BERLIN: Tyskland tar sikte på at fra 2019 skal alle landets nybygg være klimanøytrale, noe som innebærer at alle nybygg bare skal bruke fornybar energi.
Dette er ett av flere ambisiøse mål i det statlige Forskningsinitiativet for fremtidsbygg, lansert av departementet for transport, bygg og urban utvikling.
Plusshus i Norge: Kraftbygg skal sette verdensrekord
Pilotprosjekt
Bakgrunnen for initiativet er at enorme mengder energi kan spares dersom transportbehov og byggteknologi samkjøres.
70 prosent av Tysklands energiforbruk skjer i sektorene bygg og transport.
Landets regjering utlyste derfor en konkurranse i 2010:
– Lag et hus som kan brukes som pilotprosjekt for energieffektive bygg og en bærekraftig livsstil.
TU mener: Gi oss pilotprosjekter
I vest
Førstepremien gikk til et team fra Universitetet i Stuttgart, ledet av ingeniør Werner Sobek.
Juryen sa at vinnerkonseptet hadde klart å kombinere energieffektivitet med elektromobilitet.
Bolighuset som er bygget i Fasanenstrasse, ved zoologisk hage på vestsiden av Berlin, fungerer både som et kraftverk som leverer strøm til nettet; som en ladestasjon for elbil, og som en dialogplattform for fremtidens bolighus.
Klima: Trondheim vil ha verdensrekord
Forsøkskaniner
Etter å ha vært åpent for publikum i tre måneder, flyttet en kjernefamilie inn i huset 1. mars i år.
Familien Ramsauer skal bo i huset som forsøkskaniner i 15 måneder.
Matthias Schmoll, talsmann for departementet for transport, bygg og urban utvikling, sier til Teknisk Ukeblad at forskere vil teste husets prestasjoner underveis.
– Forskningsfunnene vil bli publisert på den tyske regjeringens nettsider, til glede for alle som ønsker å masseprodusere eller videreutvikle denne typen hus, sier Schmoll.
Digitalt
Familiemedlemmene kan styre husets funksjoner fra smarttelefoner og berøringsskjermer på veggene.
Blant de mange funksjonene man kan fjernstyre er temperatur, belysning og persienner.
Plusshuset er bygget på et prefabrikert betongfundament. Tak- og veggkonstruksjon er laget av tømmer.
Langs øst- og vestfasadene gir stålsøyler støtte til takkonstruksjonen. Solcellepaneler dekker hele taket og sørfasaden.
Les også: Arkitekstudenter lager plusshus
Elektromobilitet
Nøkkelen til et bærekraftig transportsystem er ifølge prosjektbeskrivelsen elektromobilitet basert på fornybar energi.
Plusshusets energibehov er 9380 kWh/år, og man anslår at 29 000 kilometers kjøring med elbil og elsykkel totalt krever 6000 kWh/år. Man har regnet 25 000 km for bilen og 4000 km for sykkelen. Dermed er husets totale energibehov 15 380 kWh/år.
Husets solceller produserer 16 625 kWh/år, altså nok strøm til 29 000 kilometers årlig kjøring, og 415 kWh/år i overskuddsenergi, når alle andre energibehov er dekket.
Kjøretøyene kan lades både med ledning og ved induksjon.
Ladingen kan styres via en app på familiens mobiltelefoner. Takket være et bufferbatteri med ladekapasitet på 40 kWh, kan bilen også lades om natten.
Som en del av forskningsprosjektet skal Ramsau-familien teste ut elbiler fra fem ulike produsenter.
Les også: Denne bilen kan krympe
– Elbilkjøp er fortsatt risikabelt
Nissans ladebløff: Leaf-kabelen skal ikke brukes
– Kan bygges i Norge
Werner Sobek tror at plusshuset også vil kunne prestere bra i Norge.
– Med noen små modifikasjoner ville huset klart seg bra i den norske vinteren. For tiden jobber jeg med et lignende hus i St. Petersburg, sier Sobek.
– Hva var det vanskeligste med å bygge dette huset?
– Tidspresset. Vi hadde bare 11 måneder på oss fra vi vant konkurransen til huset skulle stå ferdig.
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Ingeniørfag og arkitektur
En av Sobeks hjertesaker er å bringe ingeniører og arkitekter sammen. Professoratet hans i Stuttgart innebærer at han underviser 50/50 ingeniørfag og arkitektur.
Studentene fra de ulike fagene må lære et felles språk og ha felles utstillinger.
– Dette sveiser studentene sammen. Vi har jobbet på tilsvarende måte med plusshuset: I stedet for en såkalt sekvensiell arbeidsform, der ulike fagfolk kommer inn etterhvert, har alle de ulike fagfolkene jobbet ved samme bord gjennom planlegging og bygging.
Absorberer vann
Siden bygningen bare får stå i tre år før den blir demontert, sier Sobek at det ville blitt for tidkrevende og kostbart å resirkulere vann.
Imidlertid belaster ikke regnvann fra taket offentlige ledninger, men absorberes av grøntområdet.
Plusshuset kostet 2,2 millioner euro å bygge.
Ifølge Sobek skyldes den høye prisen i hovedsak at tidspresset ga entreprenørene altfor gunstige forhandlingsbetingelser.
– Med et normalt tidsperspektiv regner jeg med at huset kan masseproduseres for 500 000 euro, sier Sobek.
–Ikke nyskapende
Sivilarkitekt MNAL Harald Røstvik, som er ansatt i et 50 prosent professorat ved Bergen Arkitektskole, mener at plusshuset i Berlin ikke er nyskapende, men stort sett bare bygger på eksisterende teknologi.
– Jeg synes ikke løsningene som er brukt på dette huset flytter noen grenser. Det er heller ikke arealeffektivt. Huset er meget ressurskrevende fordi det legger beslag på en stor tomt, og fordi man har bygget såpass tykke vegger og vinduer. De pøser på med isoloasjon og solceller, og lar noen andre ta regningen, sier Røstvik.
Passivhus: Bruker mer energi enn forutsatt
– Samme prinsipper som i 1985
Røstvik har jobbet lenge med bærekraft og solenergi, både som foreleser og utøvende arkitekt.
I 1976 tegnet han Norges første selvforsynte hytte, basert på solvarme og solstrøm, og i 1985 tegnet han Europas første moderne selvforsynte bolig, Chanelle.
Huset ble vist på Bygg for Fremtiden-utstillingen i Stavanger i 1988.
– Prinsippene er de samme som brukes i dag, sier Røstvik.
Likevel synes han det er positivt at plusshuset i Berlin bare bruker resirkulerbare materialer, og han roser tyskerne for at de ser sammenhengen mellom arkitektur og transportsektoren, selv om han mener induksjonsladingen virker dyr og unødig.
Norsk plusshus
Norges første bolighus som leverer strøm til strømnettet er allerede i drift i Sandnes.
Powerhouse-alliansen til Skanska, Hydro og Entra, bygger nå Norges første plusshus-næringsbygg i Trondheim.
Noen konkrete planer for boligplusshus har ikke Skanska per i dag.
– Men det er jo klart vi må dit også. Vi vil være i front og ikke en sinke i utviklingen, sier konserndirektør Skanska, Johan Arnt Vatnan, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Du kan få gratis strøm
Venter på markedet
– Så har man konkurranseelementet. Boligkjøperne har ennå ikke tatt det skrittet å sette denne typen krav til det de skal kjøpe. Etterspørselen etter plusshus er ikke der ennå.
Vatnan sier at utviklingen har gått saktere enn Skanska ønsker.
– Den dagen vi ser at vi kan konkurrere i et marked så er vi klare, for vi har kompetansen, sier Vatnan.
Fasade og filosofi
Hydro har utviklet et næringsbygg-plusshus i Bellenberg i Tyskland, men har ingen bolighus på merittlisten.
– Vil Hydro nå komme med fasadeløsninger i aluminium til plussenergi-bolighus?
– På bolighus er det helt klart muligheter for aluminium. I Norge er man veldig konservative fordi man bruker mye trevinduer, tredører og trehus, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Han mener at selv om tre er dyrere enn aluminium, sparer man inn dette på vedlikehold.
Werner Sobeks grunnleggende filosofi går ut på at vi ikke bør spørre hvordan vi pleide å arbeide og leve, men hvordan vi skal arbeide og leve i fremtiden.
Om plusshuset i Berlin peker mot fortiden eller fremtiden gjenstår å se.
Les også: Trenger kjøleanlegg i lavenergihus
