Ved å skape en virtuell, eller «tilsynelatende» enhet av noe, for eksempel en server, et lagringssystem eller noe annet som operativsystemet tar for «god fisk», kan man utløse en rekke fordeler:
Bedre utnyttelse av kostbar maskinvare, forenklet administrasjon, bedre sikkerhet, mindre forbruk av energi og plass og enklere tilpasning til nettskyen er bare noen av fordelene.
I tillegg løser det problemet med at brukerne vil benytte dingser som de liker og ikke de bedriften sier de skal bruke.
Les også: Super-wifi rekker mange kilometer
Ikke nytt
Virtualiseringsteknologien er eldre enn man skulle tro. Den ble utviklet av IBM på 60-tallet for å utnytte de enormt kostbare stormaskinene bedre.
Selv om stormaskinen lever i beste velgående den dag i dag, ble ikke virtualiseringen med på lasset da Windows tok av som server-operativsystem på Intel-servere på begynnelsenav 90-tallet. Her var det regelen om en server for hver applikasjon som gjaldt.
Det skulle endre seg mot slutten av tiåret da VMware flyttet ideene rundt virtualisering fra stormaskiner og overførte dem til Windows-serverne. Poenget var å skille maskinvaren fra operativsystemet med et slags «narrelag» av programvare.
Hypervisor kalles dette programvarelaget som ligger oppå den fysiske serveren, og som gjør at man kan kjøre mange operativsystemer så å si ved siden av hverandre, der hver av dem tror det snakker direkte med den fysiske serveren.
På den måten kunne hver applikasjon ha sitt eget operativsystem og samtidig være helt beskyttet fra de andre. Skulle en applikasjon krasje, ville den ikke ta med seg de andre. Dessuten kunne man enkelt flytte applikasjoner og virtuelle servere rundt, eller øke antallet servere i en fei, avhengig av behovet for kapasitet.
I dag er de aller fleste servere virtualisert. Datasentrene i nettskyen ville vært mye vanskeligere og mer kostbare å etablere uten virtualisering. Fremdeles er VMware den langt største leverandøren, men både Microsoft og Citrix utfordrer dem med hver sin hypervisor-teknologi.
I sin nylig lanserte Windows Server 2012 har Microsoft bygget inn virtualisering som standard og det kan nok gjøre at markedet vil endre seg i deres favør.
Les også: Vet du hva du risikerer ved å dele filer?
Felles lager
For at virtualisering av servere skal bli mest mulig effektiv må man kunne flytte eller opprette en mengde virtuelle servere rundt om på mange fysiske servere.
Da trenger man et felles datalagre som alle serverne kan henvende seg til. Det har gjort at fellesløsninger i form av SAN- og NAS-teknologier har vokst betydelig.
Slike lager har i sin tur også blitt virtualisert, slik at mange ulike lagerløsninger kan fremstå som et homogent lager overfor serverne.
Det forenkler både bruk og administrasjon.
.png){kind=logo}
Les også: Venter femtidobling av lagrede data
Mye å hente
Et typisk belastningstall for en server er fra 5 til 15 prosent.
Hvis serveren ikke er virtualisert. betyr det at den er dårlig utnyttet, dyr i drift og lite fleksibel.
Med virtualisering kan man redusere antall fysiske servere og øke utnyttelsen til 80 og kanskje 90 prosent.
Det er mye billigere, både i form av investeringer og drift.
Les også: Fjerner forsinkelser på nettet
Tynne klienter
En annen form for databehandling, som likevel er en form for virtualisering, er bruken av tynne klienter.
Den applikasjonen brukeren ser på skjermen kjører ikke lokalt, men på en terminalserver som kan stå på datarommet eller et aller annet sted i nettskyen.
Den mest kjente leverandøren av slike tjenester er Citrix, som har gjort det riktig godt her i landet. Ingen land i verden er så Citrix-«tette» som Norge.
Fordelen med å kjøre programvaren sentralt er enklere administrasjon, bedre sikkerhet og billigere datautstyr hos klienten.
Man kan bruke en såkalt tynn, det vil si svært forenklet klient, eller en gammel pc. Ytelsen er det serveren som tar seg av.
Les også: Ny superdisk om to år
OS-strømming
En annen variant av dette er å bruke en vanlig pc, men la operativsystemet være på serveren i stedet for på pc-en.
Man starter altså pc-en over nettverket fra en såkalt imagefil på serveren, i stedet for en som ligger på den lokale harddisken. Prosessorkraften på pc-en brukes til å kverne data.
Dette er en form for desktop-virtualisering, men som ikke krever en hypervisor. Det betyr at man trenger en ganske så god nettforbindelse og det er i praksis forbeholdt bruk på lokalnett, men det byr på mange fordeler.
All databehandling skjer lokalt på pc-en, men operativsystemet administreres sentralt på serveren. Hver gang brukeren logger på får man alltid siste og mest oppgraderte utgave av systemet.
Det forenkler pc-administrasjonen betydelig.
Les også: Ny plattform skal lagre alt
BYOD endrer klienten
BYOD – Bring Your Own Device er svært populært for tiden.
Brukerne vil bruke sine private bærbare datamaskiner, nettbrett og telefoner i jobben.
For noen år siden ville det vært strengt forbudt hos mange selskaper, men virtualiseringsteknologi har åpnet muligheten.
Mange ser dette som den viktigste it-trenden det neste tiåret.
Les også: Sier ja til private dingser på jobben
I nettleseren
Det som utløser mulighetene er et par viktige trender.
Den ene er når man kjører applikasjonene i nettskyen via en nettleser.
'Da er man ikke avhengig av et spesielt operativsystem. Mac-er, nettbrett med iOS og Android, og for den saks skyld mobiltelefoner, kan gjøre jobben man før trengte en pc til.
Dette er en form for moderne terminaler hvor brukeren oppnår fleksibilitet og it-avdelingen oppnår sentral kontroll.
Les også: Spår harddisker på 150 TB
Virtuell infrastruktur
Den andre BYOD-trenden drives av utviklingen mot neste generasjon av virtualisering av de arbeidsflatene vi bruker.
VDI – Virtual Desktop Infrastructure – er en teknologi som får stadig større utbredelse i næringslivet.
I likhet med en tradisjonell terminalserver sentraliserer VDI databehandlingen i bedriftens datasenter.
Men i motsetning til terminalservere gir VDI sluttbrukeren et helt eget Windows 7-operativsystem. Det skjer ved at operativsystemet til brukerens pc kjøres på sentrale hypervisorer i datarommet.
Ikke ulikt metoden som benyttes når serverne virtualiseres. De store fordelene er at det forenkler pc-administrasjonen for it-avdelingen og gir sluttbrukeren økt fleksibilitet.
VDI gir brukeren tilgang til sin virtuelle pc fra sin egen prefererte dings. Gjerne en Mac på hjemmekontoret, pc på kontoret eller nettbrett på reise.
Uavhengig av fysisk klient vil brukeren få tilgang til sin personlige pc som «lever» virtuelt på serveren i et datarom.
Alt som kreves av brukerens lokale klient er at det er installert en app, ofte kalt agent, som gir pålogging mot det sentrale systemet over internett.
Les også: Lag din egen nettsky
På pc-en
Noe som ikke kan karakteriseres som BYOD, men som kan minne litt om det, er virtualisering av selve klientmaskinen.
Dette er ny teknologi hvor man legger en hypervisor lokalt på egen pc. Citrix’ XenClient er et eksempel på dette. Med slik programvare kan man installere to eller flere Windows operativsystemer oppå den lokal hypervisoren.
De kan kjøres helt adskilte og kan være av ulike generasjoner. For eksempel Windows XP og Windows 7.
En typisk bruker får en pc med en slik hypervisor på jobben, hvor bedriftens operativsystem og programmer kjører. Dette gir muligheten til å installere et privat operativsystem «ved siden av» bedriftens, slik at man i praksis får to pc-er i en.
Dermed kan man kjøre jobbapplikasjonene helt separert fra den private delen av maskinen. Skulle den ene bli infisert av en trojaner vil ikke det påvirke den andre.
Siden de virtuelle maskinene snakker direkte med pc-ens maskinvare gjennom hypervisor-laget blir ytelsen den samme som med et tradisjonelt lokalt installert operativsystem.
Kilde: Løsningsarkitekt i Dell, Stig Knutsen
Les også:
De 10 viktigste trendene i 2012
Berøring, bevegelighet og alt-i-ett
