Det er så vidt det gløder litt i glødelampen ennå, men i løpet av et par år er det game over for teknologien Edison kanskje ikke helt rettmessig fikk æren for.
Da forsvinner også den litt mer energieffektive varianten hvor glødetråden er omgitt av halogengass. Heller ikke den såkalte sparepæren, som om ikke annet gav inspirasjon til å få fjernet glødelampen, ser ut til å ha noen fremtid.
Det er for mange problemer med den. Den tenner ikke raskt nok, den inneholder litt kvikksølv og den er ikke effektiv nok.
Tid for lysdioder
Lysdioder har revolusjonert hele belysningsindustrien. Alle har skjønt at denne teknologien er fremtiden.
Den er ekstremt energieffektiv, blir stadig bedre og har få ulemper.
Llysekspert Petter Løwø i Philips brenner for den nye teknologien:
– En av de store fordelene med LED er levetiden. 30 til 50.000 timer er vanlig og slår lyspærer med tusen timer ned i støvlene. Men det er noen kriterier vi bør se etter i en LED-lyskilde. En ting er fargetemperaturen. Den var en utfordring før, men nå er det ikke noe problem å lage lysdioder som gir oss det varme lyset i området 2700 til 3000 grader kelvin vi liker i Nord-Europa, sier han.
Les også: Sjekk ut Philips' nye gatebelysning
Ra-indeksen
En annen parameter Løwø peker på er fargegjengivelsen. Ra-indeksen er et mål på hvor godt lyskilden kan gjengi naturlige farger.
Det betyr at det hvite lyset må bestå av alle frekvenskomponentene fra blått til rødt.
Både lyset fra solen og fra halogenpærer har en Ra-indeks på 100. Lysstoffrør, og en del andre kilder, er ganske dårlige. Det har hvite lysdioder også vært, men de er blitt veldig mye bedre.
Nå er de beste hvite LED-ene godt inne på Ra 90-tallet, og det betyr at evnen til å gjengi alle frekvensområdene til det synlige lyset snart er god nok.
Men det er fremdeles et lite hopp fra de beste LED lyskildene opp til halogenpærene. Ra-indeksen er oppgitt på pakkene, og det kan være et godt råd å ta en titt på den når man kjøper en LED-lyskilde.
TEST: Lumen TL800: En smart lyspære til hverdags og fest
Vanskelig produksjon
Selv om prisene på LED har falt kraftig, er de beste diodene kostbare. For å lage en diode som lyser hvitt legges en dråpe fosfor oppå en blå lysdiode.
Når det blå lyset treffer fosforbelegget, som ligger som en halvkule over den flate dioden, omdannes en del av lyset til lys med høyere bølgelengde.
Til sammen gir det blå direktelyset og det omvandlede grønne og røde lyset et frekvensområde som nærmer seg sollyset.
Utfordringen er å få den lille dråpen fosfor perfekt plassert med jevn tykkelse over selve lysdioden. Er den ikke det, blir fargegjengivelsen ujevn i området den hvite lysdioden lyser opp.
– Da vil du kunne oppleve at fargene på klærne dine varierer fra sted til sted i rommet, sier Løwø.
TEST: Philips Hue: Her kommer det smarte lyset
Næringskjede
Han sier at det er har etablert seg en slags næringskjede i LED-industrien. Det produseres et enormt antall hvite dioder, og alle blir testet for fargegjengivelse og jevnhet.
De beste koster mer å produsere og går til lyskilder med høy kvalitet. Billigere pærer, som ikke klarer de høyeste kravene, går til lavprisprodusenter.
– De skaper det lysutbyttet de skal, men fargegjengivelse og hvor jevn fargetemperatur de har i området de belyser kan variere fra lyskilde til lyskilde og ikke minst mellom serier som produseres på ulike tidspunkter, sier han.
Les også: Om noen år kommer nesten alle TV-er, nettbrett og lyspærer med OLED-skjermer
Mer oversiktlig marked
– Kravene fra EU til at pærer merkes med lysutbytte, det vil si lumenverdi, kelvin-verdi og Ra-indeks har gjort markedet for lyskilder mye ryddigere enn det var for noen år siden. Da LED-pærene gjorde sitt inntog var de dyre og ikke så gode som de er blitt. Samtidig har vi sett en halvering av prisene de siste par årene, sier produktsjef i Osram, Cato Johannesen.
– Nå ser vi at folk for alvor dropper halogen og sparepærer og velger LED i stedet. Utvalget av lyskilder i butikkene reflekterer denne utviklingen. Men nå tror jeg vi vil oppleve en utflating av prisene, både i forbruker- og i proffmarkedet.
Han er enig i at det vil finnes lavprisaktører som vil ligge langt under de kjente merkene, men slik vil det alltid være.
– Vi er nødt til å bruke penger på forskning og utvikling og sørge for at produktene har den ytelsen vi lover. Det er enklere for dem som kommer etter og ikke er så nøye på det, sier han.
Utformingsrevolusjon
Det at lysdioder har så lang levetid betyr at de i økende grad er bygget inn i armaturen.
Lysende takplater i 60 ganger 60 cm standardstørrelse er et eksempel på det.
– I samarbeid med et fransk selskap som er eksperter på lyddemping har Philips laget en slik lysplate som også er akustisk dempende. De har dioden montert langs kanten, og så fordeler et diffusjonsjikt lyset slik at hele platen lyser opp. Omtrent som en moderne LCD-TV er bakbelyst. Platen har et lysutbytte på 700 lumen. Det er ikke så mye, men de er beregnet på å stå sammen i grupper, og da blir det mer enn nok lys, sier Løwø.
Les også: Denne gjør alle lyspærer smarte
For de betalingsdyktige
LED-teknologien åpner helt nye muligheter som ikke var mulig med hverken glødelamper eller fluoriserende lyskilder.
Philips lager også skreddersydde lysende LED-flater på opptil 3 ganger 10 meter. Veldig avansert og veldig kostbart.
I samarbeid med et dansk selskap har de også produsert noe de kaller Luminous Textile. Det er lysende plater dekket av tekstil som gir en behagelig overflate, men de er mer dekorative enn lysende.
Tekstilflaten inneholder en rekke strenger av dioder i rødt, grønt og blått som kan adresseres individuelt slik at de enten kan lyse opp i en eller annen farge eller til og med danne en slags lavoppløselig dus video.
Den spesielle tekstilflaten lages i størrelser opptil 1,2 ganger 6 meter.
Les også:
