jon Reidar sa opp fast jobb for å bli ingeniør i 2013: Så kom oljekrisen
Liten fremgang
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det tradisjonelt er menn som jobber som ingeniører. Fremdeles er 85 prosent av dem menn, og det har kun vært en liten bedring de siste årene.
I 2009 var andelen kvinner 14,2 prosent. I 2014, som er de nyeste tallene SSB har tilgjengelig, er tallet 15,1 prosent.
Andelen blant sivilingeniører er noe bedre, med 21,6 prosent kvinner.
.png){kind=logo}
Kvinneandelen blant det ferskeste kullet med teknologistudentene viser at det kan være grunn til forsiktig optimisme. Like over en fjerdedel av dem som fikk tilbud om studieplass på teknologiske fag, ingeniør, sivilingeniør, arkitektstudier og maritime fag er kvinner.
Med en kjønnsfordeling på 72,2 prosent menn og 27,8 prosent kvinner er det likevel et stykke igjen før det er snakk om likevekt også her.
Selvforsterkende
Vivian Anette Lagesen, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, har forsket nettopp på hvorfor det er så få kvinner som blir ingeniører.
Hun forklarer at ingeniørfag er et av de mest stabile mannsdominerte feltene i yrkeslivet.
– Den mest vanlige årsaken som blir trukket fram er at dette tradisjonelt har vært et mannsdominert yrke, og at teknologi og ingeniører blir assosiert nært med former for maskulinitet. Og det blir selvforsterkende. Jo flere menn – og få kvinner – som blir ingeniører, jo mer maskulint fremstår det, og jo færre kvinner føler at det er et naturlig sted å søke seg til, sier Lagesen til Teknisk Ukeblad.
Samtidig blir de få kvinnelige ingeniørene veldig synlige. Mange, men ikke alle, opplever det som problematisk at oppmerksomheten rettes mot at de er kvinner, ikke jobben de gjør, fordi det er uvanlig, forklarer professoren. Dette er noe som det spesielt rapporteres om i andre land enn Norge, men også her, på særlig mannsdominerte arbeidsplasser.
- Oljestudenter: – Nå MÅ vi ta mastergrad
– I Malaysia ble menn vurdert kvotert inn
Hun presiserer likevel at kjønns-ubalansen ikke har noe med fagfeltet i seg selv å gjøre. Det er ingenting som tyder på at å være ingeniør passer bedre for menn enn for kvinner, eller at menn er bedre ingeniører enn kvinner.
– Det er på et mer overfladisk nivå. Hvilke ingeniøryrker eller fagfelt som er kvinne- og mannsdominerte endrer seg, både gjennom tid og på tvers av kulturer. Det er kulturelt betinget, påpeker hun.
Det varierer også mellom land, forklarer professoren.
– Et fag som informatikk har vært veldig mannsdominert i vesten, mens det tiltrekker seg mange kvinner, og nærmest har vært kvinnedominert, i land som for eksempel Malaysia. Der ble menn vurdert kvotert inn på datafaget på enkelte universitet, sier Lagesen.
- Oljestudier: – De som startet under forrige krise svømte i jobber
Ikke umulig å endre
Hun understreker at det har vist seg å være vanskelig å endre kjønnsbalansen på ingeniørfag, men at det ikke er umulig. Hun trekker frem medisin som et eksempel på et yrke som har gått fra å være mannsdominert til å bli mer nøytralt.
– Og kjemiingeniørstudiet på Gløshaugen har også gått fra å ha en klar overvekt av mannlige studenter til å bli mer kjønnsbalansert, sier Lagesen.
Endring er likevel krevende, og det tar tid. Virkemidler som informasjons- og oppmuntringskampanjer, jentepoeng, kvotering, fokus på rollemodeller og mer har gitt en liten økning av kvinneandelen gjennom de siste tiårene.
– Det nytter å prøve å endre dette. Det handler om å endre praksiser, strukturer, holdninger, mønstre og kultur, understreker professoren.
- Denne spaghettibrua tåler en last på hele 98 kilo: Det er langt unna verdensrekorden
– De skal ikke møte NHO, men unge kvinner
«Jenter og teknologi» har vært arrangert i Agder i en årrekke. I år tok NHO, med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet, kampanjen nasjonalt.
– Vi har vært på turné i hele landet, reist rundt med en jenter og teknologi-buss til elleve byer. Vi har hatt en kjemperespons, hvor 2700 ungdomsskolejenter har deltatt på arrangementene, og da har vi ikke klart å ta imot alle som ønsket å komme, sier Jullum Hagen.
På arrangementene har jentene fått møte kvinnelige fagarbeidere, ingeniører og doktorgradskandidater som jobber med teknologi.
– Dette har vært viktig. De skal ikke møte NHO, men unge kvinner som ikke er så mye eldre enn dem selv. Dette er rollemodeller som har gått foran i løypa. Og vi har opplevd god stemning og stor entusiasme, forklarer kompetansedirektøren.
Jullum Hagen tror mye av årsaken til at kvinneandelen i teknologiske yrker er så lav, handler om mangelen på gode rollemodeller.
– Hvis vi ser på foreldregenerasjonen og deres yrkesvalg, så er det ikke så mange kvinner som har gått denne veien. Da ligger gjerne ikke valget så opp i dagen for de jentene som skal velge utdannelse nå heller. Men jeg tror det er i ferd med å endre seg, vi ser en positiv bevegelse, poengterer hun.
- Norske studenter rømmer fra teknologifag: Samtidig flokker søkerne til ingeniørstudier i Danmark
Kvinneandelen økte mer i Agder
I Agder, hvor «Jenter og teknologi» har blitt arrangert siden 2003, har det vært en markant utvikling i kvinneandelen på ingeniørstudier.
På landsbasis har andelen jenter som studerer teknologi økt med 1,5 gang fra 2005 til 2015, ifølge tall NHO har hentet inn. I Agder har den økt 4,5 gang i samme periode.
– Nå er det vanskelig å isolere effekten av en kampanje, men det har absolutt vært en stor økning kvinnelige ingeniørstudenter i Agder, sier Jullum Hagen.
Regjeringen bevilget to millioner kroner til det nasjonale prosjektet i 2016, og en videreføring og økning ligger inne i forslaget til neste års budsjett.
– Vi håper vi får lov til å fortsette dette. Vi ser at det er et stort informasjonsbehov blant unge, om hva slags yrker de kan få med teknologiutdannelse og hva det innebærer å gå den veien, forklarer Jullum Hagen.
- Lavest på teknisk kompetanse: Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land
