BERGEN: Torsdag gikk Statoil-ledelsen ut med sitt krav, mandag kommer Konkraft med sin rapport om oljevirksomhetens potensial i nordområdene og i løpet av året kommer også et nytt veikart for fremtidig olje- og gassproduksjon på norsk sokkel – i regi av OG21.
Under Statoil Future Energy Forum i Bergen, hvor store deler av ledelsen i norsk industri var samlet tirsdag, gikk olje- og energiminister Tord Lien langt i å si at han håper på et så stort flertall under kommende stortingsvalg at han og Frp kan få gjennomslag for å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen.
Fulle hoteller
– Jeg har sett hva oljeindustrien har gjort for turistnæringen og fiskeriene. I Hammerfest er det nå fem hoteller og i Harstad og Sandnessjøen er det fulle hoteller. Og i Vesterålen går fiskeriene som ei kule.
Men da må flertallet bli såpass stort at Høyre og Frp slipper å forholde seg til støttepartiene Venstre og KrF. Under en debatt med Per Rune Henriksen (Ap) og Tina Bru (H) ga Terje Breivik (V) klar beskjed:
– Vi sier konsekvent nei til å utrede dette området. Det handler om klassisk naturvern siden dette er de mest fornybare ressursene vi har her i landet og som senere generasjoner skal leve av.
For øvrig var både Henriksen og Bru positive til en konsekvensutredning for å få mest mulig kunnskap om hvilke olje- og gassressurser som ligger i området og om hvilke miljøhensyn som må tas.
Kravet støttes av LO, NHO og Norsk industri.
Nye skatteregler?
Terje Breivik kom også med et utspill som vakte oppmerksomhet. Han tok til orde for at regjeringen bør nedsette et utvalg for å se på dagens skattesystem for norsk oljeindustri.
– Det er ikke gitt at dagens fradragsregler hvor oljeselskapene kan trekke fra 78 prosent av sine investeringskostnader er det beste for industrien på sikt, sa Breivik, som viste til at det snart er 20 år siden forrige gang det ble laget en utredning om skattesystemet.
Han mer enn antydet at industrien nå bør høste av de ressursene som allerede er kartlagt i stedet for å jakte på nye felt.
Men da hadde allerede Statoils konsernsjef Eldar Sætre gitt ros til olje- og energiminister Tord Lien for både en ny TFO-utlysning (modne felt) og utlysning av 23. konsesjonsrunde med 57 nye blokker, 54 av dem i Barentshavet.
– Vi kan kombinere olje- og gassutvinning med både fiskerinæring og miljø og naturforvaltning, slik vi gjorde på Snøhvit, sa Sætre, som tok til orde for et sterkere samarbeid mellom både oljeselskaper og leverandører.
Halverte kostnadene
Han viste til planarbeidet med Johan Castberg, hvor man nå ser lønnsomhet med en oljepris på 45 dollar, nær halvparten av hva man opprinnelig trodde.
Prosjektet vil kreve en investering på rundt 60 milliarder og få stor betydning for leverandørindustrien både i eksisterende klynger og i Nord-Norge.
Olje- og energiminister Tord Lien ga en smekk til Statoil og andre oljeselskaper som vil trekke planene for drift og utbygging av eksisterende ressurser:
– Det står uakseptabelt i mitt manus, men jeg vil heller si det på min nordnorske måte – det er ikke greit når man ikke utnytter ressursgrunnlaget fullt ut. Det er som å pisse i buksa for å bli varm på fotan!
Den litt breiale og arrogante tonen som har preget tidligere Statoil-konferanser er borte. Forsamlingen på ca. 300 ledere fra olje- og gassindustrien bar preg av ydmykhet og selvkritikk når det gjelder de siste års kostnadseksplosjon.
Nå er det omstilling som gjelder for enhver pris. Spørsmålet er snarere hvor mange bedrifter som kan overleve det nye kontraktsregimet og den pågående nedbemanningen.
Som teknologidirektør Margaret Øvrum sa:
– Det er en tøff tid for alle som opplever dette. Det verste for meg er å se alle ungdommene som ikke får jobb etter utdanning eller må slutte i jobben. Samtidig er det nå vi må reise kjerringa. Vi kan komme styrket ut av dette hvis alle parter samarbeider. Vi har hatt altfor mye nedetid og feilleveranser. Nå må vi bli mye mer opptatt av kvalitet i alle ledd.
Ikke råd til å feile
Hun fikk støtte av topplederne i Aker Solutions, Aibel, Beerenberg og OneSubsea.
– Vi har ikke lenger råd til å feile. Jeg tar til orde for en felles dugnad som også inkluderer myndigheter og partene i arbeidslivet. Nå må vi snu hver stein for å forbedre oss, sa Per Harald Kongelf, som leder Aker Solutions i Norge.
Han fortalte om selskapets forbedringsprogram, «The Journey», som har gitt en reduksjon av kostnadene tilsvarende 30 prosent. Det dreier seg om forenkling av arbeidsprosesser, standardisering, lean-metodikk og anvendelse av eksisterende teknologi på en mer effektiv måte.
– Vi har hentet inspirasjon fra bilindustrien, hvor man er mer opptatt av en helhetlig verdikjede. Teknologiutvikling er faktisk ikke det viktigste nå. Vi har vært ledende på ny teknologi, for eksempel når det gjelder CCS, Åsgard subsea kompresjon, automasjon og robotisering, men nå er det aller viktigste å jobbe med effektivisering og standardisering, sa Kongelf.
Han fikk støtte av Morten Walde i Beerenberg Corp, som sa at norsk sokkel har vært et laboratorium for hele verdens oljeindustri, siden 40 prosent av all virksomhet er eksportrettet.
– Vi har satset mye på radikal innovasjon. Nå må vi bli mer opptatt av forenkling og forbedring. Og vi trenger et tettere samarbeid med andre næringer og akademia. Vi har mye å lære bort, men fremdeles engineerer vi oss i hjel.
Mangler talenter
Professor Hilde Bjørnland fra Handelshøyskolen BI hadde en interessant observasjon fra sin forskning som viser at lav oljepris slett ikke er bra for verdensøkonomien fordi det totalt sett blir mindre kapital i omløp når hele industrien kutter i sine investeringer.
Hun viste til en sammenlikning med Sverige, som i fjor hadde fire prosent vekst i BNP, mens Norge bare hadde én prosent. Generelt går det dårligere med demokratiske land med store råvareressurser, eksempelvis Norge, Australia og Canada, fordi ringvirkningene til andre næringer påvirkes.
Cirka 30 prosent av svingningene i fastlandsøkonomien kommer fra olje og gass.
– Ledigheten det siste året har økt mer enn under hele finanskrisen. I «oljeskyggens dal» - på Østlandet – tror man at dette er et vestlandsfenomen, men det dreier seg faktisk om en nasjonal krise, sa Bjørnland, som likevel mente at Norge sto bedre rustet enn mange andre land på grunn av stort oljefond, lav rente og kronekurs.
– Men vi har ikke lagt til rette for et mangfoldig næringsliv. Vi klarer for eksempel ikke å overføre ledige ingeniører til skolen uten at de må ta ekstra kurs i pedagogikk. Hvorfor kan de ikke bare begynne å undervise i matte som de kan fra før, spurte Bjørnland.
Hun tok fram en OECD-statistikk som viser at Norge ligger dårligst an når det gjelder andel som tar utdanning innen realfag og teknologi.
– Oljen har vært en sovepute for manglende omstilling. Ola og Kari har tjent på at vi har hatt store inntekter, men vi har ikke i dag et utdanningssystem som er tilpasset omstilling. Vi må begynne med skolen og la barna lære programmering og andre fag for å bli mer kreative når det gjelder teknologi, sa Bjørnland.
- Problem for omstillingen: «Én bedrift eksporterte for like mye som alle andre teknologibedrifter til sammen»
