Verden er i endring. Nye teknologier endrer måten vi jobber og ferdigheter som var viktige for ti år siden vil ikke være like aktuelle i fremtiden.
Det mener administrerende direktør i Elance, Fabio Rosati.
Elance er en internasjonal nettportal med over åtte millioner frilansere. Selskapet leier ut alt fra IT-utviklere fra India til grafiske designere i Slovenia.
– Hva tenker du er de viktigste ferdighetene fremover?
– Det er noe jeg tenker på hele tiden. Mitt inntrykk er at hvis du har ferdigheter innenfor STEM-fagene (science, technology, engineering og mathematics), så har du større sjanser for å lykkes på arbeidsmarkedet, sier Rosati til Teknisk Ukeblad.
STEM er en amerikansk samlebetegnelse for fag som fysikk, kjemi, biologi, matematikk, IT, elektronikk, nanoteknologi og teknisk kybernetikk.
Koding blir viktig
Rosati legger til at å kunne noen av disse fagene ikke er nok.
Stikkordene for fremtiden er både kunnskap om teknologi og realfag, i tillegg til kunnskap om kommunikasjon, sosial intelligens, samarbeid og analyse.
– Ett fag og få ferdigheter er ikke nok. Du må kunne mer og være dyktig på å tilpasse deg endringer. Er du god i samfunnsfag og til å kommunisere, bør du for eksempel også lære deg å forstå hvordan man koder. Du trenger ikke være kjempegod i koding, men du må kunne forstå de ulike kodespråkene, fordi det er en viktig del av hva samfunnet vårt bygger på, sier Rosati.
Les også: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Paradoks
Rosati sier at å vite hvilke ferdigheter det vil være behov for i fremtiden, er en stor utfordring for arbeidsgivere.
– Hvis studenter og godt voksne erfarne arbeidstakere kan tilpasse seg endringene i samfunnet og tilegne seg essensielle ferdigheter for å kunne klare seg videre på arbeidsmarkedet, så må også bedrifter gjøre det samme.
Han synes det er et paradoks at mange bedrifter er på jakt etter talenter, men samtidig er det så mange mennesker som går arbeidsledige.
– Over 66 prosent av store multinasjonale selskaper sier at talentmangel vil ha stor påvirkning på deres omsetning de neste fem årene. Samtidig tar flere og flere i verden høyere utdanning. Hvordan kan det være slik? Hvordan kan universiteter fortsette å utdanne studenter som ikke det er behov for, sa Rosati i et foredrag på BI i høst.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
.png){kind=logo}
Dette er mest etterspurt i Norge
Ifølge statistikken fra Elance trenger 50 prosent av dem som etterspør frilansere personer med IT- og teknologibakgrunn. 25 prosent av oppdragene som legges ut blir booket innen 24 timer. Det er flere årsaker til at flere blir frilansere.
– Etter så mange år med usikker økonomi velger flere å blifrilansere. Det er også mange som bor på steder langt unna og vil ha fleksibiliteten, være sin egen sjef. Jobben din er ikke lenger på en plass, men der du er, sier Rosati.
Tall fra den nordiske avdelingen av Elance viser at det over 30.000 frilansere i Norden som har registrert seg på Elance. Omtrent 7000 av dem kommer fra Norge.
Gjennomsnittslønnen for frilansere i Norge er 38 dollar (snaut 300 kroner med dagens kurs).
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører nå
Like praktisk som sløyd
Ludvigsen-utvalget kom i høst med en foreløpig rapport om i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden.
De foreløpige funnene er blant annet ti fremtidskompetanser (se faktaboks) som er nødvendig å implementere i norsk skole for å kunne forberede elevene til fremtidens arbeidsliv.
En av disse er større digital kompetanse.
Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. Det skal være like viktig som for eksempel lesing og regning.
Simen Sommerfeldt leder sammen med Torgeir Waterhouse den frivillige bevegelsen «Lær Kidsa Koding».
De har siden 2013 sammen med lærere og mange andre frivillige, organisert arrangementer hvor ungdommer kan lære seg å kode.
På deres viktigste arrangement Kodetimen var det over 20.000 deltagere i 2014, en dobling fra året før.
– I gamle dager måtte alle elever kunne litt sløyd og håndarbeid. Slik bør koding være for ungdommer i dag og i fremtiden, sier Sommerfeldt.
Les også: Norske elever løste åtte millioner spill-likninger på fem dager
To grunner til at koding er viktig
Han peker på to grunner til at koding er viktig.
– Slik jeg ser det så er koding allmennkunnskap. Det omgir oss alle og er en viktig del av livene våre. Etter hvert som tingenes internett kommer vil det bli enda mer tydelig, da vil de som ikke kan noe om koding og hvordan programmering fungere føle seg veldig hjelpeløse.
Den andre årsaken er at kunnskap om det vil gjøre oss mer konkurransedyktige globalt.
– Nå ser flere på hva vi kan leve av etter oljen. Det er viktig å ha flere bein å stå på. Å kunne koding er også knyttet til det å være konkurransedyktige. Hjertet til all teknologi ligger i programmering.
Han er enig med at det er ikke nok å kunne bare teknologi.
– Man bør kunne mer enn bare koding, fordi koding og det tilpasse teknologi til de som trenger det egentlig handler om kommunikasjon. Derfor vil de som har både kommunikasjonsevner og teknologiferdigheter nå lengst.
Les også:
Disse 7 tingene må du aldri gjøre på jobbintervjuet
Slik gjør du deg attraktiv på arbeidsmarkedet selv om du drar på årene
